Galaterbrevet 4:15
Hvor er da den gleden dere hadde? For jeg vitner dere, at hvis det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor er da den gleden dere hadde? For jeg vitner dere, at hvis det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor ble det da av den saligheten dere snakket om? For jeg vitner om at, om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor ble det da av den salige gleden deres? For jeg vitner om dere: Om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor ble det da av gleden deres? Jeg kan vitne om dere at, om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hvor er så det gode dere talte om? For jeg vitner om dere, at om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor ble det av deres glede? For jeg vitner om at, om det var mulig, ville dere ha revet ut øynene og gitt dem til meg.
Hvor er da velsignelsen dere snakket om? For jeg kan vitne om at, hvis det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hvor lykkelige var dere da! Jeg gir vitnet om at hvis det var mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hvor er da deres velsignelse nå? For jeg bærer dere vitnesbyrd, at hvis det hadde vært mulig, da hadde dere revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor er da den salige tilstanden dere hadde? For jeg vitner for dere at hvis det var mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hvor er da saligheten dere talte om? For jeg vitner om for dere at hvis det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor er da den salighet dere talte om? Jeg bevitner for dere at om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor er nå den gleden dere den gang skrøt av? For jeg kan vitne om at dersom det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor er nå den gleden dere den gang skrøt av? For jeg kan vitne om at dersom det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
Hvor er da deres salighet nå? For jeg vitner for dere at dere om det var mulig, ville ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
What happened to your blessedness? I testify that, if it were possible, you would have torn out your eyes and given them to me.
Hvor er da deres velsignelse nå? For jeg vitner for dere, at om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hvor prisede I Eder da salige! Thi jeg giver Eder det Vidnesbyrd, at, om det havde været muligt, havde I udrevet Eders Øine og givet mig.
Where then is that blessing you spoke of? For I bear you witness that, if possible, you would have plucked out your own eyes and given them to me.
Where is then the blessedness ye spake of? for I bear you record, that, if it had been possible, ye would have plucked out your own eyes, and have given them to me.
Hva var den velsignelsen dere glede dere over? For jeg vitner for dere at hvis det var mulig, ville dere ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hva har skjedd med deres glede? For jeg vitner til dere at dersom det var mulig, ville dere ha gitt meg deres øyne.
Hvor er da den tidligere gleden deres? For jeg vitner dere at, hvis mulig, hadde dere revet ut øynene deres og gitt dem til meg.
Hvor er da deres lykke? For jeg kan vitne om at, hvis det var mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
How happy were ye then? for I beare you recorde that yf it had bene possible ye wolde have plucked out youre awne eyes and have geven them to me.
How happy were ye then? For I beare you recorde, that yf it had bene possible, ye had plucked out youre awne eyes, and geue them vnto me.
What was then your felicitie? for I beare you recorde, that if it had bene possible, ye would haue plucked out your owne eyes, and haue giuen them vnto me.
What is then your felicitie? For I beare you recorde, that yf it had ben possible, ye woulde haue plucked out your owne eyes, and haue geuen them to me.
Where is then the blessedness ye spake of? for I bear you record, that, if [it had been] possible, ye would have plucked out your own eyes, and have given them to me.
What was the blessing you enjoyed? For I testify to you that, if possible, you would have plucked out your eyes and given them to me.
what then was your happiness? for I testify to you, that if possible, your eyes having plucked out, ye would have given to me;
Where then is that gratulation of yourselves? for I bear you witness, that, if possible, ye would have plucked out your eyes and given them to me.
Where then is that gratulation of yourselves? for I bear you witness, that, if possible, ye would have plucked out your eyes and given them to me.
Where then is that happy condition of yours? because I give you witness, that, if possible, you would have taken out your eyes and given them to me.
What was the blessing you enjoyed? For I testify to you that, if possible, you would have plucked out your eyes and given them to me.
Where then is your sense of happiness now? For I testify about you that if it were possible, you would have pulled out your eyes and given them to me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Har jeg da blitt deres fiende fordi jeg sier dere sannheten?
17De er opptatt av dere med en nidkjærhet, men ikke på en god måte; ja, de vil utestenge dere, så dere skal bli opptatt av dem.
11Jeg er bekymret for dere, at jeg kanskje har arbeidet forgjeves blant dere.
12Brødre, jeg ber dere, bli som jeg er, for jeg er som dere. Dere har ikke gjort meg noe vondt.
13Dere vet at det var på grunn av svakhet i kroppen at jeg forkynte evangeliet for dere første gang.
14Og min prøvelse, som var i mitt kjøtt, foraktet og avviste dere ikke, men dere tok imot meg som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus.
4Har dere lidd så mye forgjeves - hvis det da virkelig er forgjeves?
13For hva er det dere manglet sammenlignet med andre menigheter, annet enn at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
2For hvis jeg gjør dere bedrøvet, hvem er det da som gjør meg glad, hvis ikke den samme som jeg gjorde bedrøvet?
3Og jeg skrev dette til dere, for at jeg ikke skulle ha sorg fra dem jeg burde glede meg over når jeg kom, fordi jeg har tillit til dere alle, at min glede er alles glede.
4For av mye lidelse og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle forstå den kjærligheten jeg har i overflod for dere.
13Jeg ville gjerne ha beholdt ham hos meg, så han kunne ha tjent meg i ditt sted i de lenker som evangeliet gir,
8For Gud er mitt vitne på hvor sterkt jeg lengter etter dere alle med Kristi Jesu kjærlighet.
20For dere tåler det hvis noen gjør dere til slaver, hvis noen fortærer dere, hvis noen tar fra dere, hvis noen opphøyer seg selv, hvis noen slår dere i ansiktet.
1Jeg ber dere om å ha litt tålmodighet med meg i min dårskap, og ja, ha tålmodighet med meg.
30idet dere har den samme konflikten som dere så i meg, og nå hører er hos meg.
11Dere ser hvor store bokstaver jeg har skrevet til dere med egen hånd.
12De som ønsker å vise seg fra sin beste side i det ytre, tvinger dere til å bli omskåret, bare for at de ikke skal bli forfulgt for Kristi kors.
13For de som selv er omskåret, holder ikke loven, men de vil at dere skal bli omskåret for å kunne rose seg av deres ytre.
14Men Gud forby at jeg skulle rose meg av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors, ved hvem verden er blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.
17Men vi, brødre, som har vært frarøvet dere for en kort stund i nærvær, men ikke i hjertet, har gjort alt vi kunne for å få se dere ansikt til ansikt, med stor lengsel.
33dels ved at dere ble stilt til skue både ved hån og lidelser, og dels ved at dere ble deltakere med dem som led det samme.
34For dere hadde medfølelse med meg i mine lenker og tok med glede i mot beslagleggelsen av deres eiendom, idet dere visste at dere har en bedre eiendom i himmelen som varer.
1Å, dere uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere, så dere ikke lyder sannheten, dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet?
15Men jeg har ikke brukt noen av disse rettighetene, heller ikke har jeg skrevet dette for at det skal gjelde for meg. For jeg vil heller dø enn at noen skulle ta fra meg min stolthet.
3For jeg skulle ønske at jeg selv var forbannet, skilt fra Kristus for mine brødre, mine slektninger etter kjødet:
14For om jeg har rost meg til ham om dere, ble jeg ikke skamfull; men som vi har snakket med dere i sannhet, slik viste også vår skryt om dere seg å være sann for Titus.
7For jeg har stor glede og oppmuntring i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt oppfrisket ved deg, bror.
8Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være frimodig nok til å pålegge deg det som er rett,
15Og jeg vil med glede bruke det jeg har og selv bli brukt opp for deres skyld, selv om jeg, jo mer jeg elsker dere, jo mindre blir elsket.
10Men jeg gledet meg stort i Herren over at deres omtanke for meg har blomstret opp igjen; dere har alltid vært opptatt av meg, men dere manglet en anledning.
7Har jeg gjort urett ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg gratis har forkynt Guds evangelium for dere?
17Har jeg utnyttet dere gjennom noen av dem jeg sendte til dere?
17Ja, og selv om jeg skal bli utøst ved troens offer og tjeneste, gleder jeg meg og fryder meg med dere alle.
5For jeg anser meg ikke som underlegen de fremste apostlene.
13Derfor ber jeg om at dere ikke mister motet på grunn av mine trengsler for dere, som er deres ære.
14For dere, brødre, ble etterfølgere av Guds menigheter i Judea som er i Kristus Jesus, for dere har også lidd det samme av deres egne landsmenn som de har av jødene:
6For selv om jeg skulle ønske å rose meg, ville jeg ikke være en tosk, for jeg vil si sannheten. Men nå avstår jeg, for at ingen skal tenke høyere om meg enn hva de ser eller hører fra meg.
17Så hvis du regner meg som en partner, ta imot ham som meg selv.
11Og jeg, brødre, hvis jeg fortsatt forkynner omskjærelse, hvorfor blir jeg da fortsatt forfulgt? Da ville jo korsets anstøt være borte.
14Likevel har dere gjort godt i å dele min nød.
4For om noen fra Makedonia skulle komme med meg og finne dere uforberedt, ville vi, for ikke å si dere, bli stående der beskjemmet over en slik selvsikker skryt.
2Om jeg ikke er en apostel for andre, så er jeg det utvilsomt for dere, for dere er beviset på mitt apostelkall i Herren.
8Nå er dere mette, nå er dere rike, dere har hersket som konger uten oss: og jeg skulle ønske dere virkelig hersket, slik at også vi kunne herske med dere.
4Stor er min frimodighet i tale mot dere, stor er min stolthet over dere; jeg er fylt med trøst, jeg er overmåte glad i alle våre trengsler.
5Derfor, da jeg ikke lenger kunne holde ut, sendte jeg for å få vite hvordan det stod til med troen deres, i tilfelle fristeren kanskje hadde fristet dere, og vårt arbeid skulle være forgjeves.
20jeg ønsker å være til stede hos dere nå og endre på min tone, for jeg står i tvil om dere.
4Selv om også jeg kunne ha tillit til menneskelige evner. Hvis noen mener at han kan stole på slike evner, har jeg enda mer grunn til det:
10Men du har kjent min lære, min livsførsel, mitt mål, min tro, min tålmodighet, min kjærlighet, min utholdenhet.
17Ikke fordi jeg ønsker en gave, men jeg ønsker frukt som kan føre til kreditten på deres konto.