Galaterbrevet 2:9
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som søyler, erkjente nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, så vi skulle gå til de ikke-jødiske, og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som søyler, erkjente nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, så vi skulle gå til de ikke-jødiske, og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Peter og Johannes, som ble regnet som søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyrehånden til fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som blir regnet som søyler, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap: Vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som så ut til å være søyler, erkjente den nåde som var gitt meg, gav de meg og Barnabas sine høyre hender i fellesskap, for at vi skulle dra til hedningene, mens de skulle dra til de omskårne.
Og da de forsto den nåde som var gitt meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være søyler, meg og Barnabas høyre hånd for fellesskap, slik at vi skulle gå til nasjonene, men de selv til de beskjærte.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble sett på som søyler, så den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd til fellesskap, at vi skulle dra til hedningene, og de til de omskårne.
Da de erkjente den nåde jeg hadde fått, ga de, nemlig Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som menighetens støtter, meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle forkynne blant ikke-jødene, mens de forkynte blant de omskårne.
Og da Jakob og Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, skjønte den nåde som var meg gitt, gav de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Da Jakob, Kefas og Johannes, som regnes som søylene, forsto den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd i fellesskap, slik at vi skulle gå til folkeslagene og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som syntes å være støtter, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas høyre hånd som tegn på fellesskap, så vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
Da Jakob, Kefas og Johannes, som fremstod som søyler, erfarte den nåde som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas de rette fellesskapshåndene, slik at vi skulle gå til hedningene, mens de forble hos de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som søyler, forstod den nåde som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd til fellesskap, slik at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Og da Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett for å være støttene, erkjente den nåden som var gitt meg, rakte de meg og Barnabas samfunnets høyre hånd, slik at vi skulle gå til hedningene og de til de omskårne.
And recognizing the grace given to me, James, Cephas, and John, who were esteemed as pillars, gave the right hand of fellowship to me and Barnabas, so that we should go to the Gentiles and they to the circumcised.
Og da Jakob, Kefas (Peter) og Johannes, som ble ansett som støtter, innså den nåden som var gitt meg, ga de meg og Barnabas sin høyre hånd som et tegn på fellesskap, at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da de erkjendte den Naade, som mig var given, gave de, nemlig Jakobus og Kephas og Johannes, som ansees for (Menighedens) Piller, mig og Barnabas Samfunds høire Haand, at vi skulde prædike hos Hedningerne, men de hos de Omskaarne;
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given to me, they gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles and they to the circumcised.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given unto me, they gave to me and Barnabas the right hands of fellowship; that we should go unto the heathen, and they unto the circumcision.
og da de innså den nåde som var gitt meg, ga Jakob og Kefas og Johannes, som ble ansett for å være støtter, meg og Barnabas fellesskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
og da de kjente nåden som var gitt meg, rakte Jakob, Kefas og Johannes, som ble ansett som støtter, meg og Barnabas vennskapets høyre hånd, for at vi skulle gå til folkene og de til de omskårne.
og da de innså den nåden som var gitt til meg, ga Jakob, Kefas og Johannes, de som ble ansett som søyler, meg og Barnabas samfunns hånd, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
Da de forsto den nåde som var gitt meg, og Jakob, Kefas og Johannes, som ble regnet som støtter, ga meg og Barnabas hånden som tegn på fellesskap, for at vi skulle gå til hedningene, og de til de omskårne.
and therfore when they perceaved the grace that was geve vnto me then Iames Cephas and Iohn which semed to be pilers gave to me and Barnabas the ryght hondes and agreed with vs that we shuld preache amonge the Hethen and they amonge the Iewes:
they perceaued the grace that was geuen vnto me. Iames and Cephas and Ihon, which semed to be pilers, gaue me and Barnabas ye righte handes, and agreed with vs, that we shulde preach amonge the Heythe, and they amonge the Iewes:
And when Iames, and Cephas, and Iohn, knew of the grace that was giuen vnto me, which are counted to be pillars, they gaue to me and to Barnabas the right hands of felowship, that we should preach vnto the Gentiles, and they vnto the Circumcision,
When they perceaued the grace that was geuen vnto me, then Iames, Cephas, and Iohn, which seemed to be pyllers, gaue to me and Barnabas the ryght handes of felowshyppe, that we shoulde be Apostles vnto the Heathen, and they vnto the circumcision.
And when James, Cephas, and John, who seemed to be pillars, perceived the grace that was given unto me, they gave to me and Barnabas the right hands of fellowship; that we [should go] unto the heathen, and they unto the circumcision.
and when they perceived the grace that was given to me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles, and they to the circumcision.
and having known the grace that was given to me, James, and Cephas, and John, who were esteemed to be pillars, a right hand of fellowship they did give to me, and to Barnabas, that we to the nations, and they to the circumcision `may go',
and when they perceived the grace that was given unto me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hands of fellowship, that we should go unto the Gentiles, and they unto the circumcision;
and when they perceived the grace that was given unto me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hands of fellowship, that we should go unto the Gentiles, and they unto the circumcision;
When they saw the grace which was given to me, James and Cephas and John, who had the name of being pillars, gave to me and Barnabas their right hands as friends so that we might go to the Gentiles, and they to the circumcision;
and when they perceived the grace that was given to me, James and Cephas and John, they who were reputed to be pillars, gave to me and Barnabas the right hand of fellowship, that we should go to the Gentiles, and they to the circumcision.
and when James, Cephas, and John, who had a reputation as pillars, recognized the grace that had been given to me, they gave to Barnabas and me the right hand of fellowship, agreeing that we would go to the Gentiles and they to the circumcised.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men fra de som virket å ha en viss posisjon (hvordan de var, gjør ingen forskjell for meg, Gud gjør ikke forskjell på folk), de betydde ingenting nytt for meg.
7Snarere tvert om, da de så at evangeliet for de uomskårne var betrodd meg, slik evangeliet for de omskårne var betrodd Peter,
8(for han som virket kraftfullt i Peter for aposteltjenesten blant de omskårne, virket også kraftfullt i meg overfor de ikke-jødiske folk),
10De ba oss bare huske på de fattige, noe jeg også ivrig har gjort.
11Men da Peter kom til Antiokia, satte jeg meg imot ham ansikt til ansikt, fordi han hadde gjort galt.
12For før noen kom fra Jakob, spiste han med ikke-jødene, men da de kom, trakk han seg tilbake og holdt seg adskilt av frykt for dem som var av de omskårne.
13Og de andre jødene hyklet også med ham, så selv Barnabas ble dratt med av deres hykleri.
14Men da jeg så at de ikke gikk rett på veien i henhold til evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: Hvis du, som er jøde, lever på samme måte som ikke-jøder og ikke som jøder, hvorfor tvinger du da ikke-jødene til å leve som jøder?
15Vi som er jøder av natur, og ikke syndere som de ikke-jødiske,
1Etter fjorten år dro jeg igjen opp til Jerusalem med Barnabas, og tok også Titus med meg.
2Jeg dro opp etter en åpenbaring og la frem for dem evangeliet som jeg forkynte blant de ikke-jødiske folk, men privat til de som var anerkjent, for at jeg ikke skulle løpe, eller allerede hadde løpt, forgjeves.
3Men ikke engang Titus, som var med meg, ble tvunget til å bli omskåret, selv om han var greker.
4Dette var på grunn av falske brødre som hadde sneket seg inn for å spionere på vår frihet som vi har i Kristus Jesus, for å gjøre oss til slaver.
17Siden Gud ga dem den samme gaven som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg som kunne motstå Gud?
15Men da Gud, som hadde utvalgt meg fra min mors liv og kalte meg ved sin nåde, fant det for godt
16å åpenbare sin Sønn i meg, så jeg kunne forkynne ham blant hedningene, rådførte jeg meg straks ikke med kjøtt og blod.
17Jeg dro heller ikke opp til Jerusalem til dem som var apostler før meg, men jeg dro til Arabia, og vendte deretter tilbake til Damaskus.
18Deretter, etter tre år, dro jeg opp til Jerusalem for å møte Peter, og ble hos ham i femten dager.
19Men noen andre av apostlene så jeg ikke, bortsett fra Jakob, Herrens bror.
22Det ble da bestemt av apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å sende utvalg av dem til Antiochia sammen med Paulus og Barnabas, nemlig Judas med tilnavnet Barsabbas, og Silas, ledende menn blant brødrene.
23De skrev et brev med denne ordlyd: Apostlene, de eldste og brødrene sender hilsen til brødrene blant hedningene i Antiochia, Syria og Kilikia.
24Vi har hørt at noen som gikk ut fra oss har uroliget dere med ord og forvirret sjelene deres ved å si at dere må bli omskåret og holde loven, noe vi ikke har gitt noen befaling om.
25Derfor, etter å ha kommet til enighet, har vi bestemt å sende utvalgte menn til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus,
3Paulus ønsket at han skulle bli med på reisen, og han omskar ham på grunn av jødene som bodde i området, for alle visste at hans far var greker.
1Apostlene og brødrene som var i Judea hørte at også hedningene hadde mottatt Guds ord.
2Da Peter kom opp til Jerusalem, diskuterte de av omskjærelsen med ham.
1Noen menn kom ned fra Judea og lærte brødrene, og sa: Hvis dere ikke blir omskåret etter Moseloven, kan dere ikke bli frelst.
2Da det ble et ikke lite stridsspørsmål mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle reise opp til Jerusalem til apostlene og de eldste om dette spørsmålet.
3Brakt på vei av menigheten, reiste de gjennom Fønikia og Samaria, og fortalte om hedningenes omvendelse, og brakte stor glede til alle brødrene.
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, apostlene og de eldste. De fortalte alt Gud hadde gjort med dem.
30Dette gjorde de også, og sendte det til de eldste ved hendene til Barnabas og Saulus.
22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.
23Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til å holde seg nær til Herren med ro i hjertet.
7For for hans navns skyld dro de av sted uten å ta imot noe fra hedningene.
2Og alle brødrene som er med meg, til menighetene i Galatia:
2Om jeg ikke er en apostel for andre, så er jeg det utvilsomt for dere, for dere er beviset på mitt apostelkall i Herren.
2hvis dere har hørt om husholdningen med Guds nåde som er gitt meg for dere:
11Og Jesus, som kalles Justus, som er blant dem av omskjærelsen. Disse er de eneste medarbeiderne for Guds rike, som har vært en trøst for meg.
27Da han ønsket å dra til Akaia, skrev de troende brev og oppfordret disiplene til å ta imot ham. Da han kom dit, var han til stor hjelp for dem som ved nåde hadde kommet til tro.
8Gud, som kjenner hjertene, vitnet om dem ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik han gjorde med oss.
19Ikke bare det, men han ble også utvalgt av menighetene til å reise med oss med denne nåden, som forvaltes av oss til Herrens ære, og for å vise deres rede bonde sind.
6Apostlene og de eldste samlet seg for å overveie denne saken.
5For jeg anser meg ikke som underlegen de fremste apostlene.
4De ba oss inntrengende om å ta imot gaven og bli delaktige i tjenesten for de hellige.
6Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å slutte med arbeid?
8Til meg, den minste av alle de hellige, ble denne nåden gitt, for at jeg blant hedningene skulle forkynne Kristi uransakelige rikdom;
8Jeg sier dere at Kristus Jesus ble en tjener for de omskårne for å bekrefte Guds sanne løfter til fedrene.
12De som ønsker å vise seg fra sin beste side i det ytre, tvinger dere til å bli omskåret, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
19Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
22Og jeg var ukjent av ansikt for menighetene i Judea som er i Kristus.