1 Mosebok 25:32
Esau svarte: "Se, jeg holder på å dø; hva nytte har jeg av førstefødselsretten?"
Esau svarte: "Se, jeg holder på å dø; hva nytte har jeg av førstefødselsretten?"
Esau sa: Se, jeg holder på å dø. Hva gagner førstefødselsretten meg da?
Esau svarte: Se, jeg er i ferd med å dø. Hva skal jeg da med førstefødselsretten?
Esau sa: «Se, jeg er nær ved å dø. Hva skal jeg da med førstefødselsretten?»
Esau sa: "Se, jeg er i ferd med å dø; hva nytter det meg da å ha førstefødselsretten?"
Esau svarte: Se, jeg er på randen av å dø; hva nytte har jeg av førstefødselsretten?
Og Esau sa: Se, jeg er i ferd med å dø; og hva nytte vil denne førstefødselsretten være for meg?
Esau svarte: Se, jeg er dødende. Hva hjelper førstefødselsretten meg da?
Esau svarte: "Se, jeg er i ferd med å dø, hva har jeg da bruk for førstefødselsretten?"
Og Esau sa: Se, jeg er nær ved å dø, hva skal jeg da med førstefødselsretten?
Esau svarte: «Se, jeg er i ferd med å dø – hva nytte har førstefødslers rett for meg?»
Og Esau sa: Se, jeg er nær ved å dø, hva skal jeg da med førstefødselsretten?
Esau sa: "Se, jeg holder på å dø; hva nytte har jeg av førstefødselsretten?"
Esau said, 'Look, I am about to die, so what good is a birthright to me?'
32 Esau sa: "Se, jeg er på vei til å dø, hva nytte er da førstefødselsretten for meg?"
Og Esau sagde: See, jeg gaaer at døe, hvad kan jeg da gjøre med den Førstefødsel?
And Esau said, Behold, I am about to die; and what profit shall this birthright be to me?
And Esau said, Behold, I am at the point to die: and what profit shall this birthright do to me?
Esau sa: "Se, jeg er nær ved å dø. Hva nytte har jeg av førstefødselsretten?"
Esau sa: "Se, jeg er nær ved å dø; hva skal jeg med førstefødselsretten?"
Esau sa: «Se, jeg holder på å dø. Hva nytte har jeg av førstefødselsretten?»
Esau svarte: Jeg er like ved å dø; hva nytte har jeg da av førstefødselsretten?
And Esau said, Behold, I am about to die: and what profit shall the birthright do to me?
And Esau said, Behold, I am at the point to die: and what profit shall this birthright do to me?
And Esau answered: Loo I am at the poynte to dye and what profit shall this byrthrighte do me?
Esau answered: Lo, I must dye neuerthelesse, what good then shall my byrthright do me?
And Esau sayd, Lo, I am almost dead, what is then this birthright to me?
Esau sayde: lo, I am at the poynt to dye, and what profite shall this byrthryght do me?
And Esau said, Behold, I [am] at the point to die: and what profit shall this birthright do to me?
Esau said, "Behold, I am about to die. What good is the birthright to me?"
And Esau saith, `Lo, I am going to die, and what is this to me -- birthright?'
And Esau said, Behold, I am about to die. And what profit shall the birthright do to me?
And Esau said, Behold, I am about to die: and what profit shall the birthright do to me?
And Esau said, Truly, I am at the point of death: what profit is the birthright to me?
Esau said, "Behold, I am about to die. What good is the birthright to me?"
“Look,” said Esau,“I’m about to die! What use is the birthright to me?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Jakob tilberedte en lapskaus, og Esau kom inn fra marken og var trøtt.
30Esau sa til Jakob: "La meg få litt av den røde lapskausen, for jeg er utmattet." Derfor kalte de ham Edom.
31Jakob sa: "Selg meg førstefødselsretten din i dag."
33Jakob sa: "Sverg til meg i dag." Og han sverget til ham og solgte sin førstefødselsrett til Jakob.
34Så ga Jakob Esau brød og linsesuppe, og han spiste og drakk, stod opp og gikk sin vei. Slik foraktet Esau sin førstefødselsrett.
9Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.»
16La det ikke være noen utuktig eller vanhellig person som Esau, som solgte sin førstefødselsrett for en enkel måltid.
17For dere vet at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
30Og det skjedde, så snart Isak hadde avsluttet å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra Isaks nærvær, at Esau, hans bror, kom inn fra jakten.
31Og han hadde også laget en velsmakende rett, og brakte den til sin far, og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.
32Og Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
33Og Isak skalv veldig og sa: Hvem? Hvor er han som har fanget vilt, og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, og han skal være velsignet.
34Da Esau hørte sin fars ord, ropte han med en stor og bitter gråt, og sa til sin far: Velsign meg, også meg, far.
35Men han sa: Din bror kom med list og har tatt din velsignelse.
36Og han sa: Er han ikke med rette kalt Jakob? For han har bedratt meg to ganger: han tok bort min førstefødselsrett; og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
37Og Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere, og med korn og vin har jeg opprettholdt ham: hva skal jeg gjøre for deg, min sønn?
38Og Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg, også meg, far. Og Esau løftet sin stemme og gråt.
41Og Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen som hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Dagene for å sørge over min far er nær; da vil jeg drepe min bror Jakob.
42Og disse ordene av hennes eldste sønn Esau ble fortalt til Rebekka, og hun sendte og kalte på Jakob, hennes yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau trøster seg selv med tanken på å drepe deg.
1Da det skjedde at Isak var gammel, og hans øyne var svake så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte ham: Se, her er jeg.
2Og han sa: Se nå, jeg er gammel, og jeg vet ikke dagen for min død.
15Esau sa: «La meg da få la noen av folkene som er med meg bli hos deg.» Men Jakob svarte: «Hva er vitsen? Hvis jeg bare får finne nåde i min herres øyne.»
19Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du ba meg: reis deg, vær så snill, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.
24Han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Og han sa: Jeg er.
25Og han sa: Bring det nærmere meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Og han brakte det til ham, og han spiste; han brakte ham også vin, og han drakk.
6Og Rebekka sa til Jakob, sin sønn, Se, jeg hørte din far snakke til Esau, din bror, og si,
7Bring meg vilt, og lag meg en velsmakende rett, så jeg kan spise og velsigne deg for Herren før jeg dør.
10Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, og at han kan velsigne deg før han dør.
25Den første som kom ut var rød og hårete over hele kroppen som et klesplagg, og de kalte ham Esau.
26Deretter kom broren hans ut, og hånden hans holdt fast i Esaus hæl, og han ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da de ble født.
46Og Rebekka sa til Isak: Jeg er lei av livet mitt på grunn av Hetts døtre: hvis Jakob tar en kone av Hetts døtre, slike som disse i landet, hva godt gjør mitt liv meg da?
11Jeg ber deg, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, fordi Gud har vært nådig mot meg, og fordi jeg har nok.» Og han overtalte ham, og Esau tok imot.