Jeremia 46:17
De ropte der: 'Farao, kongen av Egypt, er bare støy; han har mistet sin fastsatte tid.'
De ropte der: 'Farao, kongen av Egypt, er bare støy; han har mistet sin fastsatte tid.'
Der roper de: Farao, kongen av Egypt, er bare tomt oppstyr; han har latt den fastsatte tid gå fra seg.
Der gir de ham navnet: Farao, kongen i Egypt – bare støy; han lot den fastsatte tiden gå forbi.
Der ropte de: Farao, kongen av Egypt, er en storskryter; han lot den fastsatte tiden gå forbi.
De roper der: 'Farao, Egyptens konge, er som et skrik uten betydning!'
Der ropte de: Farao, kongen av Egypt, er bare støy; han har overskredet den fastsatte tiden.
De ropte der: 'Farao, kongen av Egypt, er bare et ekko; hans makt har sviktet.'
Der ropte de: Farao, Egypts konge, er bare bulder; han lot den bestemte tiden gå forbi.
De ropte der om farao, kongen av Egypt: 'Han er et stort bulder, han har latt tiden passere.'
Der skal de rope: Farao, kongen av Egypt, er bare en støy; han har overskredet den fastsatte tiden.
Der ropte de: «Farao, kongen av Egypt, er bare et sus; hans tid er forbi.»
Der skal de rope: Farao, kongen av Egypt, er bare en støy; han har overskredet den fastsatte tiden.
De ropte der: Farao, kongen av Egypt, er en skryter som lot tiden gå forbi.
'Pharaoh, king of Egypt, is nothing but noise; he has missed his opportunity,' they said.
Der kalte de Farao, kongen av Egypt, 'Forfengelighet', han som har gått glipp av sitt tidspunkt
Der raabte de: Pharao, Kongen af Ægypten, er (kun) et Bulder; han lod den bestemte Tid gaae forbi.
They cried there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he has passed the appointed time.
They did cry there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he hath passed the time appointed.
De ropte der, farao, kongen av Egypt, er bare en støy; han har latt den faste tiden gå forbi.
Der har de ropt: Farao, kongen av Egypt, er en ødeleggelse, den fastsatte tid har gått.
De ropte der og sa, Farao kongen av Egypt er bare støy; han har latt den avtalte tiden passere.
Gi et navn til Farao, kongen av Egypt: En pratmaker som har latt tiden gå.
They cried{H7121} there, Pharaoh{H6547} king{H4428} of Egypt{H4714} is but a noise;{H7588} he hath let the appointed{H4150} time pass{H5674} by.
They did cry{H7121}{(H8804)} there, Pharaoh{H6547} king{H4428} of Egypt{H4714} is but a noise{H7588}; he hath passed{H5674}{(H8689)} the time appointed{H4150}.
Crie euen there: O Pharao kynge of Egipte, the tyme will bringe sedicion.
They did cry there, Pharaoh King of Egypt, and of a great multitude hath passed the time appointed.
They dyd crye euen there, Pharao the kyng of Egypt is a kyng of troublesomnesse: he hath ouerpast the appointed tyme.
They did cry there, Pharaoh king of Egypt [is but] a noise; he hath passed the time appointed.
They cried there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he has let the appointed time pass by.
They have cried there: Pharaoh king of Egypt `is' a desolation, Passed by hath the appointed time.
They cried there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he hath let the appointed time pass by.
They cried there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he hath let the appointed time pass by.
Give a name to Pharaoh, king of Egypt: A noise who has let the time go by.
They cried there, Pharaoh king of Egypt is but a noise; he has let the appointed time pass by.
There at home they will say,‘Pharaoh king of Egypt is just a big noise! He has let the most opportune moment pass by.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 For egypterne skal hjelpe forgjeves og til ingenting: derfor har jeg ropt om dette: Deres styrke er å sitte i ro.
23 I løpet av den tid døde kongen i Egypt, og Israels barn sukket på grunn av slaveriet, og de ropte. Deres rop om hjelp på grunn av slaveriet kom opp til Gud.
38 Egypt gledet seg da de dro, for frykten for dem var over dem.
10 Da farao kom nær, så Israels barn opp og så at egypterne marsjerte etter dem, og de ble svært redde. Israels barn ropte til Herren:
7 Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene dra, så de kan tjene Herren deres Gud. Forstår du ikke at Egypt er ødelagt?
5 Da det ble rapportert til Egypts konge at folket hadde flyktet, forandret både faraos og hans tjeneres hjerte seg mot folket, og de sa: «Hvorfor har vi gjort dette og latt Israel gå fra å tjene oss?»
30 Og farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne; og det var et stort skrik i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke var noen død.
31 Og han kalte på Moses og Aron om natten, og sa: Reis dere opp, gå bort fra mitt folk, både dere og Israels barn; og gå, tjen Herren, slik dere har sagt.
8 Det er Egypt som stiger opp som en flom, med vann som bruser som elver. Han sier: 'Jeg vil stige opp og dekke jorden; jeg vil ødelegge byen og dens innbyggere.'
6 Det skal bli et voldsomt skrik i hele Egypt, noe som aldri har vært hørt før og aldri mer vil bli hørt.
19 Farao, kongen av Egypt, hans tjenere og hans ledere, og hele hans folk.
25 Han tok av hjulene på vognene deres, slik at de kjørte tungt. Da sa egypterne: «La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
3 For farao vil si om Israels barn: «De har gått seg bort i landet, ørkenen har stengt dem inne.»
11 Han skal dra gjennom havet med trengsel og slå bølgene i havet, og alle dypene i elven skal tørke ut. Assyrias stolthet skal bli brakt ned, og Egypts septer skal forsvinne.
4 Da sa kongen i Egypt til dem: «Moses og Aron, hvorfor vil dere ta folket bort fra arbeidet deres? Kom tilbake til byrdene deres.»
5 Farao sa videre: «Se, nå er folket i landet mange, og dere får dem til å hvile fra deres arbeid.»
12 Folkene har hørt om din vanære, og ditt skrik har fylt landet. For en mektig har snublet mot en annen, og begge har falt sammen.
13 Det ordet som Herren talte til profeten Jeremia om hvordan Nebukadnesar, kongen av Babylon, skulle komme og slå Egypt.
14 Forkynn i Egypt, og kunngjør i Migdal, kunngjør i Nof og i Tahpanhes. Si: 'Stå fast og gjør deg klar, for sverdet skal fortære rundt deg.'
15 Hvorfor er dine tapre menn feid bort? De sto ikke, fordi Herren drev dem bort.
16 Han fikk mange til å falle, ja, en falt over en annen. Og de sa: 'Reis deg, la oss vende tilbake til vårt eget folk, til vårt hjemland, bort fra det undertrykkende sverdet.'
19 Du, Egypts datter, gjør deg klar til å gå i fangenskap, for Nof skal bli ødelagt og øde, uten innbygger.
20 Egypt er som en vakker kvige, men ødeleggelse kommer; den kommer fra nord.
21 Hennes leiesoldater er i hennes midte som fete okser, også de skal vende seg og flykte sammen. De sto ikke, for deres ulykkes dag kom over dem, deres tid for straff.
5 Da drog faraos hær ut av Egypt, og da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte om dem, brøt de opp fra Jerusalem.
17 Da Josva hørte folkets rop mens de ropte, sa han til Moses: 'Det er lyden av krig i leiren.'
18 Men Moses svarte: 'Det er ikke lyden av seier eller nederlag, men lyden av sang hører jeg.'
15 Da kom de israelittiske lederne og ropte til farao og sa: «Hvorfor gjør du dette mot dine tjenere?
1 Byrden om Egypt. Se, Herren kommer ridende på en rask sky og skal komme inn i Egypt: og Egypts avguder skal skjelve i hans nærvær, og Egypts hjerte skal smelte i midten av det.
2 De som går ned til Egypt uten å spørre meg til råds; for å styrke seg ved faraos styrke og sette sin lit til Egypts skygge!
3 Derfor skal faraos styrke bli deres skam, og tilliten til Egypts skygge deres forvirring.
2 Menneskesønn, stem i en klagesang over farao, kongen av Egypt, og si til ham: Du er som en ung løve blant nasjonene, og du er som en hval i havene. Du kom ut med elvene dine og forstyrret vannene med føttene dine og gjorde elvene deres urene.
4 Faraos vogner og hans hær har han kastet i havet; hans utvalgte offiserer druknet i Rødehavet.
31 Farao vil se dem og bli trøstet over hele sin mengde, ja, farao og hele hans hær, drept av sverdet, sier Herren Gud.
15 Herren skal fullstendig ødelegge Egyptens havtunge; med sin mektige vind skal han sveipe hånden over elven, slå den til syv strømmer og la folk krysse den tørrskodd.
21 Jorden beveger seg ved lyden av deres fall, ved skriket der lyden av det høres til det Røde hav.
17 Heller ikke skal Farao med sin mektige hær og store selskap hjelpe ham i krigen, ved å bygge beleiringsvoller og bygge forter, for å avskjære mange mennesker.
33 Og egypterne var ivrige på folket for å sende dem ut av landet i hast; for de sa: Vi er alle døde mennesker.
4 Moses sa: «Så sier Herren: Ved midnatt skal jeg gå gjennom Egypt.»
18 inntil en annen konge oppsto, som ikke kjente Josef.
7 Så sier Herren, Israels Gud: Dette skal dere si til kongen av Juda, som sendte dere til meg for å spørre: Se, faraos hær, som kom for å hjelpe dere, skal vende tilbake til Egypt, sitt eget land.
23 Egypterne forfulgte og gikk etter dem, alle faraos hester, vogner og ryttere, midt ut i sjøen.
4 Jeg vil overgi egypterne i hendene på en grusom herre; en hard konge skal herske over dem, sier Herren, hærskarenes Gud.