Jesaia 58:3
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du bryr deg ikke? Se, på fastedagen gjør dere som dere vil og krever alle deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du bryr deg ikke? Se, på fastedagen gjør dere som dere vil og krever alle deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget oss, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen søker dere deres egen lyst, og dere driver hardt med alle deres arbeidere.
«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på dagen dere faster, gjør dere som dere vil, og dere driver hardt på alle som arbeider for dere.
«Hvorfor har vi fastet, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket oss, og du merker det ikke?» Se, på fastedagen følger dere deres egen vilje og undertrykker alle som arbeider for dere.
‘Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du merker det ikke?’ Se, på deres faste dag søker dere egen vinning og tvinger deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag søker dere egen glede og driver ut alle deres arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, men du ser oss ikke? Hvorfor belaster vi oss selv, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen deres finner dere glede og krever alt deres arbeid.
Hvorfor fastet vi, og du så det ikke? Hvorfor plaget vi vår sjel, og du ville ikke vite det? Se, på den dagen dere faster, finner dere lyst og krever alle deres arbeid.
Hvorfor faster vi, men du ser ikke? Hvorfor setter vi oss selv i nød, men du legger ikke merke til det? På deres fastedag fortsetter dere nemlig med å søke deres lyster og undertrykke alle arbeidere.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere glede og stiller krav til alle dine arbeidere.
«Hvorfor har vi fastet?» spør de, «når du ikke legger merke til det! Hvorfor har vi ydmyket oss, når du ikke merker det?» Se, på fastedagen finner dere nytelse og legger ut alt dere har planlagt.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere glede og stiller krav til alle dine arbeidere.
Hvorfor faster vi og ser du det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel og merker du det ikke? Men på fastedagen søker dere egen nytte og undertrykker alle deres arbeidere.
'Why have we fasted,' they say, 'and you have not seen it? Why have we humbled ourselves, and you have not noticed?' Yet on the day of your fasting, you pursue your own desires and oppress all your workers.
Hvorfor faster vi, men Du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men Du legger ikke merke til det? Se, på deres fastedag driver dere med egne sysler og undertrykker alle deres arbeidere.
Hvi fastede vi, og du saae det ikke? (hvi) plagede vi vor Sjæl, og du vil ikke vide det? see, paa den Dag, I faste, finde I (eders) Lyst og kræve alle eders (besværlige) Arbeider.
Why have we fasted, they say, and you do not see? Why have we afflicted our soul, and you take no notice? Behold, in the day of your fast you find pleasure and exact all your labors.
Wherefore have we fasted, say they, and thou seest not? wherefore have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi plaget vår sjel, og du merker det ikke? Se, på deres fastedag finner dere deres egen fornøyelse og krever inn alle arbeiderne deres.
'Hvorfor har vi fastet, og Du har ikke sett det? Vi har plaget våre sjeler, og Du har ikke lagt merke til det.' Se, på fastedagen leter dere etter fornøyelse, og pålegger alt deres arbeid.
Hvorfor har vi fastet, sier de, og du ser det ikke? Hvorfor har vi ydmyket vår sjel, og du legger ikke merke til det? Se, på fastedagen finner dere eget behag og krever fullføring av alle gjøremål.
De sier: Hvorfor faster vi, men du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men du bryr deg ikke om det? Se, på den dagen dere faster, driver dere med forretninger og presser deres arbeidere.
Wherefore have we fasted,{H6684} [say they], and thou seest{H7200} not? [wherefore] have we afflicted{H6031} our soul,{H5315} and thou takest no knowledge?{H3045} Behold, in the day{H3117} of your fast{H6685} ye find{H4672} [your own] pleasure,{H2656} and exact{H5065} all your labors.{H6092}
Wherefore have we fasted{H6684}{(H8804)}, say they, and thou seest{H7200}{(H8804)} not? wherefore have we afflicted{H6031}{(H8765)} our soul{H5315}, and thou takest no knowledge{H3045}{(H8799)}? Behold, in the day{H3117} of your fast{H6685} ye find{H4672}{(H8799)} pleasure{H2656}, and exact{H5065}{(H8799)} all your labours{H6092}.
Wherfore fast we (saye they) and thou seist it not? we put oure liues to straitnesse, and thou regardest it not?
Wherefore haue we fasted, and thou seest it not? we haue punished our selues, and thou regardest it not. Beholde, in the day of your fast you will seeke your will, and require all your dettes.
Wherefore fast we say they and thou seest it not? we put our liues to straitnesse, and thou regardest it not?
¶ Wherefore have we fasted, [say they], and thou seest not? [wherefore] have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find pleasure, and exact all your labours.
Why have we fasted, [say they], and you don't see? [why] have we afflicted our soul, and you take no knowledge? Behold, in the day of your fast you find [your own] pleasure, and exact all your labors.
`Why have we fasted, and Thou hast not seen? We have afflicted our soul, and Thou knowest not.' Lo, in the day of your fast ye find pleasure, And all your labours ye exact.
Wherefore have we fasted, [say they], and thou seest not? [wherefore] have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find [your own] pleasure, and exact all your labors.
Wherefore have we fasted, `say they', and thou seest not? `wherefore' have we afflicted our soul, and thou takest no knowledge? Behold, in the day of your fast ye find `your own' pleasure, and exact all your labors.
They say, Why have we kept ourselves from food, and you do not see it? why have we kept ourselves from pleasure, and you take no note of it? If, in the days when you keep from food, you take the chance to do your business, and get in your debts;
'Why have we fasted,' [say they], 'and you don't see? [why] have we afflicted our soul, and you take no knowledge?' "Behold, in the day of your fast you find pleasure, and exact all your labors.
They lament,‘Why don’t you notice when we fast? Why don’t you pay attention when we humble ourselves?’ Look, at the same time you fast, you satisfy your selfish desires, you oppress your workers.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Se, dere faster for strid og disputt, og for å slå med urettferdighetens knyttneve. Dere skal ikke faste slik dere gjør i dag, for da blir ikke deres stemme hørt i det høye.
5 Er dette den fasten jeg har valgt? En dag for et menneske å plage sin sjel? Er det å bøye hodet som en sivplante, og legge sekkestrie og aske under seg? Vil dere kalle dette en faste, en dag som er velbehagelig for Herren?
6 Er ikke dette den fasten jeg har valgt: å løse ugudelighetens lenker, å løse båndene på byrder, å sette de undertrykte fri, og at dere bryter hvert åk?
7 Er det ikke å dele ditt brød med den sultne, og føre den fattige og hjemløse inn i ditt hus? Når du ser den nakne, skal du kle ham, og du skal ikke skjule deg for dine egne slektninger.
1 Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet, og vis mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.
2 Likevel søker de meg daglig, og gleder seg i å kjenne mine veier, som et folk som gjør rettferdighet og ikke har forlatt sin Guds bud. De spør meg om rettferdige lover og gleder seg i å nærme seg Gud.
5 Tal til hele folket i landet og prestene og si: Når dere fastet og sørget i den femte og den sjuende måneden, i disse sytti årene, fastet dere i det hele tatt for meg, for meg?
6 Og når dere spiste, og når dere drakk, var det ikke for dere selv dere spiste og drakk?
16 Når dere faster, skal dere ikke være som hyklerne, med et trist ansikt, for de forandrer sitt utseende for at folk skal se at de faster. Sannelig sier jeg dere, de har fått sin lønn.
17 Men når du faster, så salv ditt hode og vask ditt ansikt,
18 slik at du ikke viser mennesker at du faster, men for din Far som er i det skjulte; og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg åpenlyst.
13 Dere har vært sterke i ord mot meg, sier Herren. Likevel sier dere: Hva har vi talt mot deg?
14 Dere har sagt: Det er forgjeves å tjene Gud; hva nytte har vi av å holde hans forskrifter og å vandre med sorg for Herrens, hærskarenes Guds, åsyn?
14 Da kom Johannes' disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne ofte, men dine disipler faster ikke?
17 Dere har slitt Herren ut med deres ord. Likevel sier dere: Hvordan har vi slitt ham ut? Når dere sier: Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og han har behag i dem; eller: Hvor er dommens Gud?
13 Hvis du holder din fot borte fra sabbaten, fra å gjøre det du har lyst til på min hellige dag, og kaller sabbaten en glede, Herrens hellige dag, ærefull, og du hedrer ham ved ikke å følge dine egne veier, eller finne ditt eget behag, eller tale dine egne ord,
12 Når de faster, vil jeg ikke høre deres rop; og når de ofrer brennoffer og matoffer, vil jeg ikke akseptere dem, men jeg vil ødelegge dem med sverdet, med hungersnød og med pest.
18 Johannes' disipler og fariseerne fastet, og de kom og sa til Jesus: "Hvorfor faster Johannes' disipler og fariseernes disipler, men ikke dine disipler?"
13 Bind om dere og klag, dere prester; hyl, dere altertjenere: kom, ligg hele natten i sekkestrie, dere min Guds tjenere: for matofferet og drikkofferet holdes tilbake fra deres Guds hus.
14 Hellig en faste, kall sammen en høytidsforsamling, samle de eldste og alle innbyggerne i landet til Herren deres Guds hus, og rop til Herren,
2 Hvorfor bruker dere penger på det som ikke er brød, og deres arbeid på det som ikke kan mette? Lytt nøye til meg, og spis det som er godt, og la deres sjel fryde seg i overflod.
33 De sa til ham: «Johannes’ disipler faster ofte og ber, og det samme gjør fariseernes disipler, men dine spiser og drikker.»
18 Gjorde ikke deres fedre også slik, og vår Gud brakte all denne ulykken over oss og over denne byen? Og dere bringer enda mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten.
9 Da skal du rope, og Herren skal svare; du skal rope, og han skal si: Her er jeg. Hvis du tar bort åket fra din midte, fingerpekingen og tompraten,
10 og hvis du gir av ditt eget til den sultne og metter den plagedes sjel, da skal ditt lys bryte gjennom mørket, og ditt mørke skal bli som middag.
5 Hva vil dere gjøre på den høytidelige dagen og på Herrens festdag?
19 Har du helt avvist Juda? Har din sjel avsky for Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke fins noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det kommer ikke noe godt, og for helbredende tid, men se, det er nød!
13 Dere sier også: Se, for en byrde! Og dere fnyste av det, sier hærskarenes Herre, og dere brakte det som var ødelagt, halt og sykt; slik brakte dere et offer. Skal jeg akseptere dette fra deres hånd? sier Herren.
12 Når dere kommer for å se meg, hvem har bedt dere om å tråkke i mine forgårder?
9 Utseendet deres vitner mot dem; de forteller om sin synd som Sodom, de skjuler det ikke. Ve deres sjel! For de har belønnet seg selv med ondt.
12 Derfor sier Herren nå: Vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, gråt og sorg.
16 Er ikke maten avskåret foran våre øyne, ja, glede og fryd fra vår Guds hus?
10 Og det skal skje, når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning, eller hva er vår synd som vi har begått mot Herren vår Gud?
10 Da jeg gråt og plaget min sjel med faste, ble det til spott for meg.
19 De sier: La han skynde seg, og fremskynde sitt verk, så vi kan se det! La den Hellige Israels råd komme nær, så vi kan vite det!
6 Dere har sådd mye, men høstet lite; dere har spist, men blir ikke mette; dere har drukket, men blir ikke forsynt; dere kledde dere, men blir ikke varme; og han som tjener lønn, legger den i en sekk med hull.
13 Dette har dere også gjort: dere har dekket Herrens alter med tårer, gråt og jamring, slik at han ikke lenger akter på offeret, og heller ikke tar imot det med velvilje fra deres hånd.
24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og glemmer vår lidelse og undertrykkelse?
19 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måneden, og fasten i den femte, og fasten i den syvende, og fasten i den tiende, skal bli hus til glede og fest og gode måltider for Judas hus. Elsk derfor sannhet og fred.
4 Har de onde gjerninger ingen kunnskap? De sluker mitt folk som de spiser brød; de har ikke påkalt Gud.
4 De syke har dere ikke styrket, de syke har dere ikke helbredet, de som var brutt ned har dere ikke forbundet, de bortdrevne har dere ikke brakt tilbake, og de som var bortkomne har dere ikke søkt etter; men med makt og strenghet har dere hersket over dem.
8 Når dere ofrer et blindt dyr som offer, er det ikke ondt? Og når dere ofrer det som er halt og sykt, er det ikke ondt? Prøv å gi det til din stattholder; vil han være fornøyd med deg, eller ta imot deg? sier hærskarenes Herre.
14 Derfor har Herren aktet på ondskapen, og brakt den over oss, for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, for vi hørte ikke på hans røst.
15 Når dere løfter hendene i bønn, skjuler jeg øynene for dere; selv om dere ber mange bønner, hører jeg ikke. Hendene deres er fulle av blod.
3 Og jeg vendte mitt ansikt mot Herren Gud for å søke ham ved bønn og ydmyke bønner, med faste og i botsdrakt og aske.
17 Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og på gatene i Jerusalem?
7 Og det er ingen som kaller på ditt navn, som vekker seg selv til å holde fast ved deg; for du har skjult ditt ansikt for oss, og har slukt oss på grunn av våre misgjerninger.
13 Derfor er mitt folk gått i fangenskap, fordi de ikke har kunnskap; deres ærefulle menn sulter, og mengden tørker av tørst.
7 Du har ikke gitt vann til den trette, og du har holdt brød tilbake fra den sultne.
4 Da skal de rope til HERREN, men han vil ikke høre dem; han vil gjemme sitt ansikt for dem i den tid, fordi de har forverret sine gjerninger.