Daniel 8:18
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden, men han rørte meg og satte meg oppreist.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden, men han rørte meg og satte meg oppreist.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp.
Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
Mens han talte med meg, sank jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
Mens han talte til meg, lå jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg stod.
Mens han talte med meg, ble jeg tung av søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp der jeg stod.
Og mens han talte med meg, lå jeg i en dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han berørte meg og løftet meg opp.
Mens han snakket til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og fikk meg til å stå opp.
Mens han talte til meg, var jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og reiste meg opp til min plass.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet ned mot jorden, men han rørte ved meg og reiste meg opp.
Mens han talte med meg, lå jeg i dyp søvn med ansiktet vendt mot bakken; men han tok meg til seg og reiste meg opp.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet ned mot jorden, men han rørte ved meg og reiste meg opp.
Mens han talte med meg, falt jeg bevisstløs til jorden med ansiktet ned. Men han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
While he was speaking to me, I fell into a deep sleep, with my face to the ground. Then he touched me and raised me to my feet.
Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken, men han rørte borti meg og reiste meg opp til der jeg sto.
Og der han talede med mig, faldt jeg i en dyb Søvn paa mit Ansigt til Jorden; da rørte han ved mig og kom mig til at staae paa mit Sted.
Now as he was speaking with me, I was in a deep sleep on my face toward the ground: but he touched me, and set me upright.
Now as he was speaking with me, I was in a deep sleep on my face toward the ground: but he touched me, and set me upright.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden; men han rørte ved meg og satte meg oppreist.
Mens han talte til meg, falt jeg ned i en dyp søvn med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg og stilte meg opp der jeg stod.
Mens han talte med meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden; men han rørte ved meg og satte meg opprett.
Mens han talte til meg, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot jorden: men han rørte ved meg og reiste meg opp til å stå der jeg var.
Now as he was speakynge vnto me, I waxed faynte, so that I suncke downe to the grounde. But he toke holde vpon me, and set me vp agayne,
Nowe as he was speaking vnto me, I being a sleepe fell on my face to the ground: but he touched me, and set me vp in my place.
Now as he was speaking vnto me, I fell in a slumber vpon my face to the grounde: but he touched me, and set me vp in my place.
Now as he was speaking with me, I was in a deep sleep on my face toward the ground: but he touched me, and set me upright.
Now as he was speaking with me, I fell into a deep sleep with my face toward the ground; but he touched me, and set me upright.
And in his speaking with me, I have been in a trance on my face, on the earth; and he cometh against me, and causeth me to stand on my station,
Now as he was speaking with me, I fell into a deep sleep with my face toward the ground; but he touched me, and set me upright.
Now as he was speaking with me, I fell into a deep sleep with my face toward the ground; but he touched me, and set me upright.
Now while he was talking to me, I went into a deep sleep with my face to the earth: but touching me, he put me on my feet where I had been.
Now as he was speaking with me, I fell into a deep sleep with my face toward the ground; but he touched me, and set me upright.
As he spoke with me, I fell into a trance with my face to the ground. But he touched me and stood me upright.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Han svarte meg: «To tusen tre hundre kvelder og morgener; så skal helligdommen bli renset.»
15Da skjedde det, mens jeg, jeg Daniel, hadde sett visjonen, og forsøkte å forstå den, at det plutselig sto en som hadde utseendet som en mann foran meg.
16Jeg hørte en manns røst mellom elvebreddene i Ulai, som kalte og sa: «Gabriel, forklar denne mannen visjonen.»
17Så kom han nær der jeg sto, og da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt, men han sa til meg: «Forstå, du menneskesønn, at denne visjonen gjelder tiden for slutten.»
8Så jeg ble alene igjen og var vitne til dette store synet. Ingen kraft ble igjen i meg, min styrke svant hen, og jeg hadde ingen kraft igjen.
9Allikevel hørte jeg lyden av ordene hans, og da jeg hørte den, falt jeg inn i en dyp søvn med ansiktet mot jorden.
10Men se, en hånd rørte ved meg, og satte meg på knærne og hendene.
11Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg og reis deg opp! For nå er jeg sendt til deg. Da han talte til meg, sto jeg skjelvendes.
14Nå er jeg kommet for å gi deg forståelse om hva som vil hende ditt folk i de siste dager, for dette synet gjelder mange dager fremover.
15Da han talte slik til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og ble stum.
16Se, en som lignet et menneske berørte mine lepper, da åpnet jeg min munn og talte, og sa til han som sto foran meg: Min herre, på grunn av synet har jeg blitt grepet av sorg, og jeg har ingen kraft igjen.
17Hvordan kan denne herrens tjener tale med denne herre? For meg er det ingen styrke igjen, heller ikke noen pust i meg.
18Da kom en som så ut som et menneske igjen og rørte ved meg, og styrket meg.
19Han sa: Du høyt elskede mann, frykt ikke. Fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk. Da han talte til meg, fikk jeg ny styrke og sa: La min herre tale, for du har styrket meg.
1Og han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp, så vil jeg tale til deg.
2Og ånden kom inn i meg da han talte til meg, og satte meg på føttene, så jeg hørte ham som talte til meg.
1Engelen som tidligere hadde snakket med meg, kom tilbake og vekket meg, som når en mann blir vekket fra søvnen.
22Og Herrens hånd var der over meg, og han sa til meg: Reis deg, gå ut på sletten, så vil jeg der tale med deg.
23Så reiste jeg meg og gikk ut på sletten, og se, Herrens herlighet sto der, som den herlighet jeg så ved Kebar-elven: og jeg kastet meg ned på mitt ansikt.
24Så trådte ånden inn i meg, reiste meg opp på føttene mine, og talte med meg, og sa til meg: Gå, lukk deg inne i ditt hus.
3Og han strakte ut det som så ut som en hånd og tok meg i en lokk av håret, og Ånden løftet meg opp mellom jorden og himmelen og førte meg i Guds syner til Jerusalem, til porten i den indre forgården som vender mot nord, der hvor bildet av sjalusi stod, som vekker sjalusi.
4Og se, der var Herrens herlighet, Israels Gud, ifølge det syn jeg hadde sett på sletten.
3Og det var som den synet jeg så, det synet jeg så da jeg kom for å ødelegge byen; og synene var som det synet jeg så ved elven Kebar; og jeg falt på mitt ansikt.
19Han sa: «Se, jeg vil gjøre deg kjent med hva som skal skje i den siste del av vreden, for slutten skal komme på det fastsatte tidspunkt.»
27Og jeg, Daniel, ble svak og var syk flere dager; etterpå reiste jeg meg og gjorde kongens arbeid. Jeg var forbløffet over synet, men ingen forstod det.
6Og jeg hørte ham tale til meg fra huset mens mannen stod ved siden av meg.
13Jeg så i synene av hodet mitt på mitt leie, og se, en vokter, en hellig, kom ned fra himmelen.
21ja, mens jeg ennå talte i bønn, kom mannen Gabriel, som jeg hadde sett i synet i begynnelsen, som fløy raskt og rørte ved meg omtrent ved tiden for kveldsofferet.
22Han informerte meg, og talte med meg, og sa: Å, Daniel, nå er jeg kommet fram for å gi deg innsikt og forståelse.
16Jeg nærmet meg en av dem som stod der og spurte ham hva alt dette skulle bety. Så fortalte han meg og ga meg en forklaring på disse tingene.
2I Guds visjoner førte han meg til Israels land, og satte meg på et veldig høyt fjell, hvor det på sydsiden var som en bys form.
1Herrens hånd var over meg, og han førte meg ut i Herrens ånd og satte meg ned midt i en dal som var full av bein.
24Etterpå tok Ånden meg opp, og i et syn ved Guds Ånd førte han meg til Kaldea, til de bortførte. Så forsvant synet jeg hadde sett fra meg.
15Da gikk en ånd forbi ansiktet mitt; hårene på kroppen reiste seg.
16Den sto stille, men jeg kunne ikke kjenne dens form: et bilde var foran mine øyne, det var stille, og jeg hørte en stemme som sa:
5løftet jeg blikket og så, og se, en mann kledd i lin med hoftene belte av fint gull fra Ufas.
9Og da jeg så, se, da var det en hånd som ble rakt fram til meg, og se, den holdt en bokrull.
1Det skjedde i det sjette året, i den sjette måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg satt i mitt hus og Judas eldste satt foran meg, at Herrens hånd kom over meg der.
8Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Da sa jeg: Å, min Herre, hva skal enden på disse ting være?
16Han som hørte Guds ord, som kjenner Den Høyestes viten, som så Den Allmektiges syn, som falt i transe, men hadde åpne øyne.
8Om morgenen kom Herrens ord til meg:
28Som utseendet av regnbuen i skyen på en regnværsdag, slik var utseendet på den lyse glansen rundt. Dette var utseendet til liknelsen på Herrens herlighet. Da jeg så den, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte en stemme som talte.
14Så løftet ånden meg opp og tok meg bort, og jeg gikk med bitterhet i min ånd; men Herrens hånd var sterk over meg.
8Igjen kom Herrens ord til meg og sa:
4Og mannen sa til meg: Menneskesønn, se med dine øyne, hør med dine ører, og legg merke til alt jeg skal vise deg; for du er blitt brakt hit for at jeg skal vise deg dette: Fortell alt du ser til Israels hus.
1Herrens ord kom til meg, og sa,
26Etter dette våknet jeg og så; og min søvn var søt for meg.
10Og slik var synene i hodet mitt mens jeg lå på leiet: Jeg så, og se, et tre sto midt på jorden, og høyden var stor.
1I det tredje året av kong Belsasars regjering kom det en visjon til meg, meg Daniel, etter den som først viste seg for meg.
8Jeg, Johannes, så og hørte alt dette. Da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe ved føttene til engelen som viste meg dette.