5 Mosebok 1:46

KJV 1769 norsk

Så ble dere boende i Kadesj i mange dager, i den tiden dere bodde der.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 20:1 : 1 Deretter kom Israels barn, hele menigheten, til ørkenen Sin i den første måneden. Folket slo seg ned i Kadesh, og der døde Miriam og ble gravlagt.
  • 4 Mos 20:22 : 22 Israels barn, hele menigheten, dro fra Kadesh til fjellet Hor.
  • Dom 11:16-17 : 16 Men da Israel kom opp fra Egypt, vandret de gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesh. 17 Israel sendte budbringere til kongen av Edom og ba om å få passere gjennom hans land, men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også til kongen av Moab, men han ville heller ikke tillate det, så Israel ble værende i Kadesh.
  • 4 Mos 14:25 : 25 (Nå bodde amalekittene og kanaaneerne i dalen.) I morgen skal dere snu og dra ut i ørkenen mot Rødehavet.
  • 4 Mos 14:34 : 34 Som dagenes antall dere utforsket landet, førti dager, slik skal dere bære på deres misgjerninger førti år, en dag for hvert år, og dere skal vite hva det vil si å vende tilbake fra meg.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 45Og dere vendte tilbake og gråt foran Herren, men Herren ville ikke høre deres røst eller lytte til dere.

  • 2(Det er elleve dagers reise fra Horeb via Seir-fjellene til Kadesj-Barnea.)

  • 14Og perioden fra vi kom fra Kadesj-Barnea til vi krysset bekken Sered, var trettiåtte år, frem til hele generasjonen av stridsmenn var borte fra leiren, slik Herren hadde sverget til dem.

  • 72%

    32Men deres egne døde kropper skal falle i denne ørkenen.

    33Og barna deres skal være gjetere i ørkenen i førti år, og lide for deres utroskap, inntil deres kropper er fullstendig oppbrukt i ørkenen.

    34Som dagenes antall dere utforsket landet, førti dager, slik skal dere bære på deres misgjerninger førti år, en dag for hvert år, og dere skal vite hva det vil si å vende tilbake fra meg.

  • 19Og da vi dro fra Horeb, gikk vi gjennom hele den store og fryktelige ødemarken, som dere så, langs veien mot amorittenes fjell, slik Herren vår Gud hadde befalt oss; og vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 71%

    19Og når skyen hvilte lenge over tabernaklet mange dager, da holdt Israels barn Herrens befaling og dro ikke videre.

    20Og slik var det, når skyen var over tabernaklet i få dager; etter Herrens befaling ble de i teltene, og etter Herrens befaling dro de videre.

  • 3Dere har ikke forlatt deres brødre i disse mange dager, men har tatt vare på det Herren deres Gud har befalt.

  • 6Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.

  • 22Enten det var to dager, en måned eller et år, at skyen hvilte over tabernaklet og ble der, ble Israels barn i teltene og dro ikke videre: men når den løftet seg, dro de videre.

  • 8Slik gjorde deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.

  • 69%

    31Og i ødemarken, hvor du har sett hvordan Herren din Gud bar deg, som en mann som bærer sin sønn, på hele den veien dere gikk til dere kom til dette stedet.

    32Men i denne saken trodde dere likevel ikke på Herren deres Gud,

    33som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne sette opp teltene deres, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

    34Og Herren hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget, og sa:

  • 5og hva han gjorde med dere i ørkenen, inntil dere kom til dette stedet;

  • 4Klærne dine ble ikke utslitt på deg, og føttene dine hovnet ikke opp i disse førti årene.

  • 69%

    1Da snudde vi og dro på vår vandring gjennom ørkenen via Rødehavets vei, slik Herren hadde befalt meg. Vi omringet fjellet Seir i mange dager.

    2Og Herren talte til meg og sa,

  • 69%

    16Men da Israel kom opp fra Egypt, vandret de gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesh.

    17Israel sendte budbringere til kongen av Edom og ba om å få passere gjennom hans land, men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også til kongen av Moab, men han ville heller ikke tillate det, så Israel ble værende i Kadesh.

  • 10Og jeg ble på fjellet, som den første gangen, i førti dager og førti netter; og Herren lyttet til meg også den gangen, og Herren ville ikke ødelegge dere.

  • 69%

    22Ved Tabera, ved Massa, og ved Kibrot-Hattaava, provoserte dere også Herren.

    23Da Herren sendte dere fra Kades-Barnea og sa, 'Gå opp og ta landet i besittelse som jeg har gitt dere,' gjorde dere opprør mot Herrens bud, deres Gud, dere trodde ham ikke og lyttet ikke til hans stemme.

    24Dere har vært opprørske mot Herren fra den dagen jeg kjente dere.

    25Så jeg falt på ny ned for Herren i førti dager og førti netter; for Herren hadde sagt at han ville ødelegge dere.

  • 36De flyttet fra Etsjon-Gaber og slo leir i Zin-ørkenen, som er Kadesj.

  • 21I førti år sørget du for dem i ørkenen, så de ikke manglet noe; deres klær ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.

  • 34Og Abraham bodde som fremmed i filistrenes land i mange dager.

  • 51Fordi dere forbrøt dere mot meg blant Israels barn ved Meriba-Kadesh-vannet, i ørkenen Zin; fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 29Så ble vi værende i dalen like ved Bet-Peor.

  • 40Men dere, vend dere og begi dere ut på reisen igjen inn i ødemarken, på veien til Rødehavet.

  • 16Da Jeremia kom ned til cellen i fangehullet, ble han der lenge.

  • 18I omtrent førti år viste han tålmodighet med dem i ørkenen.

  • 26Men dere ville ikke gå opp, men gjorde opprør mot Herrens, deres Guds, befaling.

  • 2Og du skal huske hele veien Herren din Gud har ledet deg disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, for å kjenne hjertet ditt, om du ville holde hans bud eller ikke.

  • 5Jeg har ledet dere i førti år i ørkenen: klærne har ikke blitt utslitte på dere, og skoene har ikke blitt utslitte på føttene deres.

  • 16For dere vet hvordan vi bodde i Egypt og hvordan vi dro gjennom nasjonene dere passerte.

  • 30Men du var tålmodig med dem i mange år og vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre. Derfor ga du dem i folkenes hånd.

  • 7Da de ropte til Herren, satte han mørke mellom dere og egypterne, og han førte sjøen over dem og dekket dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt, og dere bodde i ørkenen lenge.

  • 35Så lenge det ligger øde, skal det hvile, fordi det ikke hvilte på deres sabbater da dere bodde der.

  • 25Så vendte de tilbake etter førti dager, etter å ha utforsket landet.

  • 6For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til alle folkene, stridsmennene som kom ut av Egypt, var utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet, som Herren hadde sverget å gi til deres fedre, et land som flyter med melk og honning.

  • 43Så jeg talte til dere; men dere ville ikke høre, men trosset Herrens befaling, og dro oppover fjellene med hovmod.

  • 21for at deres dager og dagen til barna deres i det landet som Herren sverget til deres fedre å gi dem, skal bli mange, slik som himlenes dager over jorden.

  • 35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land; de spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.

  • 33Dere skal ikke forlate inngangen til oppenbaringsteltet i syv dager, til deres vigslingstid er fullført; for i syv dager skal dere vigsles.

  • 13Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet, heller ikke adlyde Herrens, deres Guds, røst,