2 Mosebok 12:30
Og farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne; og det var et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke var noen død.
Og farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne; og det var et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke var noen død.
Da sto farao opp om natten, han selv, alle tjenerne hans og alle egypterne. Det steg opp et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.
Farao sto opp om natten, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det ble en stor klage i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.
Farao sto opp om natten, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det lød et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.
Farao og alle hans tjenere og alle egypterne sto opp om natten, og det ble et stort skrik i Egypten, for det var ikke et eneste hus hvor det ikke var en død.
Og farao stod opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det ble en stor rop i Egypt; for der var ikke et hus hvor det ikke var en død.
Og farao sto opp om natten, han og alle sine tjenere og alle egypterne; og det ble et stort rop i Egypt; for det var ikke et hus der det ikke var en død.
Farao sto opp om natten, alle hans tjenere og hele Egypt, og det ble et stort skrik i landet; for det var ikke et hus uten en død.
Farao stod opp om natten, han med alle tjenerne sine og alle egypterne, og det ble et stort skrik i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.
Farao reiste seg om natten, han og alle hans tjenere, og alle egypterne. Og det var et stort rop i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.
Farao stod opp om natten, sammen med alle sine tjenere og alle egypterne; et stort skrik gikk gjennom Egypt, for det var ikke et eneste hus uten en død.
Farao reiste seg om natten, han og alle hans tjenere, og alle egypterne. Og det var et stort rop i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en død.
Farao stod opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne. Og det ble et stort skrik i Egypten, for det var ikke noe hus hvor det ikke var en død.
Pharaoh got up during the night, along with all his officials and all the Egyptians, and there was loud wailing in Egypt, for there was no house without someone dead.
Farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det var et stort klageskrik i Egypt, for det fantes ikke et hus hvor det ikke var noen døde.
Da opstod Pharao samme Nat, og alle hans Tjenere og alle Ægypterne, og der blev et stort Skrig i Ægypten; thi der var ikke et Huus, at der jo var en Død udi.
And Pharaoh rose in the night, he and all his servants and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt, for there was not a house where there was not one dead.
And Pharaoh rose up in the night, he, and all his servants, and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt; for there was not a house where there was not one dead.
Farao stod opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne; og det oppstod et stort skrik i Egypt, for det var ikke et hus hvor det ikke var en som var død.
Farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egyptere, og et stort skrik steg opp i Egypt, for det var ikke et hus uten døde.
Og farao reiste seg om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne; og det var et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke var en død.
Farao sto opp om natten, han og alle tjenerne hans og alle egypterne; og et stort skrik hørtes i Egypten, for det fantes ikke et hus hvor det ikke var noen død.
And Pharaoh{H6547} rose up{H6965} in the night,{H3915} he, and all his servants,{H5650} and all the Egyptians;{H4714} and there was a great{H1419} cry{H6818} in Egypt;{H4714} for there was not a house{H1004} where there was not one dead.{H4191}
And Pharaoh{H6547} rose up{H6965}{(H8799)} in the night{H3915}, he, and all his servants{H5650}, and all the Egyptians{H4714}; and there was a great{H1419} cry{H6818} in Egypt{H4714}; for there was not a house{H1004} where there was not one dead{H4191}{(H8801)}.
Than Pharao arose the same nyghte and al his servauntes ad all the Egiptians, and there was a great crieng thorowe out Egipte, for there was no housse where there was not one dead.
Then Pharao arose ye same night, and all his seruauntes, and all the Egipcians, & there was a greate crye in Egipte: for there was no house wherin there was not one deed.
And Pharaoh rose vp in the night, he, and all his seruants and all the Egyptians: and there was a great crye in Egypt: for there was no house where there was not one dead.
And Pharao rose in the nyght, he and his seruauntes, and all the Egyptians, and there was a great crye in Egypt: for there was not a house where there was not one dead.
And Pharaoh rose up in the night, he, and all his servants, and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt; for [there was] not a house where [there was] not one dead.
Pharaoh rose up in the night, he, and all his servants, and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt, for there was not a house where there was not one dead.
And Pharaoh riseth by night, he and all his servants, and all the Egyptians, and there is a great cry in Egypt, for there is not a house where there is not `one' dead,
And Pharaoh rose up in the night, he, and all his servants, and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt, for there was not a house where there was not one dead.
And Pharaoh rose up in the night, he, and all his servants, and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt; for there was not a house where there was not one dead.
Then Pharaoh got up in the night, he and all his servants and all the Egyptians; and a great cry went up from Egypt; for there was not a house where someone was not dead.
Pharaoh rose up in the night, he, and all his servants, and all the Egyptians; and there was a great cry in Egypt, for there was not a house where there was not one dead.
Pharaoh got up in the night, along with all his servants and all Egypt, and there was a great cry in Egypt, for there was no house in which there was not someone dead.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i landet Egypt, fra den førstefødte av farao som satt på sin trone til den førstefødte av fangene i fangehullet; og alle førstefødte av buskapen.
4 Moses sa: «Så sier Herren: Ved midnatt skal jeg gå gjennom Egypt.»
5 Da skal alle førstefødte i Egypt dø, fra faraos førstefødte som sitter på tronen, til den førstefødte av tjenestejenten som er ved kvernen, og alle de førstefødte blant dyrene.
6 Det skal bli et voldsomt skrik i hele Egypt, noe som aldri har vært hørt før og aldri mer vil bli hørt.
31 Og han kalte på Moses og Aron om natten, og sa: Reis dere opp, gå bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; og gå, tjen Herren, slik dere har sagt.
12 For jeg vil gå gjennom Egypts land denne natten, og jeg vil slå alle førstefødte i Egypts land, både av mennesker og dyr; og over alle gudene i Egypt vil jeg utføre dom: Jeg er Herren.
13 Og blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er: og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og plagen skal ikke ramme dere for å ødelegge dere når jeg slår Egypts land.
22 Og dere skal ta en bunt isop og dyppe den i blodet i kummen, og stryke blodet på de øvre dørbjelkene og de to dørstolpene; og ingen av dere skal forlate huset før morgenen.
23 For Herren vil gå gjennom for å slå egypterne; og når han ser blodet på den øvre dørbjelken og de to dørstolpene, vil Herren gå forbi døren, og ikke la ødeleggeren komme inn i husene deres og slå dere.
33 Og egypterne var ivrige på folket for å sende dem ut av landet i hast; for de sa: Vi er alle døde mennesker.
4 For egypterne gravla alle sine førstefødte som Herren hadde slått blant dem; også over deres guder utførte Herren dom.
6 Og Herren gjorde det dagen etter, og all egypternes buskap døde, men ikke én av Israels barns buskap døde.
7 Og farao sendte bud, og se, ikke én av Israels barns buskap var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket dra.
19 Send derfor nå, og samle din buskap og alt du har på marken. Fordi over hvert menneske og dyr som finnes på marken og ikke blir brakt hjem, skal haglet komme, og de skal dø.
20 Den blant faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og sin buskap inn i husene.
6 De skal fylle dine hus, husene til alle dine tjenere og husene til alle egypterne, noe som verken dine fedre eller dine forfedre har sett, fra den dagen de var på jorden og til denne dag. Og han snudde seg og gikk ut fra faraoen.
10 Da farao kom nær, så Israels barn opp og så at egypterne marsjerte etter dem, og de ble svært redde. Israels barn ropte til Herren:
27 Da skal dere si: Det er Herrens påskeoffer, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt, da han slo egypterne, men befridde våre hus. Og folket bøyde seg og tilba.
1 Og Herren talte til Moses og Aron i landet Egypt, og sa,
5 Da det ble rapportert til Egypts konge at folket hadde flyktet, forandret både faraos og hans tjeneres hjerte seg mot folket, og de sa: «Hvorfor har vi gjort dette og latt Israel gå fra å tjene oss?»
8 Han slo Egyptens førstefødte, både mennesker og dyr.
9 Han sendte tegn og under midt iblant deg, Egypt, mot Farao og alle hans tjenere.
15 Og da farao motvillig lot oss dra, drepte Herren alle førstefødte i landet Egypt, både førstefødte av mennesker og førstefødte av dyr: Derfor ofrer jeg til Herren alt som åpner morslivet, som er av hannkjønn; men alle førstefødte av mine barn løser jeg ut.
24 Tidlig om morgenen så Herren ned på egypternes leir gjennom ildstøtten og skyen, og skapte forvirring blant egypternes hær.
15 Da kom de israelittiske lederne og ropte til farao og sa: «Hvorfor gjør du dette mot dine tjenere?
41 Og det skjedde ved slutten av de fire hundre og tretti årene, på akkurat den samme dagen, at alle Herrens hærer gikk ut av landet Egypt.
42 Det er en natt som skal feires for Herren for å bringe dem ut av Egypts land: dette er natten for Herren som skal feires av alle Israels barn gjennom alle deres slekter.
1 Hele menigheten begynte å heve røsten og gråt; folket gråt den natten.
24 Og Herren gjorde som han hadde sagt; og det kom en svær sverm av fluer inn i faraos hus, hans tjeneres hus og over hele Egypt. Landet ble ødelagt av grunn av fluesvermene.
28 Vannet kom tilbake og dekket vognene, rytterne og hele faraos hær som hadde fulgt dem inn i havet. Ikke en eneste av dem overlevde.
17 De ropte der: 'Farao, kongen av Egypt, er bare støy; han har mistet sin fastsatte tid.'
19 Farao, kongen av Egypt, hans tjenere og hans ledere, og hele hans folk.
38 Egypt gledet seg da de dro, for frykten for dem var over dem.
1 Herren sa til Moses: «Jeg vil bringe enda en plage over farao og Egypt. Etter det vil han la dere dra herfra. Når han lar dere gå, vil han faktisk drive dere helt ut.»
21 Fisken i elven døde; elven stank, og egypterne kunne ikke drikke vannet derfra. Det var blod i hele Egyptens land.
13 Så sa Herren til Moses: Stå opp tidlig om morgenen, og still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
36 Han slo også alle førstefødte i landet, deres styrkes førstefrukt.
8 Alle dine tjenere skal komme til meg, bøye seg for meg og si: 'Dra bort, du og hele folket som følger deg.' Etter det vil jeg dra.» Og Moses gikk bort fra farao i stor vrede.
12 Moses og Aron gikk da bort fra Farao, og Moses ropte til Herren på grunn av froskene som Han hadde brakt mot Farao.