Klagesangene 1:20
Se, Herre; for jeg er i nød: mine innvoller er i opprør; mitt hjerte vrenger seg inni meg; for jeg har gjort grovt opprør: utenfor tar sverdet liv, inne er det som døden.
Se, Herre; for jeg er i nød: mine innvoller er i opprør; mitt hjerte vrenger seg inni meg; for jeg har gjort grovt opprør: utenfor tar sverdet liv, inne er det som døden.
Se, HERRE, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, hjertet har vendt seg i meg, for jeg har gjort alvorlig opprør. Ute gjør sverdet folk barnløse, i huset er det som døden.
Se, HERRE, for jeg er i trengsel; mine innvoller er i opprør, hjertet er vendt om i meg, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
Se, Herre, for jeg er i nød! Mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vender seg i meg, for jeg har gjort svært opprør. Utenfor gjør sverdet barnløs, i huset er det som døden.
Se, Herre, hvor jeg er i nød. Mine innvoller vrir seg; mitt hjerte rives i stykker, for jeg har vært svært opprørsk. Utenfor har sverdet tatt liv, og inne i huset hersker det døden.
Se, Herre, for jeg er i nød. Mine tarmer vrir seg, mitt hjerte har vendt seg i meg, for jeg har grovt gjort opprør. Utenfor forfaller sverdet, hjemme er det som døden.
Se, O Herre; for jeg er i nød: jeg er plaget innenfra; mitt hjerte er i kaos; for jeg har gjort opprør. Ute herjer sverdet; hjemme er det som døden.
Se, Herre, jeg har angst, mine indre organer er opprørt, og hjertet mitt er snudd innen i meg, for jeg har vært veldig trassig. Utenfor har sverdet gjort meg barnløs, inne i huset hersket døden.
Se, Herre, hvor trengt jeg er. Mine innvoller verker, hjertet vrenger seg i meg, for jeg har vært opprørsk. Utenfor har sverdet fratatt meg barn, og i huset er det som døden.
Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.
Se, O HERRE, for jeg er i nød; mine indre følelser er urolige, og mitt hjerte er vendt mot meg selv, for jeg har syndet grufullt. Ute tar sverdet liv, og hjemme råder død.
Se, O Herre, for jeg er i nød; min buk er full av uro, mitt hjerte er vendt i meg, for jeg har grovt gjort opprør; utenfor sverdet dreper, hjemme er det som døden.
Se, Herre, for jeg er i nød; mine innvoller er i opprør, mitt hjerte vrenger seg i meg. Jeg har vært svært opprørsk. Utendørs har sverdet fratatt barn; i huset, det råder død.
See, LORD, how distressed I am! I am in anguish within, my heart is overturned because I have been very rebellious. Outside, the sword bereaves; inside, there is only death.
Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er urolige, mitt hjerte er vrengt innvendig fordi jeg har vært svært trassig. Utenfor har sverdet etterlatt seg barnløse familier, inni huset er døden.
See, Herre! at jeg haver Angest, mine Indvolde ere rørte, mit Hjerte haver vendt sig inden i mig, thi jeg haver været meget gjenstridig; udentil haver Sværdet gjort (mig) barnløs, i Huset var Døden.
Behold, O LORD; for I am in distress: my heart is troubled; my heart is turned within me; for I have grievously rebelled: abroad the sword bereaves, at home there is as death.
Behold, O LORD; for I am in distress: my bowels are troubled; mine heart is turned within me; for I have grievously rebelled: abroad the sword bereaveth, at home there is as death.
Se, Herre; for jeg er i nød; min sjel er urolig; Mitt hjerte vender seg i meg; for jeg har gjort alvorlig opprør: Utenfor tar sverdet liv, hjemme er det som død.
Se, Herre, for jeg er i nød. Mine innvoller er opprørt, mitt hjerte er vendt i min indre, for jeg har opprørt svært. Utenfor har sverdet berøvet meg, inne er det som død.
Se, Herre; for jeg er i nød; mitt indre er urolig; Mitt hjerte er vendt i meg; for jeg har grovt gjort opprør: Ute sverdet berøver, hjemme er det som døden.
Se, Herre, for jeg er i nød; de innerste delene av kroppen min er dypt beveget; hjertet mitt er vendt i meg; for jeg har vært ukontrollert: ute blir barna lagt for sverdet, og i huset er det død.
Behold,{H7200} O Jehovah;{H3068} for I am in distress;{H6887} my heart{H4578} is troubled;{H2560} My heart{H3820} is turned{H2015} within{H7130} me; for I have grievously{H4784} rebelled:{H4784} Abroad{H2351} the sword{H2719} bereaveth,{H7921} at home{H1004} there is as death.{H4194}
Behold{H7200}{(H8798)}, O LORD{H3068}; for I am in distress{H6887}{(H8804)}: my bowels{H4578} are troubled{H2560}{(H8777)}; mine heart{H3820} is turned{H2015}{(H8738)} within{H7130} me; for I have grievously{H4784}{(H8800)} rebelled{H4784}{(H8804)}: abroad{H2351} the sword{H2719} bereaveth{H7921}{(H8765)}, at home{H1004} there is as death{H4194}.
Considre (O LORDE) how I am troubled, my wombe is disquieted, my herte turneth aboute in me, and I am full of heuynes. The swearde hurteth me without, and within I am like vnto death.
Behold, O Lorde, howe I am troubled: my bowels swell: mine heart is turned within me, for I am ful of heauinesse: the sword spoyleth abroad, as death doeth at home.
Consider (O Lorde) howe I am troubled, my wombe is disquieted, my heart turneth about in me, and I am full of heauinesse, because I rebelled stubburnly: the sworde hurteth me without, and within I am lyke vnto death.
Behold, O LORD; for I [am] in distress: my bowels are troubled; mine heart is turned within me; for I have grievously rebelled: abroad the sword bereaveth, at home [there is] as death.
See, Yahweh; for I am in distress; my heart is troubled; My heart is turned within me; for I have grievously rebelled: Abroad the sword bereaves, at home there is as death.
See, O Jehovah, for distress `is' to me, My bowels have been troubled, Turned hath been my heart in my midst, For I have greatly provoked, From without bereaved hath the sword, In the house `it is' as death.
Behold, O Jehovah; for I am in distress; my heart is troubled; My heart is turned within me; for I have grievously rebelled: Abroad the sword bereaveth, at home there is as death.
Behold, O Jehovah; for I am in distress; my heart is troubled; My heart is turned within me; for I have grievously rebelled: Abroad the sword bereaveth, at home there is as death.
See, O Lord, for I am in trouble; the inmost parts of my body are deeply moved; my heart is turned in me; for I have been uncontrolled: outside the children are put to the sword, and in the house there is death.
See, Yahweh; for I am in distress; my heart is troubled; My heart is turned within me; for I have grievously rebelled: Abroad the sword bereaves, at home there is as death.
ר(Resh) Look, O LORD! I am distressed; my stomach is in knots! My heart is pounding inside me. Yes, I was terribly rebellious! Out in the street the sword bereaves a mother of her children; Inside the house death is present.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Dine veier og dine handlinger har påført deg dette; det er din ondskap, fordi den er bitter, fordi den når ditt hjerte.
19 Å, mitt indre, mitt indre! Jeg har smerte i mitt hjerte; mitt hjerte bråker i meg; jeg kan ikke tie, fordi du har hørt, Å min sjel, lyden av trompeten, krigsalarmen.
9 Ha barmhjertighet, Herre, for jeg er i nød: mitt øye er tynget av sorg, ja, min sjel og min kropp.
10 For mitt liv er fylt av smerte, og mine år med sukk: min kraft svikter på grunn av min synd, og mine knokler slites ut.
4 Mitt hjerte er vondt til mote: dødsangst har falt over meg.
21 De har hørt at jeg sukker: det finnes ingen som trøster meg: alle mine fiender har hørt om min nød; de er glade for at du har gjort det: du vil bringe den dagen du har kalt, og de skal bli som meg.
22 La all deres ondskap komme for ditt ansikt; og gjør mot dem som du har gjort mot meg for alle mine overtredelser: mine sukk er mange, og mitt hjerte er svakt.
6 Jeg er nedtrykt og bøyd, jeg sørger dagen lang.
7 For mine hofter er fylt med en vond sykdom, og det finnes ingen sunnhet i min kropp.
8 Jeg er svak og helt nedbrutt, jeg stønner av uro i mitt hjerte.
9 Herre, all min lengsel er foran deg, og mitt sukk er ikke skjult for deg.
10 Mitt hjerte banker, min styrke svikter meg, selv lyset i mine øyne er borte.
27 Mine innvoller ulmet og hvilte ikke: lidelsens dager hindret meg.
21 Slik min sjel ble krenket, og jeg ble stukket i mitt hjerte.
14 Jeg blir utøst som vann, og alle mine ben er ute av ledd; mitt hjerte er som voks, det smelter inni meg.
15 Min styrke er tørket opp som en leirskår, og min tunge klamrer seg til mine gommer; du legger meg ned i dødens støv.
4 Derfor er min ånd motløs i meg; mitt hjerte er forferdet i mitt indre.
11 Alle hennes folk sukker, de søker brød; de har gitt sine kostbare ting for mat for å gjenopprette sjelen: se, Herre, og betrakt; for jeg er blitt foraktelig.
12 Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og se om det finnes noen sorg som min sorg, som har rammet meg, der Herren har latt meg lide i hans brennende vrede.
13 Ovenfra har han sendt ild inn i mine knokler, og den overmanner dem: han har spredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: han har latt meg ligge ensom og utmattet hele dagen.
14 Mine overtredelsers åk er bunden ved hans hånd: de er vevd sammen og kommer opp på min nakke: han har latt min styrke falle, Herren har overgitt meg til dem jeg ikke kan stå imot.
19 Ve meg for min skade! Min smerte er alvorlig, men jeg sier: Dette er min lidelse, og jeg må tåle den.
16 Vend deg til meg, og vær nådig mot meg; for jeg er ensom og i nød.
17 Mitt hjertes trengsler er store: Fri meg ut av mine nød.
3 Derfor er mine hofter fylt av smerte; jeg er grepet av kramper som en fødende kvinne; jeg bøyde meg ned da jeg hørte det, jeg ble slått av skrekk da jeg så det.
3 Dødens sorger omsluttet meg, og helvetets smerter grep meg: jeg fant nød og sorg.
18 Når jeg vil trøste meg over sorg, er hjertet tungt i meg.
16 For dette gråter jeg; mitt øye, mitt øye renner med vann, fordi den som skulle trøste meg og gjenopplive sjelen, er langt borte fra meg: mine barn er forlatt, fordi fienden har seiret.
18 Herren er rettferdig; for jeg har gjort opprør mot hans befalinger: hør, jeg ber dere, alt folk, og se min sorg: mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
19 Jeg ropte på mine elskere, men de svek meg: mine prester og mine eldste døde i byen, mens de søkte seg mat for å holde seg i live.
22 For jeg er fattig og hjelpeløs, og mitt hjerte er såret i meg.
11 Mine øyne gråter seg trette, mitt indre er opprørt, min lever er utøst på jorden på grunn av ødeleggelsen av mitt folk. For barna og spedbarna svimer i byens gater.
20 Men, Herre, hærskarenes Gud, som dømmer rettferdig, som prøver hjerter og sinn, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt frem min sak.
17 Jeg er nær ved å falle, og min sorg er alltid foran meg.
12 For utallige onder omgir meg; mine misgjerninger har grepet meg, så jeg ikke kan se opp; de er flere enn hårene på hodet mitt, derfor gir mitt hjerte opp.
16 Og nå er min sjel utøst over meg; lidelsens dager har grepet meg.
13 Hans bueskyttere omringer meg, han kløver mine nyrer i stykker uten å spare; han tømmer min galle på bakken.
2 Vær nådig mot meg, Herre, for jeg er svak; Herre, helbred meg, for mine bein er urolige.
3 Min sjel er også svært urolig; men du, Herre, hvor lenge?
13 Vær meg nådig, HERRE; se min nød, som jeg lider fra dem som hater meg, du som løfter meg opp fra dødens porter.
12 Men, o Herre, hærskarenes Gud, du som prøver den rettferdige og ser hjertene og sinnet, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg lagt frem min sak.
11 Derfor skal mine innvoller lyde som en harpe for Moab, og mine indre deler for Kir-Haresh.
20 Hån har brutt mitt hjerte, og jeg er full av sorg. Jeg lette etter noen som ville vise medfølelse, men det var ingen, og etter trøsteren, men jeg fant ingen.
3 Men du, Herre, kjenner meg: du har sett meg, og prøvd mitt hjerte overfor deg: riv dem ut som sauer til slakting, og gjør dem klare for slaktedagen.
22 For jeg sa i hast, Jeg er avskåret fra dine øyne: likevel hørte du mine bønner da jeg ropte til deg.
15 Jeg har vært plaget og nær ved å dø siden min ungdom; mens jeg lider dine redsler, blir jeg satt ut av balanse.
5 Dødsrikets bånd omsluttet meg, og dødens feller hindret meg.
11 Han har ledet meg av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
11 Vær ikke langt fra meg, for trengsel er nær, og det er ingen som hjelper.
19 Har du helt avvist Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke fins noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det kommer ikke noe godt, og for helbredende tid, men se, det er nød!