Esters bok 4:1
Da Mordekai forsto alt som var skjedd, rev han sine klær, tok på seg sekkestrie og aske, gikk ut midt i byen og gråt høyt og bittert.
Da Mordekai forsto alt som var skjedd, rev han sine klær, tok på seg sekkestrie og aske, gikk ut midt i byen og gråt høyt og bittert.
Da Mordekai skjønte alt som var skjedd, flengte han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, gikk ut midt i byen og ropte høyt i bitter klage.
Da Mordekai fikk vite alt som var skjedd, rev han klærne sine i stykker, kledde seg i sekk og aske, gikk ut i byen og ropte høyt og bittert.
Da Mordekai fikk vite alt som var gjort, rev han klærne sine i stykker, kledde seg i sekk og aske, gikk ut midt i byen og ropte et høyt og bittert rop.
Da Mordekai fikk vite om alt som var blitt gjort, rev han klærne sine og tok på seg sekkestrie og aske. Han gikk ut midt i byen og ropte høyt, med en bitter klage.
Da Mordekai fikk vite alt som hadde skjedd, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, og gikk ut midt i byen og ropte høyt og bittert.
Da Mordekai oppfattet alt som var blitt gjort, rev han klærne sine, iførte seg sekkeklær og aske, og gikk ut midt i byen og ropte med et bittert og høyt rop.
Da Mordekai fikk vite alt som hadde skjedd, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekk og aske, gikk ut i byen og ropte høyt og bittert.
Mordekai fikk vite om alt som hadde skjedd, og han rev klærne sine. Han kledde seg i sekk og aske, gikk ut i byen, og ropte med høy og bitter røst.
Da Mordekai oppfattet alt som var gjort, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie med aske, gikk ut midt i byen og ropte høyt og bittert.
Da Mordekai forsto alt som var blitt gjort, rev han sine klær og tok på seg sekkeklær med aske, og gikk ut midt i byen mens han ropte med en høy og bitter klagesang.
Da Mordekai oppfattet alt som var gjort, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie med aske, gikk ut midt i byen og ropte høyt og bittert.
Da Mordekai fikk høre om alt som hadde skjedd, rev han i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske og gikk ut i byen og ropte høyt og bittert.
When Mordecai learned about everything that had happened, he tore his clothes, put on sackcloth and ashes, and went out into the middle of the city, wailing loudly and bitterly.
Mordekai fikk vite om alt som hadde skjedd, og han rev i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, gikk ut blant byens gater og ropte høyt og bittert.
Der Mardochæus fik at vide alt det, som skeet var, da sønderrev Mardochæus sine Klæder og førte sig i Sæk og Aske, og gik ud midt i Staden og raabte med stort og bittert Skrig.
When Mordecai perceived all that was done, he tore his clothes, put on sackcloth with ashes, and went out into the midst of the city, and cried with a loud and bitter cry;
When Mordecai perceived all that was done, Mordecai rent his clothes, and put on sackcloth with ashes, and went out into the midst of the city, and cried with a loud and a bitter cry;
Da Mordekai fikk vite alt som var skjedd, rev han klærne sine, kledde seg i sekkestrie med aske, gikk ut midt i byen og ropte med høy og bitter røst.
Mordekai fikk vite om alt som hadde skjedd, og han rev i stykker klærne sine, kledde seg i sekkestrie og aske, og gikk ut midt i byen mens han ropte høyt og bittert.
Da Mordekai fikk vite alt som var skjedd, rev han klærne sine og kledde seg i sekk og aske. Han gikk ut midt i byen og ropte med høy og bitter røst.
Da Mordekai så hva som skjedde, rev han av seg kappen, tok på seg sekkestrie og strødde aske på hodet. Han gikk ut midt i byen og ropte med høy og bitter stemme.
Whan Mardocheus perceaued all that was done, he rete his clothes, and put on a sack cloth, & a?shes, & wente out in to the myddes of the cite, and cried loude and lamentably,
Now when Mordecai perceiued all that was done, Mordecai rent his clothes, and put on sackecloth and ashes, and went out into the middes of the citie, and cryed with a great crye, and a bitter.
When Mardocheus perceaued all that was done, he rent his clothes, and put on sackecloth with asshes, and went out into the middest of the citie, and cryed loude and lamentably,
¶ When Mordecai perceived all that was done, Mordecai rent his clothes, and put on sackcloth with ashes, and went out into the midst of the city, and cried with a loud and a bitter cry;
Now when Mordecai knew all that was done, Mordecai tore his clothes, and put on sackcloth with ashes, and went out into the midst of the city, and cried with a loud and a bitter cry;
And Mordecai hath known all that hath been done, and Mordecai rendeth his garments, and putteth on sackcloth and ashes, and goeth forth into the midst of the city and crieth -- a cry loud and bitter,
Now when Mordecai knew all that was done, Mordecai rent his clothes, and put on sackcloth with ashes, and went out into the midst of the city, and cried with a loud and a bitter cry;
Now when Mordecai knew all that was done, Mordecai rent his clothes, and put on sackcloth with ashes, and went out into the midst of the city, and cried with a loud and a bitter cry;
Now when Mordecai saw what was done, pulling off his robe, he put on haircloth, with dust on his head, and went out into the middle of the town, crying out with a loud and bitter cry.
Now when Mordecai found out all that was done, Mordecai tore his clothes, and put on sackcloth with ashes, and went out into the midst of the city, and wailed loudly and a bitterly.
Esther Decides to Risk Everything in order to Help Her People Now when Mordecai became aware of all that had been done, he tore his garments and put on sackcloth and ashes. He went out into the city, crying out in a loud and bitter voice.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han kom helt frem til kongens port; for ingen kunne gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
3Og i hver provins hvor kongens befaling og dekret nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekkestrie og aske.
4Esters tjenestepiker og hoffmenn kom og fortalte henne dette, og dronningen ble dypt bekymret; hun sendte klær for å kle på Mordekai og fjerne sekkestrien fra ham, men han nektet å ta imot dem.
5Da kalte Ester på Hatak, en av kongens hoffmenn som han hadde utnevnt til å tjene henne, og befalte ham å gå til Mordekai for å finne ut hva som foregikk og hvorfor.
6Hatak gikk ut til Mordekai på byens torg, foran kongens port.
7Mordekai fortalte ham om alt som hadde hendt ham, og om summen av penger Haman hadde lovet å betale til kongens skattkammer for å utslette jødene.
10Da sa kongen til Haman: Skynd deg, ta antrekket og hesten, slik du har sagt, og gjør slikt med Mordekai, jøden, som sitter ved kongens port; la ingenting av det du har sagt bli utelatt.
11Da tok Haman antrekket og hesten, og kledde Mordekai, og førte ham på hesteryggen gjennom byens gater, mens han sa foran ham: Slik skal det gjøres med mannen som kongen ønsker å ære.
12Mordekai vendte så tilbake til kongens port, men Haman skyndte seg hjem, sørgende og med dekket hode.
15Og Mordekai gikk ut fra kongens nærvær i kongelige klær av blått og hvitt, med en stor krone av gull, og med en kappe av fint lin og purpur. Og byen Susa gledet seg og frydet seg.
1Da kong Hiskia hørte det, rev han klærne sine i sorg, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
1Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
19Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine i sorg.
15Ester sendte tilbake dette svaret til Mordekai:
16Gå, samle alle jødene som er i Susa, og fast for meg; spis eller drikk ikke i tre dager, natt eller dag. Jeg og mine tjenestepiker vil også faste på samme måte. Så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven, og hvis jeg omkommer, så omkommer jeg.
17Mordekai gikk bort og gjorde alt som Ester hadde befalt ham.
11Da kongen hørte ordene fra lovboken, rev han sine klær.
3Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker kappen og kappen min, rev av håret på hodet mitt og skjegget, og satt målløs ned.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet, og lå i sekkestrie, og gikk stille rundt.
2Alle kongens tjenere som var ved kongens port, bøyde seg for og viste respekt for Haman, for det hadde kongen befalt. Men Mordekai bøyde seg ikke, og viste ham ikke ære.
3Da sa kongens tjenere som var ved kongens port til Mordekai: Hvorfor overtrer du kongens befaling?
4Og da de talte til ham hver dag og han ikke hørte på dem, fortalte de det til Haman for å se om Mordekais sak ville holde, for han hadde fortalt dem at han var jøde.
5Da Haman så at Mordekai ikke bøyde seg eller viste ham ære, ble Haman fylt av vrede.
6Men han fant det foraktelig å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde fortalt ham hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor søkte Haman å ødelegge alle jødene som var i hele kongeriket til Ahasverus, Mordekais folk.
30Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine, og mens han gikk oppe på muren, så folket at han bar sekkestrie under klærne sine.
9Hatak kom tilbake og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt.
10Ester talte igjen til Hatak og sendte ham med følgende svar til Mordekai:
22Men planen ble kjent for Mordekai, og han fortalte det til Ester, dronningen, som så informerte kongen i Mordekais navn.
11Mordekai vandret daglig foran gården til kvinnens hus for å få vite hvordan det gikk med Ester, og hva som skulle skje med henne.
4For Mordekai var stor i kongens hus, og ryktet om ham spredte seg ut over alle provinser, for denne Mordekai ble mer og mer innflytelsesrik.
31Kongen reiste seg, rev klærne sine i stykker og la seg på jorden, mens alle hans tjenere sto der med klørene sine revet.
12De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt.
20Mordekai skrev disse hendelsene ned og sendte brev til alle jødene i keiser Ahasverus' provinser, både nær og fjern,
9Haman gikk den dagen glad og med et lett hjerte. Men da Haman så Mordekai i kongens port, at han hverken sto opp eller rørte seg for ham, ble han fylt med harme mot Mordekai.
3Kongen spurte: Hvilken ære og belønning har blitt gitt til Mordekai for dette? Kongens tjenere som ventet på ham svarte: Det er ikke gjort noe for ham.
4Kongen sa: Hvem er i forgården? På dette tidspunktet var Haman kommet inn i den ytre forgården av kongens hus for å snakke med kongen om å henge Mordekai på den galgen han hadde forberedt for ham.
19Da jomfruene ble samlet for andre gang, satt Mordekai ved kongens port.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg, fastet, kledde seg i sekk og hadde jord på seg.
19Tamar strødde aske på hodet, rev i stykker det flerfargete plagget hun hadde på seg, la hånden på hodet og gikk skrikende av sted.
6For ordet kom til kongen av Ninive; han sto opp fra sin trone, la av seg kappen, iførte seg sekkestrie og satte seg i aske.
3På gatene skal de kle seg i sekkestrie: på takene av husene og i gatene skal alle jamre, de skal gråte rikelig.
1Den dagen ga kong Ahasverus huset til Haman, jødenes fiende, til dronning Ester. Og Mordekai kom fram for kongen, for hun hadde fortalt hva han var for henne.
11Da grep David tak i klærne sine og rev dem i stykker; det samme gjorde alle mennene som var med ham.
3Ester talte enda en gang for kongen, falt ned for føttene hans, og bønnfalt ham med tårer om å stoppe den ondskapen Haman, agagitten, hadde planlagt mot jødene.
2Alle hendelsene med hans makt og styrke, og den store ære Mordekai oppnådde, som kongen opphøyde ham til, er de ikke nedskrevet i krønikene til medernes og persernes konger?