Klagesangene 3:11
Han har ledet meg av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han har ledet meg av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han har bøyd av mine veier og revet meg i stykker; han har lagt meg øde.
Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
Han lot mine veier bøye av, han rev meg i stykker og gjorde meg øde.
Han har tatt meg bort fra mine veier og gjort meg til et spott.
Han har vendt mine veier, revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han har snudd mine veier bort og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han ledet meg bort fra stiene og slo meg i stykker, la meg øde.
Mine veier har han avvist og revet sund, han har latt meg stå alene.
Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.
Han har vendt bort mine veier og revet meg fra hverandre; han har gjort meg øde.
Han har snudd mine veier til side, og slitt meg i stykker: han har gjort meg øde.
Han har ført meg bort fra stien og revet i stykker; han har gjort meg øde.
He has turned aside my ways and torn me to pieces; He has made me desolate.
Han har latt meg komme av veien og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han lod mine Veie bortvende og huggede mig smaa, lagde mig øde.
He has turned aside my ways and torn me to pieces; He has made me desolate.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces: he hath made me desolate.
Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han avleder mine veier, han river meg i stykker, han gjør meg til en ødemark.
Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg øde.
Han har vendt mine veier til side og revet meg i stykker; han har gjort meg til intet.
He hath marred my wayes, and broke me in peces, he hath layed me waist altogether.
He hath stopped my wayes, and pulled me in pieces: he hath made me desolate.
He hath marred my wayes, and broken me in peeces, he hath layde me waste altogether.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces: he hath made me desolate.
He has turned aside my ways, and pulled me in pieces; he has made me desolate.
My ways He is turning aside, and He pulleth me in pieces, He hath made me a desolation.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces; he hath made me desolate.
He hath turned aside my ways, and pulled me in pieces; he hath made me desolate.
By him my ways have been turned on one side and I have been pulled in bits; he has made me waste.
He has turned aside my ways, and pulled me in pieces; he has made me desolate.
He has obstructed my paths and torn me to pieces; he has made me desolate.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han har ført meg og brakt meg inn i mørke, ikke inn i lys.
3Sannelig, han har vendt seg mot meg; han snur sin hånd mot meg hele dagen.
4Mitt kjøtt og min hud har han gjort gammel; han har brukket mine ben.
5Han har bygd mot meg og omringet meg med bitterhet og slit.
6Han har satt meg på mørke steder, som de som har vært døde lenge.
7Han har sperret meg inne, så jeg ikke kan komme ut; han har gjort min lenke tung.
8Selv når jeg roper og skriker, lukker han ute min bønn.
9Han har blokkert mine veier med tilhugget stein, han har gjort mine stier kronglete.
10Han var som en bjørn i bakhold, og som en løve på hemmelige steder mot meg.
12Han har spent sin bue og satt meg som mål for pilen.
13Han har latt pilene fra koggeret trenge inn i mine innvoller.
9Han river meg i stykker i sin vrede, han som hater meg: han skjærer tenner mot meg; min fiende stirrer ondskapsfullt på meg.
10De har åpnet munnen mot meg; de har slått meg på kinnet med hån; de har samlet seg mot meg.
11Gud har overgitt meg til de ugudelige, og gitt meg inn i de ondes hender.
12Jeg hadde det godt, men han har slått meg i stykker: han har også grepet meg i nakken og ristet meg i stykker, og satt meg opp som sitt mål.
13Hans bueskyttere omringer meg, han kløver mine nyrer i stykker uten å spare; han tømmer min galle på bakken.
14Han bryter meg med brudd på brudd, han stormer mot meg som en kjempe.
13Ovenfra har han sendt ild inn i mine knokler, og den overmanner dem: han har spredt et nett for mine føtter, han har vendt meg tilbake: han har latt meg ligge ensom og utmattet hele dagen.
14Mine overtredelsers åk er bunden ved hans hånd: de er vevd sammen og kommer opp på min nakke: han har latt min styrke falle, Herren har overgitt meg til dem jeg ikke kan stå imot.
8Han har sperret min vei så jeg ikke kan komme forbi, og han har satt mørke på mine stier.
9Han har berøvet meg min ære og tatt kronen fra mitt hode.
10Han har ødelagt meg på alle sider, og jeg er borte; mitt håp har han rykket opp med roten som et tre.
11Han har også tent sin vrede mot meg, og betrakter meg som en av sine fiender.
15Han har fylt meg med bitterhet, han har gjort meg drukken av malurt.
16Han har også knust mine tenner med grus, han har dekket meg med aske.
17Du har ført min sjel langt bort fra fred; jeg har glemt hva godt var.
7Men nå har han gjort meg trett: du har lagt øde hele min krets.
3Fienden har forfulgt min sjel, han har slått mitt liv ned til jorden; han har latt meg bo i mørke, som de som lenge har vært døde.
4Derfor er min ånd motløs i meg; mitt hjerte er forferdet i mitt indre.
11Fordi han har løsnet min snor og plaget meg, har de også sluppet tøylen foran meg.
12På min høyre side reiser unge seg; de skyver føttene mine unna og reiser mot meg en vei av ødeleggelse.
13De ødelegger stiene mine, de fremmer min ulykke, de har ingen hjelper.
14De kommer over meg som et vidt brudd av vannmasser: i ødeleggelsen velter de seg over meg.
10Se, han finner anledninger mot meg, han betrakter meg som sin fiende,
11Han setter føttene mine i stokkene, han merker alle mine veier.
13Han har fjernet mine brødre langt fra meg, og mine kjente har virkelig blitt fremmede for meg.
19Han har kastet meg i sølen, og jeg er blitt som støv og aske.
7De har lagt min vinmark øde, og barket mitt fikentre; de har gjort det helt bart, og kastet det bort; grenene derav er blitt hvite.
53De har avskåret mitt liv i hvelvet, og kastet en stein over meg.
2Ellers vil han rive min sjel i stykker som en løve, sønderrive den uten at noen kan redde.
3Når min ånd er overveldet i meg, da kjenner du min sti. På den vei jeg går, har de i hemmelighet lagt en felle for meg.
13Jeg ventet til morgenen: Som en løve, slik vil han knuse alle mine ben. Fra dag til natt vil du gjøre ende på meg.
6så vit nå at Gud har styrtet meg, og har omringet meg med sitt nett.
11De sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som frelser ham.
13De gapet mot meg med munnen, som en rovlysten og brølende løve.
14Jeg blir utøst som vann, og alle mine ben er ute av ledd; mitt hjerte er som voks, det smelter inni meg.
15Min styrke er tørket opp som en leirskår, og min tunge klamrer seg til mine gommer; du legger meg ned i dødens støv.
6Han har også gjort meg til et ordtak blant folket; tidligere var jeg som en tamburin.
17For han slår meg ned med storm og mangfoldiggjør mine sår uten grunn.
19Men jeg var som et tamt lam som føres til slakting; og jeg visste ikke at de hadde planlagt onde planer mot meg, og sa: La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss avskjære ham fra de levendes land, så hans navn ikke mer blir husket.