5 Mosebok 21:8
Vær nådig, Herre, overfor ditt folk Israel som du har løskjøpt, og legg ikke uskyldig blod til dine israeliters ansvar.' Og blodet skal bli tilgitt dem.
Vær nådig, Herre, overfor ditt folk Israel som du har løskjøpt, og legg ikke uskyldig blod til dine israeliters ansvar.' Og blodet skal bli tilgitt dem.
Vær nådig, Herre, mot ditt folk Israel, som du har løst ut, og tilregn ikke ditt folk Israel uskyldig blod. Så skal blodskylden bli tilgitt dem.
Gjør soning for ditt folk Israel, som du har fridd ut, Herre! La ikke uskyldig blod komme i ditt folk Israels midte! Så skal skyld for blod bli sonet for dem.
Herre, gjør soning for ditt folk Israel, som du har forløst, og la ikke uskyldig blod komme midt iblant ditt folk Israel! Så blir blodskylden sonet for dem.
Tilgi ditt folk Israel, som du har gjenløst, Herre, la ikke skyld for uskyldig blod være blant ditt folk Israel.' Dermed skal skyld for blodet borttas fra dem.
Vær nådig, Herre, overfor ditt folk Israel, som du har løskjøpt, og regn ikke skyld for uskyldig blod blant ditt folk Israel. Og blodet skal bli tilgitt dem.
Vær barmhjertig, Herre, mot ditt folk Israel, som du har fridt, og legg ikke uskyldig blod til last for ditt folk. Blodet skal bli dem tilgitt.
Forson ditt folk Israel, som du, Herre, har forløst, og legg ikke uskyldig blod til belastning midt blant folket ditt Israel, så skal blodet bli sonet for dem.
Tilgi ditt folk Israel, som du har løskjøpt, Herre, og tilregn ikke uskyldig blod i ditt folks Israel midte.» Da vil blodet bli tilgitt dem.
Vær nådig, Herre, mot ditt folk Israel, som du har forløst, og legg ikke uskyldig blod på ditt folk Israels regning. Og blodet skal bli tilgitt dem.
Vær barmhjertig, HERRE, mot ditt folk Israel, som du har forlosa, og la ikke uskyldig blod pålegges ditt folk. Blodet skal bli tilgitt dem.
Vær nådig, Herre, mot ditt folk Israel, som du har forløst, og legg ikke uskyldig blod på ditt folk Israels regning. Og blodet skal bli tilgitt dem.
Herre, tilgi ditt folk Israel, som du har forløst, og la ikke uskyldig blod komme over ditt folk Israel.' Slik skal skylden for blodet bli sonet for dem.
LORD, make atonement for Your people Israel, whom You have redeemed, and do not hold the guilt of innocent blood against Your people Israel.’ And the bloodshed will be atoned for.
Herre, gi ditt folk Israel, som du har forløst, soning, og la ikke uskyldig blod komme blant ditt folk Israel.» Og blodet vil bli sonet for dem.
Forson dit Folk Israel, som du, Herre, haver forløst, og læg ikke uskyldigt Blod midt iblandt dit Folk Israel; saa bliver Blodet forsonet for dem.
Be merciful, O LORD, to Your people Israel, whom You have redeemed, and do not place innocent blood upon Your people of Israel's charge. And the blood shall be forgiven them.
Be merciful, O LORD, unto thy people Israel, whom thou hast redeemed, and lay not innocent blood unto thy people of Israel's charge. And the blood shall be forgiven them.
Tilgi, Herre, ditt folk Israel, som du har forløst, og la ikke uskyldig blod bli blant ditt folk Israel. Da skal blodet være tilgitt dem.
Herren, gi tilgivelse til ditt folk Israel, som du har forløst, og la ikke uskyldig blod hvile midt iblant ditt folk Israel, og blodet skal være tilgitt dem.
Tilgi, Herre, ditt folk Israel, som du har forløst, og la ikke uskyldig blod bli i ditt folk Israels midte. Da skal blodet bli tilgitt dem.
Ha barmhjertighet, Herre, over ditt folk Israel som du har løst ut, og fjern fra ditt folk skylden for et uskyldig dødsfall. Da vil de ikke lenger være skyldige for mannens død.
Be mercifull Lord vnto thy people Israel which thou hast delyuered and put not innocent bloude vnto thy people Israel: and the bloude shalbe forgeuen th
Be mercifull (O LORDE) vnto thy people of Israel, who thou hast delyuered, laye no innocent bloude vnto thy people of Israels charge: then shall they be reconcyled from the bloude.
O Lord, be mercifull vnto thy people Israel, whom thou hast redeemed, and lay no innocent blood to the charge of thy people Israel, and the blood shalbe forgiuen them.
Be mercifull Lorde vnto thy people Israel which thou hast deliuered, and lay no innocent blood vnto thy people of Israels charge. And the blood shalbe forgeuen them.
Be merciful, O LORD, unto thy people Israel, whom thou hast redeemed, and lay not innocent blood unto thy people of Israel's charge. And the blood shall be forgiven them.
Forgive, Yahweh, your people Israel, whom you have redeemed, and don't allow innocent blood [to remain] in the midst of your people Israel. The blood shall be forgiven them.
receive atonement for Thy people Israel, whom Thou hast ransomed, O Jehovah, and suffer not innocent blood in the midst of Thy people Israel; and the blood hath been pardoned to them,
Forgive, O Jehovah, thy people Israel, whom thou hast redeemed, and suffer not innocent blood `to remain' in the midst of thy people Israel. And the blood shall be forgiven them.
Forgive, O Jehovah, thy people Israel, whom thou hast redeemed, and suffer not innocent blood [to remain] in the midst of thy people Israel. And the blood shall be forgiven them.
Have mercy, O Lord, on your people Israel whom you have made free, and take away from your people the crime of a death without cause. Then they will no longer be responsible for the man's death.
Forgive, Yahweh, your people Israel, whom you have redeemed, and don't allow innocent blood [to remain] in the midst of your people Israel." The blood shall be forgiven them.
Do not blame your people Israel whom you redeemed, O LORD, and do not hold them accountable for the bloodshed of an innocent person.” Then atonement will be made for the bloodshed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Slik skal du fjerne skylden for uskyldig blod fra blant dere, når du gjør det som er rett i Herrens øyne.
7Og de skal svare og si: 'Våre hender har ikke utøst dette blodet, og våre øyne har ikke sett det.
13Du skal ikke ha medlidenhet med ham, men rense Israel for skylden av uskyldig blod, for at det må gå deg godt.
10For at ikke uskyldig blod skal bli utgytt i ditt land, som Herren din Gud gir deg som arv, og så du blir skyldig i blod.
50og tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtredelser de har begått mot deg, og gi dem medfølelse i dem som førte dem som fanger, slik at de har medfølelse med dem,
19Jeg ber deg, tilgi dette folkets misgjerning i samsvar med din store miskunn, som du har tilgitt dette folket helt fra Egypt til nå.
20Herren sa: Jeg har tilgitt i samsvar med ditt ord.
4og også for det uskyldige blodet han hadde utøst, for han fylte Jerusalem med uskyldig blod, hvilket Herren ikke ville tilgi.
33Når ditt folk Israel blir slått ned av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake til deg og bekjenner ditt navn og ber og roper til deg i dette huset,
34da hør fra himmelen, og tilgi ditt folk Israel deres synd, og før dem tilbake til landet som du ga deres fedre.
33Dere skal ikke vanære landet som dere er i, for blod vanærer landet. Landet kan ikke forsones for det blod som blir utøst der, annet enn ved den som utøste det.
25så hør fra himmelen, og tilgi ditt folks Israels synd, og før dem tilbake til det landet du ga dem og deres fedre.
4Han sa: Jeg har syndet ved å forråde uskyldig blod. Men de svarte: Hva angår det oss? Det er din sak.
7La Israel håpe på Herren, for hos Herren er det miskunn, og hos ham er full forløsning.
8Og han skal forløse Israel fra alle deres synder.
22Og presten skal gjøre soning for ham med væren fra skyldofferet for Herrens åsyn for hans synd han har begått: og den synd han har gjort skal tilgis ham.
7Og presten skal gjøre soning for ham foran HERREN, og han skal få tilgivelse for alt det han har gjort og syndet med.
36da hør du fra himmelen og tilgi din tjeners og ditt folk Israels synd, og lær dem den gode vei de skal vandre, og gi regn over ditt land som du har gitt ditt folk til arv.
30Hør derfor på din tjeners og ditt folks Israels inntrengende bønner når de ber mot dette stedet; hør i himmelen, din bolig, og når du hører, tilgi.
21De samles mot den rettskafnes sjel og dømmer det uskyldige blod.
23Men du, Herre, kjenner alle deres planer mot meg for å drepe meg: Tilgi ikke deres synd eller utslett deres misgjerning fra ditt syn, men la dem bli styrtet foran deg; gjør således med dem i din vredes tid.»
3Derfor sa David til gibeonittene: Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre soning, slik at dere kan velsigne Herrens arv?
8David sa til Gud: Jeg har syndet stort ved å gjøre dette. Likevel, jeg ber deg, fjern denne synden fra din tjener, for jeg har handlet meget uklokt.
8Og jeg vil rense dem fra all deres synd, som de har syndet mot meg; og jeg vil tilgi alle deres misgjerninger, som de har syndet, og som de har overtrådt mot meg.
27Og hvis noen av det vanlige folket synder uten å vite det og gjør noe som bryter noen av Herrens bud om ting som ikke skal gjøres, og er skyldig;
26Det skal tilgis hele menigheten av Israels barn, og fremmede som bor blant dem; for hele folket handlet i uvitenhet.
18Hvem er en Gud som deg, som tilgir misgjerning og overser overtredelsen til levningen av sin arv? Han beholder ikke sin vrede for alltid, for han har glede i miskunn.
2Du har tilgitt ditt folks misgjerning, du har dekket over all deres synd. Sela.
24Prestene slaktet dem og brakte blodet deres som et forsoningsoffer på alteret, for å gjøre soning for hele Israel: for kongen hadde befalt at brennofferet og syndofferet skulle gjøres for hele Israel.
8Kom ikke i hu våre tidligere misgjerninger mot oss; la din barmhjertighet komme raskt til oss, for vi er blitt svært nedtrykt.
25Da svarte hele folket: Hans blod må komme over oss og våre barn.
21Hør da din tjeners og ditt folk Israels bønn når de ber mot dette stedet; hør fra himmelen, der du troner, og når du hører, tilgi.
15Israelittene sa til Herren: Vi har syndet, gjør med oss som du mener er godt, men redd oss bare denne gangen, vi ber deg.
17David sa til Gud: Var det ikke jeg som beordret tellingen av folket? Det er jeg som har syndet og gjort ondt; men disse, som er som får, hva har de gjort? Herre min Gud, la din hånd være på meg og min fars hus, men ikke på ditt folk så de blir rammet.
20I de dager, og på den tid, sier Herren, skal man lete etter Israels synd, men den skal ikke finnes; og Judas synder, men de skal ikke bli funnet: for jeg vil tilgi dem jeg bevarer.
20Og han skal gjøre med oksen som han gjorde med oksen som syndoffer; slik skal han gjøre med denne. Og presten skal gjøre soning for dem, og det skal bli tilgitt dem.
21For jeg vil rense deres blod som jeg ikke har renset, for Herren bor på Sion.
43Gled dere, alle nasjoner, med hans folk; for han vil hevne blodet av sine tjenere, og vil gjengjelde hevn til sine motstandere, og vil være barmhjertig mot sitt land og sitt folk.
28Og presten skal gjøre soning for den som har syndet i uvitenhet, når han synder av uvitenhet for Herren, for å gjøre soning for ham; og det skal tilgis ham.
22Omvend deg derfor fra din ondskap og be til Gud, så kanskje tankene i ditt hjerte blir tilgitt deg.
14Da ropte de til Herren og sa: «Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under for denne mannens liv, og krev ikke uskyldig blod av oss, for du, Herre, har handlet som du ville.»
11For livskraften i kjøttet er i blodet, og jeg har gitt det til dere på alteret for å gjøre soning for deres sjeler; for det er blodet som gjør soning for sjelen.
12Når han krever regnskap for blod, husker han dem; han glemmer ikke de elendiges rop.
4Fordi de har forlatt meg og vanhelliget dette stedet, og brent røkelse for andre guder som verken de selv eller deres fedre eller Judas konger har kjent, og de har fylt dette stedet med uskyldiges blod.
8Men hvis mannen ikke har noen slektning som kan motta erstatningen, skal erstatningen gis til Herren, som en gave til presten, i tillegg til soningsværen som presten bruker til soning for ham.
14Fri meg fra blodskyld, Gud, du min frelses Gud, og min tunge skal synge høyt om din rettferdighet.
31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham ned og begrav ham, for å fjerne uskyldig blod som Joab utøste, fra meg og min fars hus.
10Hvorfor skal folkene si: Hvor er deres Gud? La det bli kjent blant folkene, i vårt nærvær, ved hevnen for blodet av dine tjenere som er utøst.
27da hør fra himmelen, og tilgi tjenernes og ditt folk Israels synd, når du har lært dem den gode veien de skal gå, og send regn over ditt land som du har gitt ditt folk som arv.