Daniel 10:19
Han sa: Du høyt elskede mann, frykt ikke. Fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk. Da han talte til meg, fikk jeg ny styrke og sa: La min herre tale, for du har styrket meg.
Han sa: Du høyt elskede mann, frykt ikke. Fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk. Da han talte til meg, fikk jeg ny styrke og sa: La min herre tale, for du har styrket meg.
og han sa: Du høyt elskede mann, frykt ikke. Fred være med deg! Vær sterk, ja, vær sterk! Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: La min herre tale, for du har styrket meg.
Han sa: Frykt ikke, du som er høyt elsket! Fred være med deg! Vær sterk, ja, vær sterk! Mens han talte med meg, fikk jeg ny styrke og sa: Tal, herre, for du har styrket meg.
Han sa: Frykt ikke, du høyt elskede! Fred være med deg. Vær sterk, ja, vær sterk! Da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: Tal, min herre, for du har styrket meg.
Han sa: 'Frykt ikke, du mann høyt elsket! Fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk! Da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: 'La min herre tale, for du har styrket meg.'
Og han sa: "Frykt ikke, du høyt elskede mann; fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk!" Og da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: "La min herre tale, for du har styrket meg."
Og sa: O mann høyt elsket, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk. Og da han hadde talt til meg, ble jeg styrket, og jeg sa: La min herre tale; for du har styrket meg.
Han sa: 'Vet du hvorfor jeg kom til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia, og når jeg drar ut, skal fyrsten av Grekenland komme.
Han sa: "Frykt ikke, høyt elskede mann, fred være med deg, vær sterk, vær sterk!" Og da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: "La min herre tale, for du har styrket meg."
Og sa: «Du som er høyt elsket, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk.» Og da han talte til meg, ble jeg styrket, og sa: «La min herre tale, for du har styrket meg.»
Han sa: «O høyt elskede mann, frykt ikke; fred være med deg, vær sterk – ja, vær virkelig sterk.» Og da han hadde talt til meg, ble jeg styrket og sa: «Tal, min herre, for du har gitt meg ny kraft.»
Og sa: «Du som er høyt elsket, frykt ikke: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk.» Og da han talte til meg, ble jeg styrket, og sa: «La min herre tale, for du har styrket meg.»
Og han sa: 'Vær ikke redd, høyt elskede mann. Fred være med deg! Vær sterk, ja, vær sterk!' Ved hans ord ble jeg styrket og sa: 'La min herre tale, for du har styrket meg.'
He said, 'Do not be afraid, you who are highly esteemed. Peace to you; be strong now, be strong.' When he spoke to me, I was strengthened and said, 'Let my lord speak, for you have given me strength.'
Han sa: 'Frykt ikke, du høyt elskede, fred være med deg. Vær sterk, ja, vær sterk!' Da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: 'Talen, herre, for du har styrket meg.'
Og han sagde: Veed du, hvorfor jeg er kommen til dig? dog nu maa jeg vende tilbage til at stride imod Fyrsten i Persien, og naar jeg drager ud, see, saa skal Grækenlands Fyrste komme.
And said, O man greatly beloved, fear not; peace be to you, be strong, yea, be strong. And when he had spoken to me, I was strengthened, and said, Let my lord speak, for you have strengthened me.
And said, O man greatly beloved, fear not: peace be unto thee, be strong, yea, be strong. And when he had spoken unto me, I was strengthened, and said, Let my lord speak; for thou hast strengthened me.
Han sa: "Du høyt elskede mann, vær ikke redd: fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk." Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: "La min herre tale, for du har styrket meg."
Han sa: Frykt ikke, du høyt elskede mann, fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk. Da han talte til meg, fikk jeg styrke og sa: Tal, min herre, for du har styrket meg.
Han sa: «Du høyt elskede mann, frykt ikke, fred være med deg, vær sterk, vær sterk.» Da han talte til meg, ble jeg styrket og sa: «La min herre tale, for du har styrket meg.»
Da sa han: Det er klart for deg hvorfor jeg har kommet til deg. Nå vil jeg gi deg en beretning om det som er skrevet i sannhetens skrifter.
And he said,{H559} O man{H376} greatly beloved,{H2532} fear{H3372} not: peace{H7965} be unto thee, be strong,{H2388} yea, be strong.{H2388} And when he spake{H1696} unto me, I was strengthened,{H2388} and said,{H559} Let my lord{H113} speak;{H1696} for thou hast strengthened{H2388} me.
And said{H559}{(H8799)}, O man{H376} greatly beloved{H2532}, fear{H3372}{(H8799)} not: peace{H7965} be unto thee, be strong{H2388}{(H8798)}, yea, be strong{H2388}{(H8798)}. And when he had spoken{H1696}{(H8763)} unto me, I was strengthened{H2388}{(H8694)}, and said{H559}{(H8799)}, Let my lord{H113} speak{H1696}{(H8762)}; for thou hast strengthened{H2388}{(H8765)} me.
sayenge: O thou man so wel beloued, feare not: be content, take a good herte vnto the, and be stronge. So when he had spoken vnto me, I recouered, & sayde: Speake on my lorde, for thou hast refre?shed me.
And said, O man, greatly beloued, feare not: peace be vnto thee: be strong and of good courage; when he had spoken vnto me, I was strengthened, and saide, Let my Lord speake: for thou hast strengthened me.
And saide, O man greatly beloued feare not, peace be vnto thee, be strong and of good courage. So when he had spoken vnto me, I was strengthened and saide, Speake on my Lorde: for thou hast strengthened me.
And said, O man greatly beloved, fear not: peace [be] unto thee, be strong, yea, be strong. And when he had spoken unto me, I was strengthened, and said, Let my lord speak; for thou hast strengthened me.
He said, "Greatly beloved man, don't be afraid: peace be to you, be strong, yes, be strong." When he spoke to me, I was strengthened, and said, "Let my lord speak; for you have strengthened me."
and he saith: Do not fear, O man greatly desired, peace to thee, be strong, yea, be strong; and when he speaketh with me, I have strengthened myself, and I say, Let my lord speak, for thou hast strengthened me.
And he said, O man greatly beloved, fear not: peace be unto thee, be strong, yea, be strong. And when he spake unto me, I was strengthened, and said, Let my lord speak; for thou hast strengthened me.
And he said, O man greatly beloved, fear not: peace be unto thee, be strong, yea, be strong. And when he spake unto me, I was strengthened, and said, Let my lord speak; for thou hast strengthened me.
Then he said, It is clear to you why I have come to you. And now I will give you an account of what is recorded in the true writings:
He said, "Greatly beloved man, don't be afraid: peace be to you, be strong, yes, be strong." When he spoke to me, I was strengthened, and said, "Let my lord speak; for you have strengthened me."
He said to me,“Don’t be afraid, you who are valued. Peace be to you! Be strong! Be really strong!” When he spoke to me, I was strengthened. I said,“Sir, you may speak now, for you have given me strength.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet, for mennene som var med meg så det ikke. En stor frykt kom over dem, og de flyktet for å gjemme seg.
8 Så jeg ble alene igjen og var vitne til dette store synet. Ingen kraft ble igjen i meg, min styrke svant hen, og jeg hadde ingen kraft igjen.
9 Allikevel hørte jeg lyden av ordene hans, og da jeg hørte den, falt jeg inn i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10 Men se, en hånd rørte ved meg, og satte meg på knærne og hendene.
11 Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og reis deg opp! For nå er jeg sendt til deg. Da han talte til meg, sto jeg skjelvendes.
12 Han sa til meg: Frykt ikke, Daniel, for fra den dagen du satte ditt hjerte til å forstå og ydmyket deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
13 Men fyrstene i Persia motstod meg i tjueen dager. Da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, for å hjelpe meg, og jeg ble igjen der hos kongene i Persia.
14 Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse om hva som vil hende ditt folk i de siste dager, for dette synet gjelder mange dager fremover.
15 Da han talte slik til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16 Se, en som lignet et menneske berørte mine lepper, da åpnet jeg min munn og talte, og sa til han som sto foran meg: Min herre, på grunn av synet har jeg blitt grepet av sorg, og jeg har ingen kraft igjen.
17 Hvordan kan denne herrens tjener tale med denne herre? For meg er det ingen styrke igjen, heller ikke noen pust i meg.
18 Da kom en som så ut som et menneske igjen og rørte ved meg, og styrket meg.
20 Så sa han: Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten i Persia. Når jeg går, vil fyrsten av Hellas komme.
21 Men jeg vil vise deg det som er skrevet i sannhetens bok. Ingen støtter meg i dette unntatt Mikael, din fyrste.
21 ja, mens jeg ennå talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, som fløy raskt og rørte ved meg omtrent ved tiden for kveldsofferet.
22 Han informerte meg, og talte med meg, og sa: Å, Daniel, nå er jeg kommet fram for å gi deg innsikt og forståelse.
23 Ved begynnelsen av dine bønnfallinger kom det et bud, og jeg er kommet for å fortelle deg: for du er høyt elsket; forstå derfor saken og gi akt på synet.
15 Da skjedde det, mens jeg, jeg Daniel, hadde sett visjonen, og forsøkte å forstå den, at det plutselig sto en som hadde utseendet som en mann foran meg.
16 Jeg hørte en manns røst mellom elvebreddene i Ulai, som kalte og sa: «Gabriel, forklar denne mannen visjonen.»
17 Så kom han nær der jeg sto, og da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt, men han sa til meg: «Forstå, du menneskesønn, at denne visjonen gjelder tiden for slutten.»
18 Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden, men han rørte meg og satte meg oppreist.
19 Han sa: «Se, jeg vil gjøre deg kjent med hva som skal skje i den siste del av vreden, for slutten skal komme på det fastsatte tidspunkt.»
28 Og har vist meg barmhjertighet foran kongen, hans rådgivere, og alle kongens mektige fyrster. Og jeg ble styrket fordi Herrens hånd var over meg, og jeg samlet lederne fra Israel til å dra opp med meg.
1 I det første året av Darius, mederen, sto jeg for å styrke og støtte ham.
12 Og Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger.
10 Frykt ikke, for jeg er med deg; bli ikke forskrekket, for jeg er din Gud. Jeg vil styrke deg, ja, jeg vil hjelpe deg; ja, jeg vil holde deg oppe med min rettferdighets høyre hånd.
8 Til slutt kom Daniel inn for meg, han som har fått navnet Belteshassar etter navnet på min gud, og som har de hellige guders ånd i seg. Jeg fortalte drømmen til ham, og sa,
9 Belteshassar, mester over magikerne, fordi jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og ingen hemmelighet er for vanskelig for deg, fortell meg drømmens visjoner jeg har sett, og dens tolkning.
10 Dronningen kom nå inn i gjestebudshallen på grunn av kongens og stormennenes ord. Dronningen talte og sa: Å kongen, leve evig! La ikke dine tanker skremme deg eller la ansiktet ditt forandre seg.
37 Du, kong, er en konge over konger: for himmelens Gud har gitt deg rike, makt, styrke, og ære.
43 Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
9 For alle sammen forsøkte å gjøre oss redde ved å si: Deres hender vil bli svake fra arbeidet, slik at det ikke blir fullført. Nå derfor, Gud, styrk mine hender.
22 det er du, konge, som er vokst og blitt sterk. Din storhet har vokst og når til himmelen, og ditt herredømme går til jordens ende.
19 Engelen svarte og sa til ham: Jeg er Gabriel, som står framfor Gud, og jeg er sendt for å tale til deg og for å bringe deg dette glade budskap.
1 I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, som ble kalt Beltesassar. Åpenbaringen var sann, men det skulle ta lang tid før den skjedde. Han forstod åpenbaringen og hadde innsikt i synet.
15 Jeg, Daniel, var opprørt i min ånd i kroppen, og synene i mitt hode skremte meg.
16 Jeg nærmet meg en av dem som stod der og spurte ham hva alt dette skulle bety. Så fortalte han meg og ga meg en forklaring på disse tingene.
1 Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp, så vil jeg tale til deg.
13 Og Herren svarte engelen som talte med meg med gode og trøstende ord.
23 Men Herren sa til ham: Fred være med deg, frykt ikke; du skal ikke dø.
19 Så ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da velsignet Daniel himmelens Gud.
24 Dette er tolkningen, konge, og dette er den Høyestes beslutning, som har kommet over min herre, kongen:
19 Da ble Daniel, som var kalt Belteshassar, forundret i en stund, og tankene hans vakte uro. Kongen talte og sa: Belteshassar, la ikke drømmen eller dens tolkning uroe deg. Belteshassar svarte og sa: Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og tolkningen dine fiender.
6 Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skremte ham, slik at hoftene hans ristet og knærne slo mot hverandre.
2 Da spurte kongen meg: Hvorfor er du trist i ansiktet, når du ikke er syk? Dette kan ikke være annet enn hjertesorg. Da ble jeg veldig redd.
5 løftet jeg blikket og så, og se, en mann kledd i lin med hoftene belte av fint gull fra Ufas.
23 Jeg takker og priser deg, du mine fedres Gud, som har gitt meg visdom og styrke, og har gjort kjent for meg nå det vi har bedt om fra deg, for du har gjort kjent for oss kongens sak.
22 Og Herrens hånd var der over meg, og han sa til meg: Reis deg, gå ut på sletten, så vil jeg der tale med deg.
8 Frykt ikke for dem; for jeg er med deg for å redde deg, sier Herren.