Galaterbrevet 2:11

KJV 1769 norsk

Men da Peter kom til Antiokia, satte jeg meg imot ham ansikt til ansikt, fordi han hadde gjort galt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 15:1 : 1 Noen menn kom ned fra Judea og lærte brødrene, og sa: Hvis dere ikke blir omskåret etter Moseloven, kan dere ikke bli frelst.
  • 1 Tim 5:20 : 20 Irettesett dem som synder foran alle, slik at andre også kan frykte.
  • Jak 3:2 : 2 For vi snubler alle på mange måter. Hvis noen ikke feiler i sitt ord, er han en fullkommen mann, i stand til også å kontrollere hele kroppen.
  • 1 Joh 1:8-9 : 8 Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Hvis vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss våre synder og renser oss fra all urettferdighet. 10 Hvis vi sier at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
  • Jud 1:3 : 3 Kjære, da jeg fant det uunnværlig å skrive til dere om den felles frelse, så jeg det nødvendig å oppmuntre dere til å kjempe for troen som en gang for alle ble overgitt til de hellige.
  • Apg 15:30-35 : 30 Da de var blitt avskjediget, kom de til Antiokia og samlet mengden og overleverte brevet. 31 Da de hadde lest det, gledet de seg over trøsten. 32 Judas og Silas, som også var profeter, oppmuntret brødrene med mange ord og styrket dem. 33 Etter å ha oppholdt seg der en tid, ble de sendt bort i fred fra brødrene til apostlene. 34 Men det behaget Silas å bli der. 35 Paulus og Barnabas ble også i Antiokia, hvor de lærte og forkynte Herrens ord sammen med mange andre.
  • Apg 15:37-39 : 37 Barnabas ønsket å ta med seg Johannes, også kalt Markus. 38 Men Paulus syntes det ikke var rett å ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke hadde gått med dem i arbeidet. 39 Det ble en så skarp uenighet mellom dem at de skilte lag. Barnabas tok da Markus med seg og seilte til Kypros,
  • Apg 23:1-5 : 1 Paulus så intenst på rådet og sa: Menn og brødre, jeg har levd med god samvittighet for Gud frem til denne dag. 2 Ypperstepresten Ananias befalte da dem som sto ved Paulus å slå ham i munnen. 3 Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, du kalkede vegg. Du sitter for å dømme meg etter loven, men befaler meg å bli slått i strid med loven? 4 De som sto der spurte: Spotter du Guds yppersteprest? 5 Paulus svarte: Jeg visste ikke, brødre, at han var ypperstepresten. For det står skrevet: Du skal ikke tale ondt om folkets leder.
  • 2 Kor 5:16 : 16 Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter kjødet: ja, selv om vi har kjent Kristus etter kjødet, kjenner vi ham nå ikke slik lenger.
  • 2 Kor 11:5 : 5 For jeg anser meg ikke som underlegen de fremste apostlene.
  • 2 Kor 11:21-28 : 21 Jeg taler om tilkortkommenhet, som om vi har vært svake. Men der andre våger, (jeg taler dåraktig,) våger jeg også. 22 Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også. 23 Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker som en dåre,) jeg er enda mer; i mye arbeid, i flere slag, i fengsler oftere, i fare for livet ofte. 24 Fra jødene har jeg fem ganger fått 39 slag. 25 Tre ganger har jeg blitt slått med staver, en gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, en natt og en dag har jeg vært i dypet. 26 Ofte på reiser, i fare på vann, i fare blant røvere, i fare fra mitt eget folk, i fare fra hedninger, i fare i byen, i fare i ødemarken, i fare på havet, i fare blant falske brødre. 27 I slit og strev, ofte uten søvn, i sult og tørst, i ofte faste, i kulde og nakenhet. 28 Ved siden av alt dette, er det daglige presset på meg, omsorgen for alle menighetene.
  • 2 Kor 12:11 : 11 Jeg er blitt en dåre ved å rose meg selv; dere har tvunget meg til det. Jeg burde blitt anbefalt av dere, for i ingenting er jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg ikke er noe.
  • Gal 2:5 : 5 Men vi ga ikke etter for dem, ikke engang for en time, slik at sannheten i evangeliet kunne forbli hos dere.
  • Gal 2:7 : 7 Snarere tvert om, da de så at evangeliet for de uomskårne var betrodd meg, slik evangeliet for de omskårne var betrodd Peter,
  • Gal 2:9 : 9 og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som søyler, erkjente nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, så vi skulle gå til de ikke-jødiske, og de til de omskårne.
  • Gal 2:14 : 14 Men da jeg så at de ikke gikk rett på veien i henhold til evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: Hvis du, som er jøde, lever på samme måte som ikke-jøder og ikke som jøder, hvorfor tvinger du da ikke-jødene til å leve som jøder?
  • 2 Mos 32:21-22 : 21 Moses sa til Aron: 'Hva har dette folket gjort mot deg, siden du har påført dem en så stor synd?' 22 Aron svarte: 'La ikke min herres vrede brenne; du vet at dette folket er onde.'
  • 4 Mos 20:12 : 12 Herren sa til Moses og Aaron: Fordi dere ikke trodde på meg og viste meg hellig blant Israels barn, skal dere ikke føre denne menigheten inn i det landet jeg har gitt dem.
  • Jer 1:17 : 17 Du derfor, bind opp dine klær, stå opp, og tal til dem alt det jeg befaler deg: bli ikke skremt av dem, for at jeg ikke skal forvirre deg foran dem.
  • Jona 1:3 : 3 Men Jonas gjorde seg klar for å flykte til Tarsis bort fra Herrens nærhet, og dro ned til Jaffa. Der fant han et skip som skulle til Tarsis, betalte billetten og gikk ombord for å reise med dem til Tarsis, vekk fra Herrens nærhet.
  • Jona 4:3-4 : 3 Derfor, å Herre, jeg ber deg, ta livet mitt fra meg; for det er bedre for meg å dø enn å leve. 4 Da sa Herren: Gjør du vel i å være sint?
  • Jona 4:9 : 9 Og Gud sa til ham: Gjør du vel i å være sint for ranken? Og han sa: Jeg gjør rett i å være sint, selv til døden.
  • Matt 16:17-18 : 17 Jesus svarte ham: Velsignet er du, Simon Bar-Jona, for det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen. 18 Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min kirke, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
  • Matt 16:23 : 23 Men han snudde seg og sa til Peter: Gå bort fra meg, Satan! Du er til hindring for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.
  • Apg 11:19 : 19 Nå var de som ble spredt på grunn av forfølgelsen som oppstod omkring Stefanus, kommet så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia, og forkynte ordet kun til jødene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    12For før noen kom fra Jakob, spiste han med ikke-jødene, men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg adskilt av frykt for dem som var av de omskårne.

    13Og de andre jødene hyklet også med ham, så selv Barnabas ble dratt med av deres hykleri.

    14Men da jeg så at de ikke gikk rett på veien i henhold til evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: Hvis du, som er jøde, lever på samme måte som ikke-jøder og ikke som jøder, hvorfor tvinger du da ikke-jødene til å leve som jøder?

  • 79%

    2Da Peter kom opp til Jerusalem, diskuterte de av omskjærelsen med ham.

    3De sa: Du gikk inn til uomskårne menn og spiste med dem.

    4Men Peter begynte fra begynnelsen og forklarte saken i rekkefølge for dem, og sa:

  • 73%

    16å åpenbare sin Sønn i meg, så jeg kunne forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg straks ikke med kjøtt og blod.

    17Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia, og vendte deretter tilbake til Damaskus.

    18Deretter, etter tre år, dro jeg opp til Jerusalem for å møte Peter, og ble hos ham i femten dager.

    19Men noen andre av apostlene så jeg ikke, bortsett fra Jakob, Herrens bror.

  • 73%

    6Men fra de som virket å ha en viss posisjon (hvordan de var, gjør ingen forskjell for meg, Gud gjør ikke forskjell på folk), de betydde ingenting nytt for meg.

    7Snarere tvert om, da de så at evangeliet for de uomskårne var betrodd meg, slik evangeliet for de omskårne var betrodd Peter,

    8(for han som virket kraftfullt i Peter for aposteltjenesten blant de omskårne, virket også kraftfullt i meg overfor de ikke-jødiske folk),

    9og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som søyler, erkjente nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, så vi skulle gå til de ikke-jødiske, og de til de omskårne.

    10De ba oss bare huske på de fattige, noe jeg også ivrig har gjort.

  • 5For jeg anser meg ikke som underlegen de fremste apostlene.

  • 17Siden Gud ga dem den samme gaven som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg som kunne motstå Gud?

  • 14Da reiste Peter seg sammen med de elleve, løftet stemmen og talte til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.

  • 69%

    21Deretter dro jeg til områdene i Syria og Kilikia.

    22Og jeg var ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.

  • 68%

    32Han sa dette åpent, og Peter tok ham til side for å irettesette ham.

    33Men Jesus snudde seg, så på disiplene sine, og irettesatte Peter: Gå bort fra meg, Satan! Du har ikke tanke for det som hører Gud til, men for det som hører menneskene til.

  • 68%

    25Da Peter kom inn, møtte Kornelius ham og falt ned for hans føtter og tilbad ham.

    26Men Peter løftet ham opp og sa: Stå opp; jeg er selv også et menneske.

    27Og mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange samlet.

  • Gal 2:1-4
    4 vers
    68%

    1Etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.

    2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la frem for dem evangeliet som jeg forkynte blant de ikke-jødiske folk, men privat til de som var anerkjent, for at jeg ikke skulle løpe, eller allerede hadde løpt, forgjeves.

    3Men ikke engang Titus, som var med meg, ble tvunget til å bli omskåret, selv om han var greker.

    4Dette var på grunn av falske brødre som hadde sneket seg inn for å spionere på vår frihet som vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.

  • 22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.

  • 2Men etter at vi hadde lidd og blitt dårlig behandlet i Filippi, som dere kjenner til, hadde vi i Gud mot til å forkynne evangeliet for dere, til tross for sterk motstand.

  • 15I de dager sto Peter fram blant disiplene (det var omkring hundre og tjue navn på listen) og sa:

  • 12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre for å avskjære dem som ønsker en anledning til å vise at de er lik oss i det de skryter av.

  • 2Jeg ber om at jeg ikke må vise frimodighet når jeg er til stede, den frimodighet som jeg tenker bruke mot noen som mener vi lever etter kjødet.

  • 67%

    6Apostlene og de eldste samlet seg for å overveie denne saken.

    7Etter stor diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: Menn og brødre, dere vet hvordan Gud for lenge siden valgte meg blant oss, for at hedningene skulle høre evangeliets ord ved min munn og tro.

  • 19Men Peter og Johannes svarte dem: «Bedøm selv om det er riktig for Gud at vi adlyder dere mer enn Gud.

  • 13For hva er det dere manglet sammenlignet med andre menigheter, annet enn at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.

  • 29Peter sa til ham, Selv om alle andre vender seg fra deg, vil ikke jeg gjøre det.

  • 29Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.

  • 16Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet døren og så ham, ble de forskrekket.

  • 15Vokt deg også for ham, for han har stått imot våre ord kraftig.

  • 11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg for sikkert at Herren har sendt sin engel og har befridd meg fra Herodes' hånd, og fra alt jødefolkets forventning.

  • 11Og siden jeg ikke kunne se på grunn av glansen fra det lyset, ble jeg ledet ved hånden av dem som var med meg, og kom inn i Damaskus.

  • 18Siden mange skryter etter kjødet, vil jeg også gjøre det.

  • 2Da det ble et ikke lite stridsspørsmål mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle reise opp til Jerusalem til apostlene og de eldste om dette spørsmålet.

  • 58Litt senere så en annen ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, jeg er ikke det.

  • 6Vi søkte heller ikke ære fra mennesker, verken fra dere eller fra andre, selv om vi kunne vært til byrde som Kristi apostler.

  • 55Da de hadde tent et bål midt i gårdsplassen og satt seg ned, satte Peter seg blant dem.

  • 8Da sa Peter, fylt med Den Hellige Ånd, til dem: «Folkets ledere og Israels eldste,