Jesaja 58:10
og hvis du gir av ditt eget til den sultne og metter den plagedes sjel, da skal ditt lys bryte gjennom mørket, og ditt mørke skal bli som middag.
og hvis du gir av ditt eget til den sultne og metter den plagedes sjel, da skal ditt lys bryte gjennom mørket, og ditt mørke skal bli som middag.
og hvis du åpner ditt hjerte for den sultne og metter den plagedes sjel, da skal ditt lys stige opp i mørket, og ditt mørke være som høylys dag.
og lar den sultne få det du selv begjærer, ja, metter den som lider nød, da skal ditt lys gå opp i mørket, og din mørke tid bli som høylys dag.
når du gir den sultne av deg selv og metter den som er i nød, da skal lyset ditt gå opp i mørket, og ditt mørke bli som høylys dag.
Og hvis du gir din sjel til den sultne og metter den nødledne sjel, da skal ditt lys skinne i mørket, og ditt mørke skal bli som midt på dagen.
og hvis du gir din sjel til den sultne, og metter den plagedes sjel, da skal ditt lys stige opp i mørket, og ditt mørke skal være som middagstid.
Og hvis du strekker ut hånden din til de sultne og metter den nødlidende sjelen; da skal lyset ditt stige i mørket, og mørket ditt være som høylys dag.
og hvis du gir av ditt hjerte til den sultne og metter en undertrykt sjel, da skal ditt lys bryte fram i mørket, og din mørke skal være som middagen.
hvis du gir til den sultne det du selv ønsker, og metter de undertrykte, da skal ditt lys stråle i mørket, og din natt skal bli som høylys dag.
Hvis du går inn for den sultne og tilfredsstiller den plagedes sjel, da skal ditt lys stige i mørket, og ditt mørke skal være som middagen.
Og hvis du strekker ut hånden til den sultne og tilfredsstiller den nedtrykte, da skal ditt lys bryte frem i mørket, og din mørke bli som midt på dagen.
Hvis du går inn for den sultne og tilfredsstiller den plagedes sjel, da skal ditt lys stige i mørket, og ditt mørke skal være som middagen.
og hvis du gir av ditt eget gode til de sultne og metter den elendige sjelen, da skal ditt lys skinne i mørket, og din natt skal være som høylys dag.
If you offer yourself to the hungry and satisfy the needs of the afflicted, then your light will rise in the darkness, and your night will become like noonday.
Hvis du gir din sjel til den sultne og metter den plagede sjel, skal ditt lys skinne i mørket, og ditt mørke som midt på dagen.
og (dersom) du fremdrager dit Hjerte for den Hungrige og mætter en fortrykt Sjæl, da skal dit Lys oprinde i Mørket, og din Mørkhed (skal være) som Middagen.
And if you extend your soul to the hungry and satisfy the afflicted soul; then shall your light rise in obscurity, and your darkness be as the noonday:
And if thou draw out thy soul to the hungry, and satisfy the afflicted soul; then shall thy light rise in obscurity, and thy darkness be as the noonday:
og hvis du gir av din sjel til den sultne og metter den plagede sjel: da skal ditt lys stige opp i mørket, og din mørke tid være som middag.
og gir til den sultne det du selv ønsker, og metter den plagedes sjel, da skal ditt lys bryte frem i mørket, og din nattskygge skal bli som middag.
og hvis du deler ditt beste med den sultne og metter det lidende hjerte, da skal ditt lys stige opp i mørket, og ditt mørke skal være som middag.
Og hvis du gir ditt brød til den sultne, så den nødlidende får sitt behov tilfredsstilt; da skal ditt lys bryte frem i mørket, og din natt skal være som middagssol.
yf thou hast compassion vpon the hongrie, and refre?shest ye troubled soule: Then shal thy light springe out in the darknesse, and thy darknesse shalbe as the noone daye.
If thou powre out thy soule to the hungrie, and refresh the troubled soule: then shall thy light spring out in the darkenes, and thy darkenes shalbe as the noone day.
If thou hast compassion vpon the hungrie, and refreshest the troubled soule: then shall thy light spring out in the darknesse, and thy darknesse shalbe as the noone day.
And [if] thou draw out thy soul to the hungry, and satisfy the afflicted soul; then shall thy light rise in obscurity, and thy darkness [be] as the noonday:
and if you draw out your soul to the hungry, and satisfy the afflicted soul: then shall your light rise in darkness, and your obscurity be as the noonday;
And dost bring out to the hungry thy soul, And the afflicted soul dost satisfy, Then risen in the darkness hath thy light, And thy thick darkness `is' as noon.
and if thou draw out thy soul to the hungry, and satisfy the afflicted soul: then shall thy light rise in darkness, and thine obscurity be as the noonday;
and if thou draw out thy soul to the hungry, and satisfy the afflicted soul: then shall thy light rise in darkness, and thine obscurity be as the noonday;
And if you give your bread to those in need of it, so that the troubled one may have his desire; then you will have light in the dark, and your night will be as the full light of the sun:
and if you draw out your soul to the hungry, and satisfy the afflicted soul: then your light shall rise in darkness, and your obscurity be as the noonday;
You must actively help the hungry and feed the oppressed. Then your light will dispel the darkness, and your darkness will be transformed into noonday.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Er dette den fasten jeg har valgt? En dag for et menneske å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som en sivplante, og legge sekkestrie og aske under seg? Vil dere kalle dette en faste, en dag som er velbehagelig for Herren?
6Er ikke dette den fasten jeg har valgt: å løse ugudelighetens lenker, å løse båndene på byrder, å sette de undertrykte fri, og at dere bryter hvert åk?
7Er det ikke å dele ditt brød med den sultne, og føre den fattige og hjemløse inn i ditt hus? Når du ser den nakne, skal du kle ham, og du skal ikke skjule deg for dine egne slektninger.
8Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din helse skal skyte opp med hastighet, og din rettferdighet skal gå foran deg; Herrens herlighet skal være din baktropp.
9Da skal du rope, og Herren skal svare; du skal rope, og han skal si: Her er jeg. Hvis du tar bort åket fra din midte, fingerpekingen og tompraten,
11Herren skal lede deg stadig, og mette din sjel i tørke, og styrke dine bein. Du skal være som en vannrik hage, som en kilde som aldri svikter.
9For han metter den hungrende sjel og fyller den tørstende sjel med det gode.
10De som sitter i mørke og i dødens skygge, bundet i lidelse og jern,
7Du har ikke gitt vann til den trette, og du har holdt brød tilbake fra den sultne.
9Slik skal du si til fangene: Gå ut; til dem som er i mørke: Vis dere. De skal finne føde langs veiene, og deres beitemarker skal være på alle høye steder.
10De skal verken sulte eller tørste; verken hete eller sol skal ramme dem, for han som er barmhjertig vil lede dem, han vil føre dem til kildevann.
21Hvis din fiende er sulten, gi ham mat å spise; og hvis han er tørst, gi ham vann å drikke.
16Gi ære til Herren din Gud, før han bringer mørke, og før føttene dine snubler på de mørke fjellene, og mens du leter etter lys, gjør han det til dødsskygge og dypt mørke.
17Og din alderdom skal være klarere enn middagssolen; du skal skinne fram, du skal være som morgenen.
3Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du bryr deg ikke? Se, på fastedagen gjør dere som dere vil og krever alle deres arbeidere.
2Hvorfor bruker dere penger på det som ikke er brød, og deres arbeid på det som ikke kan mette? Lytt nøye til meg, og spis det som er godt, og la deres sjel fryde seg i overflod.
6Han skal vise din rettferdighet som lyset, og din rett som høylys dag.
36Hvis hele kroppen din er full av lys, uten mørke, vil den være helt lys, slik et lys skinner på deg.
9Den som har et gavmildt øye, skal bli velsignet, for han gir av sitt brød til de fattige.
28Og det lidende folk frelser du, men de stolte ser du på og ydmyker.
29For du er min lampe, Herre; og Herren lyser opp mitt mørke.
28For du vil tenne min lampe; Herren min Gud vil opplyse mitt mørke.
22De skal se ut over jorden, men se nød og mørke, fortvilelsens skodde, og de skal bli drevet ut i mørket.
14Du skal spise, men ikke bli mett; tomhet vil være innenfor deg. Og det du tar vare på, skal ikke reddes, og det du redder, vil jeg gi til sverdet.
4For de rettskafne stiger lys opp i mørket; han er nådig, full av medfølelse og rettferdig.
5Sultne og tørste, deres sjel svekket i dem.
15Om en bror eller søster er naken og mangler daglig føde,
14Den fangne flyktning skynder seg å bli løslatt, og at han ikke skal dø i gropen, og at hans brød ikke skal svikte.
1Reis deg, skin; for ditt lys er kommet, og Herrens herlighet har gått opp over deg.
2For se, mørket dekker jorden og dyp mørke over folkeslagene, men Herren skal gå opp over deg, og hans herlighet skal ses over deg.
3Folkene skal komme til ditt lys, og kongene til glansen av din oppgang.
10Hvem blant dere frykter Herren, som adlyder hans tjeners røst, men som vandrer i mørke og ikke har lys? La ham stole på Herrens navn og støtte seg til sin Gud.
13Hvis du holder din fot borte fra sabbaten, fra å gjøre det du har lyst til på min hellige dag, og kaller sabbaten en glede, Herrens hellige dag, ærefull, og du hedrer ham ved ikke å følge dine egne veier, eller finne ditt eget behag, eller tale dine egne ord,
14da skal du glede deg i Herren, og jeg vil føre deg til å ri på høydene av jorden og mate deg med arven fra Jakob, din far. For Herrens munn har talt.
15Han frelser den fattige i hans lidelse og åpner deres øre i undertrykkelse.
16På samme måte ville han ha ført deg ut av trengsel til et bredt sted, hvor det ikke er trangt; og det som skulle være på ditt bord vil være fullt av rikdom.
11Hvis jeg sier: Sannelig, mørket skal dekke meg, blir natten lys omkring meg.
16heller ikke har undertrykket noen, ikke har tilbakeholdt pantet, heller ikke har røvet med vold, men har gitt sitt brød til den sultne, og har kledd den nakne med en drakt,
29Du skal famle om dagen som den blinde famler i mørket, og du skal ikke ha lykke i dine veier: du skal alltid være undertrykt og plyndret, og ingen skal redde deg.
20Hvorfor gis lys til den som lider, og liv til den som er bitter i sjelen?
3En fattig mann som undertrykker de fattige er som et regnvær som ikke gir noe mat.
23Da skal han gi regn til din såing og brød av jordens grøde, og det skal bli fett og rikt: på den dagen skal din buskap beite på store marker.
37Da skal de rettferdige svare ham: Herre, når så vi deg sulten og mettet deg, eller tørst og ga deg drikke?
25Den gavmilde sjel vil bli gjort fet, og den som vanner andre, vil selv bli vannet.
25For jeg har mettet den trette sjel, og jeg har fylt hver sorgfull sjel.
18På den dagen skal de døve høre ordene i boken, og blindes øyne skal se ut av mørke og dysterhet.
36Der lar han de sultne bo, så de kan grunnlegge en by for bolig;
7For å åpne de blindes øyne, for å føre fangene ut fra fengselet, og dem som sitter i mørket, ut fra fangehuset.
25Gråt jeg ikke for den som var i nød? Var ikke min sjel bedrøvet for de fattige?
17Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og deres tunge tørker opp av tørst, vil jeg, Herren, høre dem. Jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.