2 Mosebok 33:16
For hvordan skal det være kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, hvis ikke du går med oss? Da vil vi være skilt ut, jeg og ditt folk, fra alle folkene som er på jordens overflate.
For hvordan skal det være kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, hvis ikke du går med oss? Da vil vi være skilt ut, jeg og ditt folk, fra alle folkene som er på jordens overflate.
Hvordan skal det ellers bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene på hele jorden.
Hvordan skulle det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss? Da blir jeg og ditt folk skilt ut fra alle folkene som er på jorden.
For hvordan skal det ellers bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi, jeg og ditt folk, blir skilt ut fra alle folkene på jorden?
For hvordan skal det være kjent at jeg og Ditt folk har funnet nåde i Dine øyne? Er det ikke ved at Du går med oss, så vi blir skilt ut, jeg og Ditt folk, fra alle folkene på jorden?
Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke nettopp ved at du går med oss, så vi blir atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jordens overflate?
For hvordan skal det bli kjent her at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke i det at du går med oss? Så skal vi være atskilt, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jorden.
For hvordan kan det merkes at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir skilt ut fra alle andre folk på jorden?
Hvordan skal vi vite at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne, om ikke ved at du går med oss, så vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jordens overflate?
Hvordan skal vi erfare at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da vil jeg og ditt folk bli adskilt fra alle folkene på jordens overflate.
Hvordan skal det her kunne vise at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne, om ikke du går med oss? Slik vil vi, jeg og ditt folk, skille oss fra alle andre folk på jordens overflate.
Hvordan skal vi erfare at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss? Da vil jeg og ditt folk bli adskilt fra alle folkene på jordens overflate.
Hvordan kan det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir adskilte, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?»
For how will anyone know that You are pleased with me and with Your people unless You go with us? What else will distinguish me and Your people from all the other peoples on the face of the earth?
For hvordan skal det kjennes at jeg og ditt folk har funnet nåde for dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir utmerket, jeg og ditt folk, fra alle andre folk på jorden?'
Og hvorpaa skulde det kjendes her, at jeg haver fundet Naade for dine Øine, jeg og dit Folk? mon ikke, naar du gaaer med os? og saaledes skulle vi, jeg og dit Folk, adskilles fra hvert Folk, som er paa Jorderiges Kreds.
For wherein shall it be known here that I and your people have found grace in your sight? is it not in that you go with us? so shall we be separate, I and your people, from all the people that are upon the face of the earth.
For wherein shall it be known here that I and thy people have found grace in thy sight? is it not in that thou goest with us? so shall we be separated, I and thy people, from all the people that are upon the face of the earth.
«Hvordan skal det bli kjent at jeg og ditt folk har funnet nåde i dine øyne? Er det ikke ved at du går med oss, så vi blir adskilt, jeg og ditt folk, fra alle de folk som er på jordens overflate?»
'Hvordan skal det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du følger med oss, slik at vi, jeg og ditt folk, blir adskilt fra alle folket på jordens overflate?'
For hvordan skal det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du går med oss, slik at vi skilles ut, jeg og ditt folk, fra alle folkene på jorden?
For er ikke det at du går med oss tegnet på at jeg og dette folket har funnet nåde i dine øyne, så vi, det vil si jeg og ditt folk, er forskjellige fra alle andre folk på jordens overflate?
for how shall it be knowne now that both I and thi people haue founde fauoure in thi sighte, but in that thou goest with us: that both I and thi people haue a preemynence before all the people that are vpon the face of the erth.
for wherby shal it be knowne, yt I and thy people haue founde fauoure in thy sight, but in yt thou goest with vs? that I & thy people maye haue some preemynence before all people that are vpon the face of the earth.
And wherein nowe shal it be knowen, that I and thy people haue found fauour in thy sight? Shall it not be when thou goest with vs? so I, and thy people shall haue preeminence before all the people that are vpon the earth.
For howe shall it be knowen here, that I and thy people haue founde fauour in thy sight, but in that thou goest with vs? If thou goest with vs, shall not I and thy people haue preeminence before all the people that are vpon the face of the earth?
For wherein shall it be known here that I and thy people have found grace in thy sight? [is it] not in that thou goest with us? so shall we be separated, I and thy people, from all the people that [are] upon the face of the earth.
For how would people know that I have found favor in your sight, I and your people? Isn't it in that you go with us, so that we are separated, I and your people, from all the people who are on the surface of the earth?"
and in what is it known now, that I have found grace in Thine eyes -- I and Thy people -- is it not in Thy going with us? and we have been distinguished -- I and Thy people -- from all the people who `are' on the face of the ground.'
For wherein now shall it be known that I have found favor in thy sight, I and thy people? is it not in that thou goest with us, so that we are separated, I and thy people, from all the people that are upon the face of the earth?
For wherein now shall it be known that I have found favor in thy sight, I and thy people? is it not in that thou goest with us, so that we are separated, I and thy people, from all the people that are upon the face of the earth?
For is not the fact of your going with us the sign that I and this people have grace in your eyes, so that we, that is, I and your people, are separate from all other people on the face of the earth?
For how would people know that I have found favor in your sight, I and your people? Isn't it in that you go with us, so that we are separated, I and your people, from all the people who are on the surface of the earth?"
For how will it be known then that I have found favor in your sight, I and your people? Is it not by your going with us, so that we will be distinguished, I and your people, from all the people who are on the face of the earth?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Og Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg få vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.
13Så ber jeg deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg din vei, så jeg kan kjenne deg og finne nåde for dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk.
14Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
15Da sa Moses til ham: Hvis ditt nærvær ikke går med oss, så la oss ikke dra herfra.
9Og han sa: Har jeg funnet nåde for dine øyne, Herre, ber jeg deg, la Herren bli med oss; for det er et hardnakket folk; og tilgi vår misgjerning og vår synd, og ta oss til din arv.
10Og Herren sa: Se, jeg inngår en pakt. Overfor hele ditt folk vil jeg gjøre underfulle ting, som ikke har vært gjort noe sted på jorden eller i noen nasjon; og hele folket blant hvilke du er, skal se Herrens verk; for det er en fryktinngytende ting jeg vil gjøre med deg.
17Og Herren sa til Moses: Jeg vil også gjøre dette som du har bedt om, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Og han sa: Jeg ber deg, vis meg din herlighet.
19Og han sa: Jeg vil la all min godhet gå foran deg, og jeg vil forkynne Herrens navn for deg, og være nådig mot den jeg vil være nådig, og vise barmhjertighet mot den jeg vil vise barmhjertighet.
29Moses sa til Hobab, sønnen til Re’uel midjanitten, Moses' svigerfar, Vi vandrer nå til det stedet som Herren har sagt at han vil gi oss. Bli med oss, så vil vi gjøre deg godt, for Herren har lovet gode ting for Israel.
30Men han svarte: Jeg vil ikke bli med, men vil dra tilbake til mitt eget land og til min slekt.
31Moses sa: Forlat oss ikke, for du vet hvordan vi skal slå leir i ørkenen, og du kan være våre øyne.
32Det vil være slik at dersom du blir med oss, det som Herren gir oss av gode gaver, det vil vi gi deg også.
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg et tegn på at det er du som taler med meg.
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det, for du førte dette folket opp fra dem med din kraft.
14Og de vil fortelle det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er blant dette folket, at du, Herre, er sett ansikt til ansikt, og at din sky står over dem, og at du går foran dem, i en sky om dagen og en ildstøtte om natten.
15Hvis du nå dreper dette folket som en mann, vil nasjonene som har hørt om ditt ry, si:
11Moses sa til Gud: «Hvem er jeg at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?»
12Og han sa: «Sannelig, jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.»
15men også med dem som står her med oss i dag framfor Herren vår Gud, og med dem som ikke er her med oss i dag.
16For dere vet hvordan vi bodde i Egypt og hvordan vi dro gjennom nasjonene dere passerte.
3Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp med dere, for dere er et stivnakket folk, for at jeg ikke skal ødelegge dere på veien.
21Og jeg vil gi dere gunst i egypternes øyne, så når dere drar ut, skal dere ikke dra tomhendte.
5De sa: Hvis vi har funnet nåde i dine øyne, la dette landet bli gitt til dine tjenere som eiendom, og la oss slippe å gå over Jordan.
3Han sa: Min Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, gå ikke forbi din tjener.
15Hvis du behandler meg slik, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne. La meg ikke se min elendighet.
14La min herre, jeg ber deg, gå foran sin tjener, så skal jeg komme etter sakte, i den takt barna og buskapet foran meg tåler, til jeg kommer til min herre i Se'ir.»
15Esau sa: «La meg da få la noen av folkene som er med meg bli hos deg.» Men Jakob svarte: «Hva er vitsen? Hvis jeg bare får finne nåde i min herres øyne.»
12Da sa Esau: «La oss dra videre og gå, og jeg vil gå foran deg.»
33som gikk foran dere på veien, for å finne et sted hvor dere kunne sette opp teltene deres, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.
9Og Moses sa: Vi vil dra med våre unge og våre gamle, med våre sønner og våre døtre, med våre sauer og kyr, for vi skal holde en høytid for Herren.
3Herren gjorde at folket fikk velvilje hos egypterne. Moses ble også ansett som en meget stor mann i Egypt, både for faraos tjenere og for hele folket.
1Og Herren sa til Moses: Dra opp herfra, du og folket som du førte ut av Egypt, til det landet som jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og sa: Til din ætt vil jeg gi det.
27Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han befaler oss.
26Vår buskap skal også dra med oss, ikke en klauv skal bli igjen. For vi må ta noe av dem for å tjene Herren vår Gud, og vi vet ikke hva vi skal ofre til Herren før vi kommer dit.
17For Herren vår Gud, han er den som førte oss og våre fedre ut av Egyptens land, fra slaveriets hus, og som gjorde de store tegnene foran våre øyne, og bevarte oss langs hele veien vi gikk, og blant alle folkeslagene vi dro gjennom.
18De vil lytte til din stemme, og du og Israels eldste skal gå til Egypts konge og si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå dra tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.'
17Jeg bønnfaller deg nå, la min Herres makt være stor, etter som du har sagt:
32Ta også med dere deres saueflokker og buskap slik dere har sagt, og dra, og velsign meg også.
23Og jeg vil ta bort hånden min, og du skal se min rygg, men mitt ansikt skal ikke ses.
28Og Moses sa: Ved dette skal dere vite at Herren har sendt meg til å gjøre alle disse gjerningene; for jeg har ikke gjort dem av egen vilje.
9Herren sa også til Moses: 'Jeg har sett dette folket, og se, det er et sta folk.'
11«Fordi det ikke var graver i Egypt, har du tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, å føre oss ut av Egypt?
17La oss få gå gjennom ditt land. Vi vil ikke gå igjennom åkrene eller vingårdene, vi skal heller ikke drikke av brønnene. Vi vil følge kongeveien, uten å vende oss til høyre eller venstre, inntil vi har passert din grense.
16Men hvis han sier til deg: 'Jeg vil ikke gå fra deg,' fordi han elsker deg og ditt hus, fordi det går godt for ham med deg,
3De svarte: «Hebreernes Gud har møtt oss. Vi ber deg, la oss dra en tre-dagers reise ut i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal ramme oss med pest eller sverd.»
10Men Jakob sa: «Nei, jeg ber deg, hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, så ta imot min gave fra min hånd, for jeg har sett ditt ansikt som om jeg hadde sett Guds ansikt, og du har vært vennlig mot meg.
5Herren sa til Moses: Gå foran folket og ta med deg noen av Israels eldste. Ta staven, som du slo elven med, i hånden og gå.
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du plaget din tjener, og hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
16Herren sa til Moses: «Se, du skal snart hvile hos dine forfedre, og dette folket vil forsake meg og følge fremmede guder i det landet de nå kommer til. De vil forlate meg og bryte den pakten jeg har inngått med dem.