1 Mosebok 27:38

KJV 1769 norsk

Og Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, far? Velsign meg, også meg, far. Og Esau løftet sin stemme og gråt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Hebr 12:17 : 17 For dere vet at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.
  • 1 Mos 27:34 : 34 Da Esau hørte sin fars ord, ropte han med en stor og bitter gråt, og sa til sin far: Velsign meg, også meg, far.
  • 1 Mos 27:36 : 36 Og han sa: Er han ikke med rette kalt Jakob? For han har bedratt meg to ganger: han tok bort min førstefødselsrett; og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?
  • 1 Mos 49:28 : 28 Alle disse er Israels tolv stammer: og dette er hva deres far talte til dem, og han velsignet dem; hver etter sin velsignelse velsignet han dem.
  • Ordsp 1:24-26 : 24 Fordi jeg har kalt, og dere har avslått; jeg har rakt ut min hånd, men ingen brydde seg; 25 Men dere har avvist alt mitt råd, og ville ikke ha mine irettesettelser. 26 Så vil jeg også le når ulykke rammer dere; jeg vil spotte når frykt kommer over dere;
  • Jes 32:10-12 : 10 Mange dager og år skal dere være urolige, dere bekymringsløse kvinner: for vinhøsten skal svikte, innsamlingen skal ikke komme. 11 Skjelv, dere kvinner som er trygge; bli engstelige, dere bekymringsløse: kle av dere og gjør dere nakne, og ta på sekkestrie om lendene. 12 De skal sørge over brystene, over de behagelige markene, over den fruktbare vinstokken.
  • Jes 65:14 : 14 Se, mine tjenere skal synge av hjertens glede, men dere skal gråte av hjertens sorg og jamre av brustent sinn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    29La folk tjene deg, og nasjoner bøye seg for deg; vær herre over dine brødre, og la din mors sønner bøye seg for deg; forbannet være alle som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.

    30Og det skjedde, så snart Isak hadde avsluttet å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra Isaks nærvær, at Esau, hans bror, kom inn fra jakten.

    31Og han hadde også laget en velsmakende rett, og brakte den til sin far, og sa til sin far: La min far reise seg og spise av sin sønns vilt, så din sjel kan velsigne meg.

    32Og Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.

    33Og Isak skalv veldig og sa: Hvem? Hvor er han som har fanget vilt, og brakt det til meg, og jeg har spist av alt før du kom, og har velsignet ham? Ja, og han skal være velsignet.

    34Da Esau hørte sin fars ord, ropte han med en stor og bitter gråt, og sa til sin far: Velsign meg, også meg, far.

    35Men han sa: Din bror kom med list og har tatt din velsignelse.

    36Og han sa: Er han ikke med rette kalt Jakob? For han har bedratt meg to ganger: han tok bort min førstefødselsrett; og se, nå har han tatt min velsignelse. Og han sa: Har du ikke spart en velsignelse til meg?

    37Og Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har gjort ham til din herre, og alle hans brødre har jeg gitt ham til tjenere, og med korn og vin har jeg opprettholdt ham: hva skal jeg gjøre for deg, min sønn?

  • 79%

    41Og Esau hatet Jakob på grunn av den velsignelsen som hans far hadde velsignet ham med. Og Esau sa i sitt hjerte: Dagene for å sørge over min far er nær; da vil jeg drepe min bror Jakob.

    42Og disse ordene av hennes eldste sønn Esau ble fortalt til Rebekka, og hun sendte og kalte på Jakob, hennes yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau trøster seg selv med tanken på å drepe deg.

  • 39Og Isak, hans far, svarte og sa til ham: Se, din bolig skal være jordens rikdom, og himmelens dugg ovenfra.

  • 1Da det skjedde at Isak var gammel, og hans øyne var svake så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Og han svarte ham: Se, her er jeg.

  • 77%

    18Han gikk til sin far og sa: Min far! Og han sa: Se, her er jeg; hvem er du, min sønn?

    19Og Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du ba meg: reis deg, vær så snill, sitt og spis av mitt vilt, så din sjel kan velsigne meg.

  • 12Kanskje vil min far føle på meg, og jeg vil synes som en bedrager for ham; og jeg vil bringe en forbannelse over meg selv, og ikke en velsignelse.

  • 17For dere vet at han senere, da han ønsket å arve velsignelsen, ble forkastet, for han fant ikke rom for omvendelse, enda han søkte den med tårer.

  • 74%

    21Isak sa til Jakob: Kom nærmere, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er min sønn Esau eller ikke.

    22Jakob gikk nærmere Isak, sin far; og han kjente på ham og sa: Stemmene er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.

    23Og han kjente ham ikke igjen, fordi hendene hans var hårete, som hans bror Esaus hender; så han velsignet ham.

    24Han sa: Er du virkelig min sønn Esau? Og han sa: Jeg er.

    25Og han sa: Bring det nærmere meg, og jeg vil spise av min sønns vilt, så min sjel kan velsigne deg. Og han brakte det til ham, og han spiste; han brakte ham også vin, og han drakk.

    26Og Isak, hans far, sa til ham: Kom nær nå, og kyss meg, min sønn.

    27Og han kom nærmere, og kysset ham; og han kjente duften av klærne hans og velsignet ham og sa: Se, duften av min sønn er som duften av en mark som Herren har velsignet.

  • 32Esau svarte: "Se, jeg holder på å dø; hva nytte har jeg av førstefødselsretten?"

  • 4Esau sprang for å møte ham, omfavnet ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Og de gråt.

  • 30Esau sa til Jakob: "La meg få litt av den røde lapskausen, for jeg er utmattet." Derfor kalte de ham Edom.

  • 11Jeg ber deg, ta imot min velsignelse som er brakt til deg, fordi Gud har vært nådig mot meg, og fordi jeg har nok.» Og han overtalte ham, og Esau tok imot.

  • 6Og Rebekka sa til Jakob, sin sønn, Se, jeg hørte din far snakke til Esau, din bror, og si,

  • 10Og du skal bringe det til din far, så han kan spise, og at han kan velsigne deg før han dør.

  • 9Esau sa: «Jeg har nok, min bror; behold det du har for deg selv.»

  • 15Esau sa: «La meg da få la noen av folkene som er med meg bli hos deg.» Men Jakob svarte: «Hva er vitsen? Hvis jeg bare får finne nåde i min herres øyne.»

  • 6Da Esau så at Isaak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra, og at han hadde gitt ham instrukser da han velsignet ham, og sagt: Du skal ikke ta en kone fra Kanaans døtre,