Jona 3:6
For ordet kom til kongen av Ninive; han sto opp fra sin trone, la av seg kappen, iførte seg sekkestrie og satte seg i aske.
For ordet kom til kongen av Ninive; han sto opp fra sin trone, la av seg kappen, iførte seg sekkestrie og satte seg i aske.
Da saken kom for kongen i Ninive, reiste han seg fra tronen, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Da ordet nådde kongen i Nineve, reiste han seg fra tronen, tok av seg sin kongekappe, svøpte seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Da budskapet nådde kongen i Ninive, sto han opp fra tronen, tok av seg den kongelige kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg ned i aske.
Ordet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg sin kappe, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
Budskapet nådde kongen av Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kappen og kledde seg i sekkekledning, og satte seg i aske.
Da saken nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Budskapet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra tronen, la av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
For det kom et budskap til kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkeklær og satt i aske.
Budskapet nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra sin trone, tok av seg kappen, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Ordet nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra sin trone, la av sin kongelige kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i asken.
When the word reached the king of Nineveh, he rose from his throne, took off his royal robe, covered himself in sackcloth, and sat in ashes.
Budskapet nådde også kongen i Ninive. Han stod opp fra tronen, tok av seg sin kappe, kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Der den Sag kom for Kongen af Ninive, da stod han op fra sin Throne, og aflagde sin herlige Kappe af sig, og bedækkede sig med en Sæk, og sad i Asken.
For word came to the king of Nineveh, and he arose from his throne, laid aside his robe, covered himself with sackcloth, and sat in ashes.
For word came unto the king of Nineveh, and he arose from his throne, and he laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
Budskapet nådde Nineves konge, og han reiste seg fra tronen, tok av seg kongeskappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
Da budskapet nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra tronen og tok av seg sin æresdrakt. Han kledde seg i sekkestrie og satte seg i aske.
Og nyheten nådde kongen i Ninive, og han reiste seg fra tronen, la av seg kappen, dekket seg med sekkestrie og satte seg i aske.
Og nyheten nådde kongen av Ninive. Han reiste seg fra sin tronstol, tok av seg kappen og dekket seg med sekkestrie, og satt i støvet.
And ye tydinges came vn to the kinge of Niniue which arose out of his sete and did his apparell of and put on sackcloth and sate hi downe in asshes.
And the tydinges came vnto ye kinge of Niniue, which arose out off his seate, and dyd his apparell off, and put on sack cloth, and sate him downe in asshes.
For worde came vnto the King of Nineueh, and he rose from his throne, and he layed his robe from him, and couered him with sackecloth, and sate in ashes.
And worde came vnto the king of Niniue: which arose from his throne, and put of his robe, and couered him selfe with sackcloth, & sate downe in asshes.
For word came unto the king of Nineveh, and he arose from his throne, and he laid his robe from him, and covered [him] with sackcloth, and sat in ashes.
The news reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and took off his royal robe, covered himself with sackcloth, and sat in ashes.
seeing the word doth come unto the king of Nineveh, and he riseth from his throne, and removeth his honourable robe from off him, and spreadeth out sackcloth, and sitteth on the ashes,
And the tidings reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
And the tidings reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and laid his robe from him, and covered him with sackcloth, and sat in ashes.
And the word came to the king of Nineveh, and he got up from his seat of authority, and took off his robe, and covering himself with haircloth, took his seat in the dust.
The news reached the king of Nineveh, and he arose from his throne, and took off his royal robe, covered himself with sackcloth, and sat in ashes.
When the news reached the king of Nineveh, he got up from his throne, took off his royal robe, put on sackcloth, and sat on ashes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og Herrens ord kom til Jona for andre gang og sa:
2Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og forkynn for den det budskapet jeg forteller deg.
3Så sto Jona opp og gikk til Ninive i samsvar med Herrens ord. Nå var Ninive en veldig stor by, tre dagers reise i omkrets.
4Jona begynte å gå inn i byen, en dagsreise, og han ropte ut og sa: Om førti dager skal Ninive bli omstyrtet.
5Folket i Ninive trodde på Gud, de utropte en faste og kledde seg i sekkestrie, fra den største til den minste blant dem.
7Han lot det bli kunngjort og forkynt i Ninive ved kongens og hans stormenns befaling, og sa: Verken mennesker eller dyr, verken storfe eller småfe, skal smake noe; de skal ikke beite eller drikke vann.
8Men både mennesker og dyr skal bli kledd i sekkestrie, og rope høyt til Gud; ja, de skal alle vende seg fra sin onde vei og fra det voldsomheten de har i sine hender.
9Hvem vet? Kanskje Gud vil snu og angre seg, og vende seg bort fra sin brennende vrede, så vi ikke går til grunne?
10Og Gud så hva de gjorde, at de vendte om fra sin onde vei; og Gud angret det onde han hadde sagt han ville gjøre mot dem, og han gjorde det ikke.
1Herrens ord kom til Jonas, sønn av Amittai, og sa:
2Reis til Nineve, den store byen, og rop ut mot den, for deres ondskap har kommet opp for mitt ansikt.
3Men Jonas gjorde seg klar for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærhet, og dro ned til Jaffa. Der fant han et skip som skulle til Tarsis, betalte billetten og gikk ombord for å reise med dem til Tarsis, vekk fra Herrens nærhet.
6Og jeg vil kaste avskyelige ting over deg, gjøre deg foraktelig, og sette deg som et skuespill.
7Og det skal skje at alle som ser på deg vil flykte fra deg og si, ‘Nineve er ødelagt: hvem vil sørge over henne? Hvor skal jeg finne trøstere for deg?’
1Da kong Hiskia hørte det, rev han klærne sine i sorg, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
2Han sendte Eljakim, som var over husholdningen, og Sebna, skriveren, og de eldste blant prestene kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, Amos' sønn.
1Da kong Hiskia hørte dette, flerret han klærne sine, kledde seg i sekkestrie og gikk inn i Herrens hus.
2Han sendte Eliakim, husforvalteren, og statsskriveren Sebna og de eldste av prestene, kledd i sekkestrie, til profeten Jesaja, Amots sønn.
3Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham ved bønn og ydmyke bønner, med faste og i botsdrakt og aske.
27Da Akab hørte disse ordene, rev han klærne sine, tok på seg sekkestrie, fastet, og lå i sekkestrie, og gikk stille rundt.
28Og Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
1Da Mordekai forsto alt som var skjedd, rev han sine klær, tok på seg sekkestrie og aske, gikk ut midt i byen og gråt høyt og bittert.
2Han kom helt frem til kongens port; for ingen kunne gå inn i kongens port kledd i sekkestrie.
3Og i hver provins hvor kongens befaling og dekret nådde, var det stor sorg blant jødene, med faste, gråt og klage; mange lå i sekkestrie og aske.
30Da kongen hørte kvinnens ord, flerret han klærne sine, og mens han gikk oppe på muren, så folket at han bar sekkestrie under klærne sine.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg, fastet, kledde seg i sekk og hadde jord på seg.
31Kongen reiste seg, rev klærne sine i stykker og la seg på jorden, mens alle hans tjenere sto der med klørene sine revet.
8Men Ninive er gammel som et vannbasseng: likevel skal de flykte bort. Stå, stå, skal de rope; men ingen skal snu seg tilbake.
19Da kongen hørte lovens ord, rev han klærne sine i sorg.
8For dette, ifør dere sekkestrie, klag og jammer: for Herrens heftige vrede er ikke vendt bort fra oss.
12Derfor sier Herren nå: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og sorg.
13Riv deres hjerter og ikke klærne deres, og vend tilbake til Herren deres Gud, for han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på godhet, og han angrer det onde.
11Da kongen hørte ordene fra lovboken, rev han sine klær.
5Ved kveldofferet reiste jeg meg fra min sorg; og etter å ha revet i stykker kappen og kappen min, falt jeg på kne og strakte hendene ut til Herren min Gud.
6Da ble kongens ansikt forandret, og tankene hans skremte ham, slik at hoftene hans ristet og knærne slo mot hverandre.
32Menene fra Ninive skal stå opp ved dommen med denne slekt og fordømme den, for de omvendte seg ved Jonas forkynnelse, og se, her er en større enn Jonas.
6Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske.
19Fordi ditt hjerte var føyelig, og du har ydmyket deg for Herren da du hørte hva jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og fordi du har revet dine klær og grått for meg, har jeg også hørt deg, sier Herren.
3Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker kappen og kappen min, rev av håret på hodet mitt og skjegget, og satt målløs ned.
36Så dro Sankerib, kongen av Assyria, og vendte tilbake og ble boende i Ninive.
20Da reiste Job seg og rev sine klær, og barberte hodet, falt ned på jorden og tilba.
37Sankerib, assyrerkongen, dro bort og vendte tilbake, og bodde i Ninive.
27Fordi ditt hjerte har vært ydmykt, og du har ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du har ydmyket deg for meg, og revet klærne dine i sorg og grått for meg, har jeg hørt deg, sier Herren.
5Så gikk han ut av byen og satte seg på østsiden av byen. Der laget han seg en hytte og satte seg i skyggen for å se hva som ville skje med byen.
13Han skal løfte sin hånd mot nord og ødelegge Assyria; og han skal gjøre Nineve til en ødemark, tørr som en ørken.
30Og skal la sin røst høres mot deg, og rope bittert, og kaste støv over sitt hode, de skal kaste seg i asken.
41Mennene fra Ninive skal stå opp ved dommen sammen med denne generasjonen og fordømme den, for de omvendte seg etter Jonas' forkynnelse, og se, her er en som er større enn Jonas.
13Da skyndte de seg å ta klesplaggene sine og la dem under ham på trappen, blåste i trompet og ropte: Jehu er konge!
38Så dro profeten av sted og ventet på kongen på veien, og han forkledte seg med aske i ansiktet.
1Men det mislikte ham svært, og han ble veldig sint.