Forkynneren 12:2
Mens solen, eller lyset, eller månen, eller stjernene ennå ikke er blitt mørke, og skyene ikke vender tilbake etter regnet.
Mens solen, eller lyset, eller månen, eller stjernene ennå ikke er blitt mørke, og skyene ikke vender tilbake etter regnet.
Før solen, lyset, månen og stjernene mørkner, og skyene vender tilbake etter regnet.
Før sol og lys, måne og stjerner mørkner, og skyene vender tilbake etter regnet.
Før solen og lyset og månen og stjernene mørkner, og skyene vender tilbake etter regnet.
Før solen, lyset, månen og stjernene forsvinner, og skyene vender tilbake etter regnet.
Før solen og lyset, månen og stjernene blir mørke, og skyene vender tilbake etter regnet.
Mens solen, lyset, månen eller stjernene ikke mørkner, og skyene ikke vender tilbake etter regnet:
før solen, lyset, månen og stjernene blir mørke, og skyene vender tilbake etter regnet;
Før solen, lyset, månen og stjernene blir mørke, og skyene vender tilbake etter regnet.
Før solen, eller lyset, eller månen, eller stjernene blir formørket, og skyene vender tilbake etter regnet.
Mens solen, lyset, månen eller stjernene ikke blir mørklagte, og skyene ikke vender tilbake etter regnet:
Før solen, eller lyset, eller månen, eller stjernene blir formørket, og skyene vender tilbake etter regnet.
Før solen og lyset, månen og stjernene mørkner, og skyene vender tilbake etter regnet.
Before the sun, light, moon, and stars grow dark, and the clouds return after the rain.
før solen og lyset, månen og stjernene blir mørke, og skyene vender tilbake etter regnet.
medens Solen og Lyset og Maanen og Stjernerne ikke endnu blive mørke, ei heller de tykke Skyer komme tilbage efter Regnen;
While the sun, or the light, or the moon, or the stars are not darkened, nor the clouds return after the rain.
While the sun, or the light, or the moon, or the stars, be not darkened, nor the clouds return after the rain:
Før solen, lyset, månen og stjernene formørkes, og skyene vender tilbake etter regnet.
Så lenge solen ikke er mørknet, og lyset, og månen og stjernene, og de tykke skyene ikke har vendt tilbake etter regnet.
før solen og lyset, månen og stjernene mørkner, og skyene vender tilbake etter regnet;
Før solen, eller lyset, eller månen, eller stjernene blir mørke, og skyene vender tilbake etter regnet.
before the sun,{H8121} and the light,{H216} and the moon,{H3394} and the stars,{H3556} are darkened,{H2821} and the clouds{H5645} return{H7725} after{H310} the rain;{H1653}
While the sun{H8121}, or the light{H216}, or the moon{H3394}, or the stars{H3556}, be not darkened{H2821}{(H8799)}, nor the clouds{H5645} return{H7725}{(H8804)} after{H310} the rain{H1653}:
before the Sonne, ye light, ye Moone and the starres be darckened, and or the cloudes turne agayne after the rayne:
Whiles the sunne is not darke, nor ye light, nor the moone, nor the starres, nor the cloudes returne after the raine:
Before the sunne, the light, the moone, and starres be darkened, and or the cloudes turne agayne after the rayne:
While the sun, or the light, or the moon, or the stars, be not darkened, nor the clouds return after the rain:
Before the sun, the light, the moon, and the stars are darkened, And the clouds return after the rain;
While that the sun is not darkened, and the light, And the moon, and the stars, And the thick clouds returned after the rain.
before the sun, and the light, and the moon, and the stars, are darkened, and the clouds return after the rain;
before the sun, and the light, and the moon, and the stars, are darkened, and the clouds return after the rain;
While the sun, or the light, or the moon, or the stars, are not dark, and the clouds come not back after the rain;
Before the sun, the light, the moon, and the stars are darkened, and the clouds return after the rain;
before the sun and the light of the moon and the stars grow dark, and the clouds disappear after the rain;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Husk Skaperen i ungdommens dager, før de onde dagene kommer, og årene nærmer seg når du skal si: 'Jeg har ingen glede av dem.'
3 Den dagen når husets voktere skjelver, de sterke menn bøyer seg, kvernerne stanser fordi de er få, og de som ser ut av vinduene blir mørke.
4 Og dørene lukkes mot gaten, når kverningens lyd er lav, og man våkner ved fuglens stemme, og alle musikkens døtre dempes.
7 Lyset er virkelig søtt, og det er en glede for øynene å se solen.
8 Men om et menneske lever mange år og gleder seg i dem alle, skal han huske de mørke dager, for de vil være mange. Alt som kommer, er forgjeves.
9 Gled deg, unge mann, i din ungdom, og la ditt hjerte fryde seg i ungdommens dager, og vandre etter ditt hjertes veier og etter det som dine øyne ser, men vit at for alt dette vil Gud føre deg for dommen.
10 Fjern derfor sorg fra ditt hjerte og hold ondskap borte fra din kropp, for ungdom og barndom er forgjeves.
5 Solen stiger opp, og solen går ned, og den skynder seg tilbake til stedet hvor den står opp igjen.
9 La stjernene i dens skumring bli mørke; la den søke lys, men ikke finne, og la den ikke se morgenens gry.
10 For himmelens stjerner og stjernebilder skal ikke gi sitt lys: solen skal bli mørk når den står opp, og månen skal ikke skinne.
21 Og nå ser menneskene ikke det sterke lyset som er i skyene: men vinden passerer, og renser dem.
26 Om jeg har sett solen når den skinte, eller månen som vandret i sin prakt;
17 Og din alderdom skal være klarere enn middagssolen; du skal skinne fram, du skal være som morgenen.
6 Før sølvtråden rykkes over, eller den gylne skålen knuses, eller krukken knuses ved kilden, eller hjulet knekker ved brønnen.
7 Da skal støv vende tilbake til jorden slik det var, og ånden skal vende tilbake til Gud som ga den.
15 Solen og månen skal bli mørke, og stjernene skal miste sitt lys.
12 De forandrer natten til dag: lyset er kort på grunn av mørket.
24 Men i de dager, etter den trengselen, skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt lys.
16 Gi ære til Herren din Gud, før han bringer mørke, og før føttene dine snubler på de mørke fjellene, og mens du leter etter lys, gjør han det til dødsskygge og dypt mørke.
11 eller mørke, så du ikke kan se; og en overflod av vann oversvømmer deg.
12 Er ikke Gud i himmelens høyde? Og se stjernenes høyde, hvor høye de er!
32 Med skyer dekker han lyset; han befaler det ikke å skinne på grunn av skyen imellom.
6 Solen skal ikke stikke deg om dagen, og månen ikke om natten.
22 Så lenge jorden består, skal såtid og høst, kulde og varme, sommer og vinter, dag og natt aldri opphøre.
12 slik legger mennesket seg ned og står ikke opp igjen; før himmelen ikke er mer, vil de ikke våkne eller reise seg fra sin søvn.
5 Se, selv månen lyser ikke klart; ja, stjernene er ikke rene i hans øyne.
3 Da hans lys skinte over hodet mitt, og da jeg ved hans lys vandret gjennom mørket;
12 For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, de få dagene av hans forgjeves liv som han bruker som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som skal komme etter ham under solen?
10 Jorden skal skjelve foran dem, himmelen skal skjelve. Solen og månen skal bli mørke, og stjernene skal miste sin glans.
12 Ja, mørket skjuler ikke noe for deg, men natten lyser som dagen; mørket og lyset er like for deg.
4 Den som stadig ser på vinden, vil ikke så; og den som ser på skyene, vil ikke høste.
31 Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod før Herrens store og fryktinngytende dag kommer.
4 Måtte den dagen bli mørk; la Gud ikke se på den ovenfra, og la ikke lyset skinne på den.
5 La mørke og dødsskygge merke den; la en sky hvile over den; la dagens skrekk forferde den.
6 Når det gjelder den natten, la mørket innta den; la den ikke telle med blant årets dager, la den ikke komme inn i månedene.
6 Lyset skal mørkne i hans bolig, og hans lampe skal slukkes sammen med ham.
14 Tykke skyer er dekke for ham, slik at han ikke ser; og han vandrer på himmelens krets.
7 Han som befaler solen, og den står ikke opp; han som forsegler stjernene.
14 Vær glad på velstandens dag, men på motgangens dag, betrakt: Gud har også satt den ene opp mot den andre, for at mennesket ikke skal finne noe etter ham.
29 Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt lys, stjernene skal falle fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.
3 Øynene til dem som ser skal ikke være sløve, og ørene til dem som hører skal lytte.
9 Og det skal skje den dagen, sier Herren Gud, at jeg vil la solen gå ned ved middagstid og mørkne jorden på en klar dag.
16 Når jeg satte mitt hjerte på å kjenne visdom, og å se arbeidet som gjøres på jorden, (for også er det slik at verken dag eller natt ser man søvn med sine øyne)
20 Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens store og strålende dag kommer.
7 Og når jeg slukker lysene dine, vil jeg dekke himmelen og gjøre stjernene mørke; jeg vil dekke solen med en sky, og månen skal ikke gi sitt lys.
19 La heller ikke dine øyne løftes mot himmelen, så du, når du ser solen, månen og stjernene, hele himmelens hær, lar deg drive til å tilbe dem og tjene dem, ting som Herren din Gud har delt ut til alle folk under hele himmelen.
5 Han har heller ikke sett solen eller kjent noe: dette har mer hvile enn den andre.
16 Dagen er din, natten er også din: du har tilberedt lyset og solen.
20 Din sol skal ikke lenger gå ned, og månen din skal ikke trekke seg tilbake; for Herren skal være ditt evige lys, og dagene med din sorg skal ta slutt.
20 Ønsk ikke natten, når folk blir tatt bort fra sitt sted.