19Men dere sier: Hvorfor? Bærer ikke sønnen farens synd? Når sønnen har gjort det som er lovfullt og riktig, og har holdt alle mine lover, og har gjort dem, skal han leve.
20Den sjel som synder, den skal dø. Sønnen skal ikke bære farens synd, heller ikke skal faren bære sønnens synd: den rettferdiges rettferdighet skal være over ham, og den ugudeliges ugudelighet skal være over ham.
21Men hvis den ugudelige vender seg fra alle sine synder som han har gjort, og holder alle mine lover, og gjør det som er lovfullt og riktig, skal han leve, han skal ikke dø.
22Alle de overtredelser som han har gjort, skal ikke bli nevnt for ham: i sin rettferdighet som han har gjort, skal han leve.
23Har jeg glede i det hele tatt av at den ugudelige skal dø? Sier Herren Gud, og ikke heller at han skal vende seg fra sine veier og leve?
24Men når den rettferdige vender seg bort fra sin rettferdighet, og gjør urett, og gjør etter alle de avskyeligheter som den ugudelige gjør, skal han leve? Alle de rettferdigheter han har gjort, skal ikke bli nevnt: i sin overtredelse som han har forbrutt, og i sin synd som han har syndet, i dem skal han dø.
25Dere sier likevel: Herrens vei er ikke rettferdig. Hør nå, Israels hus; er ikke min vei rettferdig? Er ikke deres veier urettferdige?
26Når en rettferdig mann vender seg bort fra sin rettferdighet, og gjør urett, og dør i dem; for sin urett som han har gjort skal han dø.
27Igjen, når den ugudelige mannen vender seg bort fra sin ugudelighet som han har gjort, og gjør det som er lovfullt og riktig, skal han berge sitt liv.
28Fordi han tenker seg om, og vender seg bort fra alle sine overtredelser som han har gjort, skal han leve, han skal ikke dø.
29Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rettferdig. Israels hus, er ikke mine veier rettferdige? Er ikke deres veier urettferdige?
30Derfor vil jeg dømme dere, Israels hus, hver og en etter hans veier, sier Herren Gud. Omvend dere, og vend dere bort fra alle deres overtredelser, så urett ikke skal bli deres undergang.