2 Mosebok 32:18
Men Moses svarte: 'Det er ikke lyden av seier eller nederlag, men lyden av sang hører jeg.'
Men Moses svarte: 'Det er ikke lyden av seier eller nederlag, men lyden av sang hører jeg.'
Men han sa: Det er ikke lyden av dem som roper seiersrop, og det er heller ikke lyden av dem som skriker fordi de er slått; det er lyden av sang jeg hører.
Men han sa: «Det er ikke lyden av dem som roper seier, og ikke lyden av dem som roper nederlag; lyden av sang er det jeg hører.»
Men han sa: Det er ikke rop som varsler seier, og ikke rop som varsler nederlag; det er lyden av sang jeg hører.
Men Moses svarte: 'Det er ikke lyden av seierssang, og heller ikke lyden av taptsang. Jeg hører lyden av sang.'
Men han sa: Det er ikke lyden av dem som roper etter seier, heller ikke lyden av dem som roper fordi de er overvunnet, men lyden av dem som synger, hører jeg.
Men han sa: "Det er ikke stemmen av dem som roper for å vinne, heller ikke er det stemmen av dem som roper fordi de er blitt overvunnet; men lyden av dem som synger hører jeg."
Moses sa: "Det er ikke lyden av seier eller lyden av tap, men jeg hører lyden av sang."
Men Moses svarte: 'Det er ikke lyden av seier, og heller ikke lyden av nederlag, men lyden av sang som jeg hører.'
Men han svarte: "Det er ikke lyden av dem som roper seier, heller ikke lyden av dem som skriker i nederlag: jeg hører lyden av sang."
Moses svarte: «Det er ikke lyden av dem som roper om erobring, og det er heller ikke lyden av dem som roper om nederlag, men lyden av de som synger.»
Men han svarte: "Det er ikke lyden av dem som roper seier, heller ikke lyden av dem som skriker i nederlag: jeg hører lyden av sang."
Men Moses sa: «Det er ikke lyden av seier eller lyden av tap. Det er lyden av sang jeg hører.»
But Moses replied, "It is not the sound of victory, nor is it the sound of defeat; I hear the sound of singing."
Men Moses svarte: «Det er verken lyden av seier eller lyden av nederlag; jeg hører lyden av sang.»
Og han sagde: Det er ikke en Lyd af dem, som raabe, naar de vinde, og ikke en Lyd af dem, som raabe, naar de tabe; men jeg hører en syngende Lyd.
But he said, "It is not the voice of those who shout for victory, nor is it the voice of those who cry out in defeat; but it is the sound of singing I hear."
And he said, It is not the voice of them that shout for mastery, neither is it the voice of them that cry for being overcome: but the noise of them that sing do I hear.
Han sa: "Det er ikke lyden av seierrop, heller ikke lyden av skrik ved nederlag; men lyden av sang er det jeg hører."
Men Moses svarte: 'Det er ikke rop av seier eller skrik av nederlag. Det er lyd av sang jeg hører.'
Men han svarte: Det er ikke lyden av dem som roper for seier, heller ikke lyden av dem som roper fordi de er overvunnet; men lyden av dem som synger, det hører jeg.
Men Moses sa: Det er ikke lyden av dem som seirer, heller ikke skrik fra dem som driver på flukt; jeg hører lyden av sang.
And he sayde: it is not the crye of the that haue the mastrye, nor of the that haue the worse: but I doo heare the noyse of synginge.
He answered: It is not a noyse of them that haue the victory, and of them that haue the worse, but I heare a noyse of synginge at a daunse.
Who answered, It is not the noyse of them that haue the victorie, nor the noyse of them that are ouercome: but I do heare ye noyse of singing.
And he aunswered: It is not the crie of them that haue the masterie, nor of the that haue the worse: but I do heare the noyse of them that sing.
And he said, [It is] not the voice of [them that] shout for mastery, neither [is it] the voice of [them that] cry for being overcome: [but] the noise of [them that] sing do I hear.
He said, "It isn't the voice of those who shout for victory, neither is it the voice of those who cry for being overcome; but the noise of those who sing that I hear."
and he saith, `It is not the voice of the crying of might, nor is it the voice of the crying of weakness -- a voice of singing I am hearing.'
And he said, It is not the voice of them that shout for mastery, neither is it the voice of them that cry for being overcome; but the noise of them that sing do I hear.
And he said, It is not the voice of them that shout for mastery, neither is it the voice of them that cry for being overcome; but the noise of them that sing do I hear.
And Moses said, It is not the voice of men who are overcoming in the fight, or the cry of those who have been overcome; it is the sound of songs which comes to my ear.
He said, "It isn't the voice of those who shout for victory, neither is it the voice of those who cry for being overcome; but the noise of those who sing that I hear."
Moses said,“It is not the sound of those who shout for victory, nor is it the sound of those who cry because they are overcome, but the sound of singing I hear.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da Josva hørte folkets rop mens de ropte, sa han til Moses: 'Det er lyden av krig i leiren.'
10Josva hadde befalt folket: Dere skal ikke rope eller la stemmen høres, heller ikke skal et ord komme ut av munnen deres før den dagen jeg sier: Rop! Da skal dere rope.
13Så folket ikke kunne skille lyden av gledens rop fra lyden av folkets gråt; for folket ropte med et høyt rop, og lyden ble hørt langt borte.
5Da Herrens paktsark kom til leiren, jublet hele Israel høyt, så jorden ristet.
6Da filisterne hørte lyden av jubelropet, sa de: Hva betyr lyden av dette store jubelropet i hebreernes leir? Da forstod de at Herrens ark var kommet inn i leiren.
17De ropte der: 'Farao, kongen av Egypt, er bare støy; han har mistet sin fastsatte tid.'
19Da han nærmet seg leiren, så han kalven og dansen, og Moses' vrede brant. Han kastet tavlene ut av hendene og knuste dem under fjellet.
19Og da lyden av trompeten hørtes lenge, og ble sterkere og sterkere, talte Moses, og Gud svarte ham med en røst.
4Lyden av en mengde i fjellene, lik lyden av et stort folk; en larmende lyd av riker og folkeslag samlet: Herren over hærskarene setter opp hæren til kamp.
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra dem med din kraft.
12Se, Gud selv er med oss som leder, og hans prester med larmende trompeter for å gi alarm mot dere. Å, Israels barn, kjemp ikke mot Herren, deres fedres Gud, for dere skal ikke lykkes.
1Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og de sa: Jeg vil synge for Herren, for han har seiret herlig; hesten og rytteren har han kastet i havet.
14Herren vil kjempe for dere, og dere skal være stille.»
15Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
2Og jeg hørte en stemme fra himmelen, som lyden av mange vann og som lyden av en mektig torden; og jeg hørte lyden av harpespillere som spilte på sine harper.
42Men Herren sa til meg: 'Si til dem: Ikke gå opp eller kjempe, for jeg er ikke med dere, for at dere ikke skal bli slått av deres fiender.'
25Blant trompetene sier den: Ha, ha; og den kjenner slaget langt borte, tordenen fra høvdingene og ropet.
15Han sa: «Hør, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du konge Josjafat. Så sier Herren til dere: Vær ikke redde eller modløse på grunn av denne store mengden, for slaget er ikke deres, men Guds.
19lyden av en basun, og en røst som talte ord, den stemmen som de som hørte, ba om at den ikke skulle tale mer til dem.
2Lytt nøye til lyden av hans stemme og lyden som går ut av hans munn.
6Med trompeter og basunlyd, rop med glede for Herren, kongen.
3Og han skal si til dem: Hør, Israel, i dag skal dere møte deres fiender i kamp. La ikke hjertene deres bli motløse, frykt ikke og skjelv ikke, og vær ikke redde for dem.
2Lyden av en pisk, og lyden av hjulene som skrangler, og hestene som hopper, og vognene som sprinter frem.
28Slik førte hele Israel Herrens paktsark opp med jubel, med lyden av horn, trompeter og cymbaler, og med harper og lyrer gjorde de støy.
4Rop med glede for Herren, hele jorden; bryt ut i jubel og lovsang.
14Da Eli hørte lyden av skrikene, sa han: Hva betyr lyden av dette oppstyret? Mannen kom fort inn og fortalte Eli.
22Folket ropte: Det er en guds røst, ikke et menneskes.
21Han har ikke sett noe urett i Jakob, heller ikke sett noen ondskap i Israel: Herren deres Gud er med dem, og kongens rop er blant dem.
5Lik lyden av vogner på toppen av fjellene skal de springe, som lyden av en flamme av ild som eter halmstubbene, som en mektig hær i slagorden.
9Moses talte slik til Israels barn, men de lyttet ikke til Moses på grunn av motløshet og hard trelldom.
28Og Herren hørte stemmen av deres ord mens dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt stemmen av ordene til dette folket, som de har talt til deg. De har sagt det rett.
14Og levittene skal tale og si til alle Israels menn med høy røst:
5Og når de blåser et langt støt i bukkehornet, og når dere hører lyden av hornet, skal hele folket rope høyt. Da skal byens mur falle helt sammen, og folket skal gå rett inn, hver mann rett fremfor seg.
29Dere skal ha en sang, som om natten når en høytidelig fest holdes; og hjertets glede, som når man går opp med fløyte til Herrens fjell, til Israels Mektige.
16Og på den syvende gangen, da prestene blåste i hornene, sa Josva til folket: Rop! For Herren har gitt dere byen.
8Og Herren sa til Josva: Frykt dem ikke, for Jeg har overgitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne stå imot deg.
10Da farao kom nær, så Israels barn opp og så at egypterne marsjerte etter dem, og de ble svært redde. Israels barn ropte til Herren:
6Og jeg hørte en stemme som lyden av en stor folkemengde, som lyden av mange vann og som lyden av mektige tordener, som sa: Halleluja! For Herren Gud, den allmektige, regjerer.
18Og alt folket så torden, lyn, lyden av basunen og det røykende fjellet. Og folket så det og trakk seg unna og stod langt borte.
25Og Josva sa til dem: Frykt ikke og bli ikke motløse. Vær sterke og modige, for slik skal Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot.