Habakkuk 1:2
Herre, hvor lenge skal jeg rope uten at du hører! Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke!
Herre, hvor lenge skal jeg rope uten at du hører! Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke!
Hvor lenge, HERRE, skal jeg rope uten at du hører! Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke!
Hvor lenge, HERRE, skal jeg rope, og du hører ikke? Jeg skriker til deg: «Vold!», men du frelser ikke.
Hvor lenge, Herre, har jeg ropt om hjelp uten at du hører? Jeg roper til deg: «Vold!», men du frelser ikke.
Hvor lenge, Herre, skal jeg rope til deg om hjelp uten at du svarer? Jeg roper til deg om urettferdighet, men får ingen respons!
Herre, hvor lenge skal jeg rope uten at du hører? Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke!
Å Herre, hvor lenge må jeg rope, og du ikke hører? Jeg roper om vold, men du svarer ikke!
Herre, hvor lenge skal jeg rope uten at du hører? Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke.
Hvor lenge, Herre, skal jeg rope uten at du hører? Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke.
Å HERRE, hvor lenge skal jeg rope uten at du hører! Jeg roper til deg om vold, men du redder ikke!
Herre, hvor lenge skal jeg rope, mens du ikke hører? Jeg roper om vold, men du frelser ikke!
Å HERRE, hvor lenge skal jeg rope uten at du hører! Jeg roper til deg om vold, men du redder ikke!
Hvor lenge, Herre, skal jeg rope om hjelp, og du hører ikke? Jeg klager til deg over vold, og du frelser ikke!
How long, LORD, must I call for help and You do not listen? I cry out to You, 'Violence!' but You do not save.
Hvor lenge, Herre, skal jeg rope om hjelp, og du hører ikke? Jeg skriker til deg om vold, men du frelser ikke!
Herre! hvorlænge skal jeg skrige, og du vil ikke høre? (ja) raabe til dig for Vold, og du vil ikke frelse?
O LORD, how long shall I cry, and You will not hear! Even cry out to You of violence, and You will not save!
O LORD, how long shall I cry, and thou wilt not hear! even cry out unto thee of violence, and thou wilt not save!
Herre, hvor lenge skal jeg rope uten at du hører? Jeg roper til deg: "Vold!" og du vil ikke frelse?
Hvor lenge, Herre, skal jeg rope, og du hører ikke? Jeg roper til deg – 'Vold,' men du frelser ikke.
Å, Jehova, hvor lenge skal jeg rope uten at du hører? Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke.
Hvor lenge, Herre, skal du ikke høre min rop? Jeg roper til deg om vold, men du frelser ikke.
O LORDE, how longe shal I crie, & thou wilt not heare? How longe shall I complayne vnto the, suffrynge wronge, and thou wilt not helpe?
O Lorde, howe long shall I crye, and thou wilt not heare! euen crye out vnto thee for violence, and thou wilt not helpe!
O Lorde, howe long shall I crye, and thou wilt not heare? euen crye out vnto thee for violence, and thou wilt not helpe?
O LORD, how long shall I cry, and thou wilt not hear! [even] cry out unto thee [of] violence, and thou wilt not save!
Yahweh, how long will I cry, and you will not hear? I cry out to you "Violence!" and will you not save?
Till when, O Jehovah, have I cried, And Thou dost not hear? I cry unto Thee -- `Violence,' and Thou dost not save.
O Jehovah, how long shall I cry, and thou wilt not hear? I cry out unto thee of violence, and thou wilt not save.
O Jehovah, how long shall I cry, and thou wilt not hear? I cry out unto thee of violence, and thou wilt not save.
How long, O Lord, will your ears be shut to my voice? I make an outcry to you about violent behaviour, but you do not send salvation.
Yahweh, how long will I cry, and you will not hear? I cry out to you "Violence!" and will you not save?
How long, LORD, must I cry for help? But you do not listen! I call out to you,“Violence!” But you do not deliver!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Hvorfor lar du meg se urett og påfører meg lidelse? Ran og vold er foran meg, og det er strid og splid.
1Budskapet som profeten Habakkuk så.
1En salme av David. HERRE, jeg roper til deg: skynd deg å høre meg; gi akt på min stemme når jeg roper til deg.
1En bønn fra profeten Habakkuk på Shigionoth.
2Herre, jeg har hørt ditt ord, og jeg ble redd. Herre, gi liv til ditt verk i våre dager, gjør det kjent i løpet av årene; i vrede, husk nåde.
41De ropte, men det var ingen til å frelse dem; også til Herren, men han svarte dem ikke.
8For siden jeg talte, har jeg ropt, jeg har ropt vold og ødeleggelse; fordi Herrens ord har blitt en vanære for meg, og til daglig hån.
7Se, jeg roper ut om urett, men jeg blir ikke hørt; jeg roper høyt, men det er ingen dom.
21Hvor lenge skal jeg se standarden, og høre lyden av trompeten?
14Lang tid har jeg tidd, jeg har vært stille og behersket meg; nå vil jeg rope som en fødende kvinne, jeg vil legge om og ødelegge med ett slag.
1En bønn av en som er plaget, når han er overveldet og utøser sin klage for Herren. Hør min bønn, Herre, og la mitt rop komme til deg.
12Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og se om det finnes noen sorg som min sorg, som har rammet meg, der Herren har latt meg lide i hans brennende vrede.
19Herre, til deg vil jeg rope, for ilden har fortært beitene i ødemarken, og flammen har forbrent alle trærne på marken.
12Vil du holde deg tilbake for alt dette, Herre? Vil du tie stille og påføre oss stor smerte?
20Jeg roper til deg, men du hører meg ikke: jeg står opp, men du ser ikke på meg.
4Da skal de rope til HERREN, men han vil ikke høre dem; han vil gjemme sitt ansikt for dem i den tid, fordi de har forverret sine gjerninger.
1En læresalme av David; en bønn da han var i hulen. Jeg ropte til HERREN med min stemme; med min stemme ba jeg til HERREN.
2Lytt til meg, og hør meg: jeg klager i min sorg og lar min stemme høres.
3Min sjel er også svært urolig; men du, Herre, hvor lenge?
18Derfor skal jeg handle i vrede: Mitt øye skal ikke spare, heller ikke skal jeg ha medlidenhet; og selv om de roper høyt for mine ører, vil jeg ikke høre dem.
42De så seg om, men det var ingen til å frelse; til og med til Herren, men han svarte dem ikke.
9På grunn av undertrykkelsens overflod får de undertrykte til å rope: de roper på grunn av den mektiges arm.
4Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønner?
2Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg er ikke stille.
18Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befalinger: hør, jeg ber dere, alt folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
11Derfor sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dem som de ikke kan unnslippe. Og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre på dem.
20Se, Herre, og betrakt til hvem du har gjort dette. Skal kvinner spise sitt eget avkom, barn de har båret i fanget? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
1Hvorfor står du langt borte, HERRE? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå.
10Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at det skal høres rop fra Fiskerporten, og jamring fra den andre delen, og et stort brak fra høydene.
20Se, Herre; for jeg er i nød: mine innvoller er i opprør; mitt hjerte vrenger seg inni meg; for jeg har gjort grovt opprør: utenfor tar sverdet liv, inne er det som døden.
12Hør min bønn, HERRE, og gi øre til mitt rop. Vær ikke stille ved mine tårer; for jeg er en fremmed hos deg, en vandrer, som alle mine fedre var.
11Da spurte jeg: Herre, hvor lenge? Og han svarte: Inntil byene ligger øde uten innbyggere, husene er uten mennesker, og landet er fullstendig øde.
1En sang eller salme for Korahs sønner, til den ledende Musikeren på Mahalath Leannoth, en læresalme av Heman, Esrahiten. Herre, Gud, min frelser, jeg har ropt dag og natt foran deg.
16For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi den som skulle trøste meg og gjenopplive sjelen, er langt borte fra meg: mine barn er forlatt, fordi fienden har seiret.
1Til dirigenten, med strengeinstrumenter; en salme av David. Hør mitt rop, Gud; lytt til min bønn.
1En sang for oppstigninger. I min nød ropte jeg til Herren, og han hørte meg.
8Jeg ropte til deg, HERRE; og til HERREN ba jeg ydmykt.
46Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?
1En salme av David. Til deg roper jeg, HERRE, min klippe; vær ikke taus mot meg, for om du tier, blir jeg lik dem som går ned i graven.
1En sang av trinn. Fra dypet har jeg ropt til deg, Herre.
1Til sangmesteren, en salme av David. Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
2Hvor lenge skal jeg kjenne sorg og hvers det i mitt hjerte dag etter dag? Hvor lenge skal min fiende være opphøyd over meg?
22Dette har du sett, Herre: Ti ikke; Herre, vær ikke langt fra meg.
20Men, Herre, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt frem min sak.
6I min nød kalte jeg på Herren og ropte til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
19Har du helt avvist Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke fins noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det kommer ikke noe godt, og for helbredende tid, men se, det er nød!
13Du med renere øyne enn å se ondskap, og som ikke tåler å se urett, hvorfor ser du da på når forrædere handler, og tier når den onde fortærer en mer rettferdig enn han er?
2Hør på lyden av min gråt, min konge og min Gud; for til deg vil jeg be.
19For folket skal bo i Sion, i Jerusalem: du skal ikke gråte mer: han vil være veldig nådig mot deg ved lyden av ditt rop; når han hører det, vil han svare deg.