Esra 3:1
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene sine, samlet hele folket seg som én mann i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
Da den syvende måneden kom, var Israels barn samlet i byene; folket kom sammen som én person for å søke Herren i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
Og da den sjuende måneden kom, og israelittene var i byene, samlet folket seg som én kropp i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom og israelittene var i sine byer, samlet folket seg som en mann i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i sine byer, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
Da den syvende måneden var inntruffet, og Israels barn oppholdt seg i byene, samlet folket seg som én til Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
Da den syvende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
When the seventh month came, and the Israelites were in their cities, the people gathered together as one in Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom og Israels barn var i byene, samlet folket seg som en mann til Jerusalem.
Og der den syvende Maaned var kommen, og Israels Børn vare i deres Stæder, da samledes Folket som een Mand til Jerusalem.
And when the seventh month had come, and the children of Israel were in the cities, the people gathered themselves together as one person to Jerusalem.
And when the seventh month was come, and the children of Israel were in the cities, the people gathered themselves together as one man to Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann til Jerusalem.
På den syvende måneden kom, og Israels barn var i byene, og folket samlet seg, som én mann, til Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
And whan the seuenth moneth came, and the children of Israel were now in their cities, the people came together euen as one man, vnto Ierusalem.
And when the seuenth moneth was come, and the children of Israel were in their cities, the people assembled themselues as one man vnto Ierusalem.
And when the seuenth moneth came, and the childre of Israel were now in their cities, the people came together euen as one man to Hierusalem.
¶ And when the seventh month was come, and the children of Israel [were] in the cities, the people gathered themselves together as one man to Jerusalem.
When the seventh month was come, and the children of Israel were in the cities, the people gathered themselves together as one man to Jerusalem.
And the seventh month cometh, and the sons of Israel `are' in the cities, and the people are gathered, as one men, unto Jerusalem.
And when the seventh month was come, and the children of Israel were in the cities, the people gathered themselves together as one man to Jerusalem.
And when the seventh month was come, and the children of Israel were in the cities, the people gathered themselves together as one man to Jerusalem.
And when the seventh month came, and the children of Israel were in the towns, the people came together like one man to Jerusalem.
When the seventh month was come, and the children of Israel were in the cities, the people gathered themselves together as one man to Jerusalem.
The Altar is Rebuilt When the seventh month arrived and the Israelites were living in their towns, the people assembled in Jerusalem.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og hele folket samlet seg som én mann på torget foran vannporten. De bad Esra, skriftlæreren, om å hente Moses' lovbok, som Herren hadde pålagt Israel.
2Og Esra, presten, brakte loven foran menigheten av både menn og kvinner, og alle som kunne lytte med forståelse, på den første dagen i den sjuende måneden.
2Da reiste Jesjua, sønn av Josadak, seg sammen med sine brødre prestene, og Serubabel, sønn av Sjealtiel, og sine brødre, for å bygge alteret til Israels Gud, for å ofre brennoffer der, slik det står skrevet i loven til Moses, Guds mann.
7Og de sendte ut en melding i Juda og Jerusalem til alle barn av fangenskapet om å samle seg i Jerusalem.
8Og at den som ikke kom innen tre dager, i samsvar med rådet fra høvdingene og de eldste, skulle få all sin eiendom inndratt og selv bli skilt fra forsamlingen av dem som hadde vært i fangenskap.
9Så samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tjuende dagen i måneden, og hele folket satt på plassen ved Guds hus og skalv på grunn av denne saken og det kraftige regnet.
14Og Herren vekket opp ånden til Serubabel, sønn av Sealtiel, stattholderen i Juda, ånden til Josva, sønn av Josadak, ypperstepresten, og ånden til hele resten av folket. De kom og arbeidet på huset til Herren, hærskarenes Gud, deres Gud,
15på den tjuefjerde dagen i den sjette måneden, i det andre året til kong Darius.
8Nå, i det andre året etter deres ankomst til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, sønn av Sjealtiel, og Jesjua, sønn av Josadak, og resten av deres brødre, prestene og levittene, og alle som hadde kommet ut av fangenskapet til Jerusalem; og de utnevnte levittene, fra tjue år og oppover, til å lede arbeidet på Herrens hus.
9Da sto Jesjua med sine sønner og brødre, Kadmiel og hans sønner, sønnene av Juda, sammen for å lede arbeiderne på Guds hus: sønnene av Henadad, med sine sønner og brødre levittene.
73Så bodde prestene, levittene, portvaktene, sangerne, noen av folket, tempeltjenerne og hele Israel i sine byer. Og da den sjuende måneden kom, var Israels barn i sine byer.
3Så kom alle Israels menn sammen til kongen under høytiden som var i den sjuende måneden.
3Hvem er det blant dere av hele hans folk? Må hans Gud være med ham, og la ham dra opp til Jerusalem, som er i Juda, og bygge Herrens hus, Israels Gud (han er Gud), som er i Jerusalem.
4Og hver den som blir igjen, hvor enn han oppholder seg, la menneskene på hans sted hjelpe ham med sølv, gull, eiendeler og husdyr, i tillegg til frivillige offergaver til Guds hus i Jerusalem.»
5Da reiste lederne blant fedrene i Juda og Benjamin seg, og prestene og levittene, sammen med alle dem hvis ånd Gud hadde vakt, for å dra opp og bygge Herrens hus i Jerusalem.
6Og alle som var rundt dem styrket deres hender med kar av sølv, med gull, eiendeler, husdyr og kostbare ting, i tillegg til alt som var frivillig gitt.
1Da fiendene av Juda og Benjamin hørte at de hjemvendte fangene bygde tempelet for Herren, Israels Gud,
2kom de til Serubabel og lederne for familiene og sa til dem: La oss bygge sammen med dere, for vi søker deres Gud, slik dere gjør. Vi har ofret til ham siden Esarhaddon var konge i Assyria og brakte oss hit.
3Men Serubabel, Jeshua og de andre lederne for Israels familier svarte dem: Dere har ingen del i å bygge et hus for vår Gud sammen med oss. Vi vil selv bygge for Herren, Israels Gud, slik kong Kyros, kongen av Persia, har befalt oss.
16Så folk gikk ut og hentet dem, og de laget hytter til seg selv, hver på taket av sitt hus, på gårdsplassene, i forgårdene til Guds hus, på torget ved vannporten og på torget ved Efraim-porten.
17Hele menigheten de som var kommet tilbake fra fangenskapet laget hytter og bodde i dem; for siden Josva, Nuns sønn, hadde Israels barn ikke gjort dette før nå. Og det var stor glede.
18Og dag etter dag, fra den første dagen til den siste, leste han fra Guds lovbok. Og de holdt festen i syv dager; og på den åttende dagen var det en høytidsforsamling slik det var bestemt.
6Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å ofre brennoffer til Herren. Men grunnvollen til Herrens tempel var ennå ikke lagt.
1På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet Israels barn seg, fastet, kledde seg i sekk og hadde jord på seg.
2Zerubbabel, sønn av Sjealtiel, og Jesjua, sønn av Josadak, begynte da å bygge Guds hus i Jerusalem, og med dem var Guds profeter som hjalp dem.
7Og noen av Israels barn, prestene, levittene, sangerne, portvaktene og nettoinitene dro opp til Jerusalem, i det syvende år av kong Artaxerxes.
8Han ankom Jerusalem i den femte måneden, som var det syvende året av kongens regjering.
9For på den første dagen i den første måneden begynte han å dra opp fra Babylon, og på den første dagen i den femte måneden kom han til Jerusalem, på grunn av Guds gode hånd over ham.
6Dette er de landsmennene som kom opp fra fangenskapet, de som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort i fangenskap, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin egen by.
7Disse kom med Serubabel, Jeshua, Nehemia, Asarja, Raamja, Nahamani, Mordekai, Bilshan, Misperet, Bigvai, Nehum, Baana. Tallet på mennene av Israels folk var dette:
1Dette er barna av provinsen som dro opp fra fangenskapet, blant dem som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde ført bort til Babylon, og som vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by;
2Disse kom med Serubabel: Jeshua, Nehemja, Seraja, Reelaia, Mordekai, Bilshan, Mispar, Bigvai, Rehum, Baana. Antallet av Israel-folket var:
2Folket velsignet alle de menn som frivillig tilbød seg å bo i Jerusalem.
3Her er de fremste av provinsen som bodde i Jerusalem: Men i byene i Juda bodde hver i sin eiendom, inkludert Israel, prestene, levittene, netinimene, og etterkommerne av Salomos tjenere.
7I den tredje måneden begynte de å legge grunnlaget for haugene, og i den syvende måneden var de ferdige.
1For se, i de dager og på den tiden, når jeg vil bringe tilbake fangenskapet til Juda og Jerusalem,
2Da hadde de sendt Sjezar og Regem-Melek og deres menn til Guds hus for å be for Herrens ansikt,
3og for å spørre prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus, og profetene, og si: Skal jeg fortsette å sørge i den femte måneden som jeg har gjort i så mange år?
3Og de sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er også revet ned, og portene er brent med ild.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba for himmelens Gud.
16Og Israels barn, prestene, levittene, og de andre barna av fangenskapet, holdt innvielsen av dette Guds hus med glede,
4Byen var stor og romslig, men folket var få, og husene var ennå ikke bygget.
13Og på den andre dagen samlet lederne av alle folkets familier, prestene og levittene seg hos Esra, skriftlæreren, for å forstå lovens ord bedre.
14Og de fant skrevet i loven som Herren hadde gitt ved Moses, at Israels barn skulle bo i løvhytter under festen i den sjuende måneden.
1Da muren var bygget ferdig, satte jeg opp dørene, og portvaktene, sangerne og levittene ble utnevnt.
13Og det samlet seg mye folk i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høytid i den andre måneden, en meget stor forsamling.
12Da adlød Serubabel, sønn av Sealtiel, og Josva, sønn av Josadak, ypperstepresten, sammen med hele resten av folket, stemmen til Herren deres Gud og ordene til profeten Haggai, slik Herren deres Gud hadde sendt ham. Og folket fryktet Herren.
1Da reiste øverstepresten Eljasjib seg sammen med sine brødre prestene, og de bygde Saueporten. De helliget den, og satte inn dørene, og de helliget den videre til Mea-tårnet, like til Hananel-tårnet.
4Så stod Jeshua, Bani, Kadmiel, Shebanja, Bunni, Sherebja, Bani og Kenani fra levittene på trappen og ropte med høy røst til Herren sin Gud.