1 Mosebok 48:9
Og Josef sa til sin far: Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så vil jeg velsigne dem.
Og Josef sa til sin far: Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så vil jeg velsigne dem.
Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Han sa: La dem komme hit til meg, så vil jeg velsigne dem.
Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»
Josef sa til sin far: «Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.» Han sa: «Før dem, vær så snill, hit til meg, så vil jeg velsigne dem.»
Josef sa til sin far: "Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Så sa han: "Før dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem."
Josef sa til sin far: «De er mine sønner, som Gud har gitt meg her.» Da sa han: «Bring dem hit til meg, jeg vil velsigne dem.»
Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner som Gud har gitt meg på dette stedet. Og han sa: Bring dem til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem.
Josef svarte sin far: "Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Da sa Jakob: "Kjære, før dem til meg så jeg kan velsigne dem."
Josef svarte sin far: "Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her." Han sa: "Ta dem til meg, så jeg kan velsigne dem."
Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Ta dem med til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem.
Josef svarte sin far: 'De er mine sønner, gitt meg av Gud her.' Og han sa: 'Før dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Da sa han: Ta dem med til meg, vær så snill, så jeg kan velsigne dem.
Josef svarte sin far: 'Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Og han sa: 'Bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Joseph said to his father, 'They are my sons whom God has given to me here.' Israel said, 'Bring them to me, please, so I may bless them.'
Josef svarte faren: 'Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Så sa Israel: 'Bring dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Og Joseph sagde til sin Fader: De ere mine Sønner, som Gud haver givet mig paa dette (Sted); og han sagde: Kjære, led dem til mig, og jeg vil velsigne dem.
And Joseph said to his father, They are my sons, whom God has given me in this place. And he said, Bring them, I pray you, to me, and I will bless them.
And Joseph said unto his father, They are my sons, whom God hath given me in this place. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
Josef sa til sin far: "Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her." Han sa: "Vennligst bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem."
Josef sa til faren sin: 'Dette er sønnene mine, som Gud har gitt meg her.' Han sa: 'Ta dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.'
Og Josef sa til sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her. Og han sa: Før dem hit til meg, jeg ber deg, så jeg kan velsigne dem.
Og Josef sa til sin far: Det er sønnene mine, som Gud har gitt meg her i landet. Da sa han: La dem komme nær meg, så jeg kan velsigne dem.
And Ioseph sayde vnto his father: they are my sonnes which God hath geuen me here. And he sayde: brynge them to me and let me blesse them.
Ioseph answered: They are my sonnes, which God hath geuen me here. He sayde: Brynge the hither to me, yt I maye blesse the.
And Ioseph sayd vnto his father, They are my sonnes, which God hath giuen mee here. Then he sayd, I pray thee, bring them to me, that I may blesse them:
Ioseph sayde vnto his father: They are my sonnes whiche God hath geuen me here. And he sayde: Oh bring them to me, and let me blesse them.
And Joseph said unto his father, They [are] my sons, whom God hath given me in this [place]. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
Joseph said to his father, "They are my sons, whom God has given me here." He said, "Please bring them to me, and I will bless them."
and Joseph saith unto his father, `They `are' my sons, whom God hath given to me in this `place';' and he saith, `Bring them, I pray thee, unto me, and I bless them.'
And Joseph said unto his father, They are my sons, whom God hath given me here. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
And Joseph said unto his father, They are my sons, whom God hath given me here. And he said, Bring them, I pray thee, unto me, and I will bless them.
And Joseph said to his father, They are my sons, whom God has given me in this land. And he said, Let them come near me, and I will give them a blessing.
Joseph said to his father, "They are my sons, whom God has given me here." He said, "Please bring them to me, and I will bless them."
Joseph said to his father,“They are the sons God has given me in this place.” His father said,“Bring them to me so I may bless them.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og Israel så Josefs sønner og sa: Hvem er disse?
10Nå var Israels øyne svekket på grunn av alder, slik at han ikke kunne se. Og han førte dem nær til ham; og han kysset dem og omfavnet dem.
11Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt igjen, og se, Gud har til og med vist meg din ætt.
12Og Josef tok dem ut fra mellom sine knær, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
13Og Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham.
15Og han velsignet Josef og sa: Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har tatt vare på meg hele mitt liv til denne dag,
16Engelen, som reddet meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn leve videre gjennom dem, og mine fedres navn Abraham og Isak; og la dem vokse til en stor mengde midt i jorden.
17Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, var dette misbehagelig for ham, og han tok fatt i sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18Og Josef sa til sin far: Ikke slik, min far, for dette er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.
19Men hans far nektet og sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor; men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans ætt skal bli til en mengde av nasjoner.
20Og han velsignet dem den dagen, idet han sa: I deg skal Israel velsigne, idet de sier: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse. Og han satte Efraim foran Manasse.
21Og Israel sa til Josef: Se, jeg dør; men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til deres fedres land.
1Etter disse hendelsene ble det fortalt til Josef: Se, din far er syk, og han tok med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2Og noen fortalte det til Jakob og sa: Se, din sønn Josef kommer til deg. Da styrket Israel seg selv og satte seg opp i sengen.
3Og Jakob sa til Josef: Gud Den Allmektige viste seg for meg i Luz i Kanaans land og velsignet meg.
7Og Josef førte inn Jakob, sin far, og stilte ham foran farao, og Jakob velsignet farao.
5Og nå er dine to sønner, Efraim og Manasse, som ble født til deg i Egypt før jeg kom til deg dit, mine; som Ruben og Simeon skal de være mine.
31Josef sa til brødrene sine og til hele sin fars hus: «Jeg vil dra opp og fortelle til farao og si til ham: ‘Mine brødre og min fars hus som bodde i Kanaan, har kommet til meg.
36Jakob, deres far, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs; Josef er borte, Simeon er borte, og nå vil dere ta Benjamin også. Alt dette kommer over meg.
37Ruben sa til faren sin: Slå mine to sønner i hjel hvis jeg ikke får ham tilbake til deg. Overlat ham i min hånd, så skal jeg bringe ham tilbake til deg.
14Måtte Gud den allmektige gi dere nåde for mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin gå. Hvis jeg mister mine barn, så er jeg berøvet barn.
15Mennene tok gaven, tok dobbelt med penger i hånden, og Benjamin; og de reiste og dro ned til Egypt og sto foran Josef.
29Han løftet blikket og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, og sa: Er dette deres yngste bror, han dere talte om? Og han sa: Gud være deg nådig, min sønn.
9«Skynd dere, dra opp til min far og si til ham: ‘Så sier din sønn Josef: Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, nøl ikke.»
10«Du skal bo i landet Gosen og være nær meg, du, dine barn og din barnebarn, dine sauer og kveg og alt du har.»
5Da sa farao til Josef: Din far og dine brødre er kommet til deg.
26Din fars velsignelser har oversteget mine forfedres velsignelser opp til de evige høyder: de skal være over hodet til Josef og på pannen til ham som er utpekt blant sine brødre.
4Josef sa til sine brødre: «Kom nærmere meg, jeg ber dere.» Og de kom nærmere, og han sa: «Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.»
1Da kom Josef og sa til farao: Min far og mine brødre, med deres småfe og storfe, og alt de eier, er kommet fra Kanaans land. Se, de er i landet Gosen.
5Deretter løftet Esau blikket og så kvinnene og barna, og spurte: «Hvem er de som er med deg?» Han svarte: «Barna som Gud nådig har gitt din tjener.»
23Josef fikk se Efraims barn i tredje ledd, og også barn av Makir, sønn av Manasse, ble født på Josefs knær.
24Josef sa til brødrene sine: «Jeg dør, men Gud vil visselig besøke dere og føre dere opp fra dette landet til det landet han lovet Abraham, Isak og Jakob.
28Han sendte Juda i forveien til Josef for å vise vei til Gosen. Så kom de til Gosen.
29Josef spente for vognen sin og dro opp for å møte sin far Israel i Gosen. Da Josef så ham, kastet han seg om halsen hans og gråt lenge.
28Alle disse er Israels tolv stammer: og dette er hva deres far talte til dem, og han velsignet dem; hver etter sin velsignelse velsignet han dem.
2Samle dere og hør, dere Jakobs sønner; lytt til Israel, deres far.
21Og du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan få se ham.
11Og Josef plasserte sin far og sine brødre, og ga dem en eiendom i Egypt, i det beste av landet, i landet Ramses, som farao hadde pålagt.