For fjellene vil jeg reise opp gråt og klage, og for de ødelagte stedene i ødemarken en jammer, fordi de er svidd, så ingen kan passere gjennom dem; ingen kan høre stemmer av buskap; både fuglene på himmelen og dyrene har flyktet; de er borte.
Over fjellene vil jeg heve gråt og klage, og over beitene i ørkenen en sørgesang, fordi de er brent opp så ingen kan ferdes der; ingen hører lenger lyden av buskapen. Både himmelens fugler og dyrene er flyktet; de er borte.
Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilhold for sjakaler. Byene i Juda gjør jeg til øde, uten en eneste beboer.
Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, en bolig for sjakaler. Judas byer vil jeg gjøre til øde, uten noen som bor der.
Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbyggere.
For fjellene vil jeg løfte en gråt og klage, og for ørkenens beitemarker en klage, for de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken hører man lyden av buskap, både fuglene i himmelen og dyrene er borte; de er forsvunnet.
For fjellene vil jeg ta opp til gråt og klage, og for ødemarkens boliger en klagesang, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; ingen kan høre dyrenes stemmer; både fuglene i himmelen og dyrene er flyktet; de er borte.
Jeg må heve stemmen med gråt og klage på fjellene, og klagesang på beitemarkene i ørkenen; for de er brent, så ingen går gjennom, og lyden av buskapen høres ikke; både himmelens fugler og dyrene er flyktet, de er borte.
Jeg vil gjøre Jerusalem til en ruinhaug, en bolig for sjakaler, og de byene i Juda vil jeg gjøre øde, uten innbygger.
For fjellene vil jeg gripe til gråt og klage, og for beitemarkene i ørkenen en jamring, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken kan folk høre lyden av buskapen; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
For fjellene vil jeg fylle med gråt og klagesang, og for ødemarkens boliger et sorgfullt rop, fordi de er brent opp slik at ingen kan ferdes gjennom dem; og menneskene kan ikke høre lyden fra dyrene – verken himmelens fugler eller markens dyr er igjen, de har flyktet.
For fjellene vil jeg gripe til gråt og klage, og for beitemarkene i ørkenen en jamring, fordi de er brent opp, så ingen kan gå gjennom dem; verken kan folk høre lyden av buskapen; både himmelens fugler og dyrene har flyktet, de er borte.
Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg legge øde, uten innbyggere.
I will make Jerusalem a heap of ruins, a lair of jackals, and I will make the towns of Judah desolate, without inhabitants.
Jeg vil gjøre Jerusalem til en haug med ruiner, et bosted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg gjøre til en ødemark uten innbyggere.
Jeg maa opløfte (Røsten med) Graad og Klage paa Bjergene, og (med) Klagemaal paa Græsgangene i Ørken; thi de ere forbrændte, saa der gaaer Ingen igjennem, og man hører ikke Lyd af Fæ; baade Himmelens Fugle og Dyr, de ere bortfløine, de ere bortgangne.
For the mountains I will take up a weeping and wailing, and for the habitations of the wilderness a lamentation, because they are burned up, so that none can pass through them; neither can men hear the voice of the cattle; both the birds of the heavens and the beasts have fled; they are gone.
For the mountains will I take up a weeping and wailing, and for the habitations of the wilderness a lamentation, because they are burned up, so that none can pass through them; neither can men hear the voice of the cattle; both the fowl of the heavens and the beast are fled; they are gone.
For fjellene vil jeg stemme i gråt og klage, og for ødemarkens beitemarker en sorg, fordi de er brent opp, så ingen går forbi; heller ikke kan man høre dyrenes stemme; både himmelens fugler og dyrene har flyktet bort.
For fjellene løfter jeg gråt og klage, og for ørkenens boliger en sørgesang. For de er brent opp uten noen som går forbi, og de har ikke hørt lyden av buskap. Fra himmelens fugler til dyrene har de flyktet, de har gått bort.
Jeg vil gråte og klage for fjellene, og for markene i ørkenen, en sørgesang, for de er brent opp, så ingen kan vandre gjennom; hverken kan man høre stemmene til buskapen; både fuglene i himmelen og dyrene er flyktet, de er borte.
Gråt, rop ut i sorg over fjellene; og for markene i villmarken syng en klagesang, fordi de er oppbrent, slik at ingen ferdes der; det er ingen lyder av buskap; himmelens fugler og dyrene er flyktet og borte.
For the mountains will I take up a weeping and wailing, and for the pastures of the wilderness a lamentation, because they are burned up, so that none passeth through; neither can men hear the voice of the cattle; both the birds of the heavens and the beasts are fled, they are gone.
For the mountains will I take up a weeping and wailing, and for the habitations of the wilderness a lamentation, because they are burned up, so that none can pass through them; neither can men hear the voice of the cattle; both the fowl of the heavens and the beast are fled; they are gone.
Vpon the mountaynes will I take vp a lamentacion and soroufull crie, and a mournynge vpon the fayre playnes of the wildernes: Namely, how they are so brente vp, that no man goeth there enymore: Yee a man shal not heare one beast crie there. Byrdes and catell are all gone from thece.
Vpon the mountaines will I take vp a weeping and a lamentation, and vpon the fayre places of the wildernes a mourning, because they are burnt vp: so that none can passe through them, neyther can men heare the voyce of the flocke: both the foule of the aire, and the beast are fled away and gone.
Upon the mountaines wyl I take vp a lamentation and a sorowfull crye, and a mourning vpon the faire places of the wildernesse: Namely, howe they are so brent vp, that no man goeth there any more, yea a man shall not heare one beast crye there: byrdes and cattell are all gone from thence.
For the mountains will I take up a weeping and wailing, and for the habitations of the wilderness a lamentation, because they are burned up, so that none can pass through [them]; neither can [men] hear the voice of the cattle; both the fowl of the heavens and the beast are fled; they are gone.
For the mountains will I take up a weeping and wailing, and for the pastures of the wilderness a lamentation, because they are burned up, so that none passes through; neither can men hear the voice of the cattle; both the birds of the sky and the animals are fled, they are gone.
For the mountains I lift up weeping and wailing, And for the habitations of the wilderness a lamentation, For they have been burnt up without any passing over, Nor have they heard the voice of cattle, From the fowl of the heavens unto the beast they have fled, they have gone.
For the mountains will I take up a weeping and wailing, and for the pastures of the wilderness a lamentation, because they are burned up, so that none passeth through; neither can men hear the voice of the cattle; both the birds of the heavens and the beasts are fled, they are gone.
For the mountains will I take up a weeping and wailing, and for the pastures of the wilderness a lamentation, because they are burned up, so that none passeth through; neither can men hear the voice of the cattle; both the birds of the heavens and the beasts are fled, they are gone.
Give yourselves to weeping, crying out in sorrow for the mountains; and for the fields of the waste land send up a song of grief, because they are burned up, so that no one goes through; there is no sound of cattle; the bird of the heavens and the beast are in flight and are gone.
For the mountains will I take up a weeping and wailing, and for the pastures of the wilderness a lamentation, because they are burned up, so that none passes through; neither can men hear the voice of the livestock; both the birds of the sky and the animals are fled, they are gone.
The Coming Destruction Calls For Mourning I said,“I will weep and mourn for the grasslands on the mountains, I will sing a mournful song for the pastures in the wilderness because they are so scorched no one travels through them. The sound of livestock is no longer heard there. Even the birds in the sky and the wild animals in the fields have fled and are gone.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Og jeg vil gjøre Jerusalem til steinrøyser, en hule for drager; og jeg vil gjøre byene i Juda øde, uten innbyggere.
12Hvem er vis nok til å forstå dette? Og hvem er det som Herrens munn har talt til, så han kan fortelle det, hvorfor landet ødelegges og er brent som en ørken, der ingen passerer?
18Hvordan stønner dyrene! Buskapens flokker er forvirret, fordi de ikke har noen beiteplass; ja, sauene lider.
19Herre, til deg vil jeg rope, for ilden har fortært beitene i ødemarken, og flammen har forbrent alle trærne på marken.
20Dyrene på marken roper også til deg, for elvene er tørket opp, og ilden har fortært beitene i ødemarken.
9Skal jeg ikke straffe dem for disse tingene? sier Herren: skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
11De har gjort den øde, og i sin øde tilstand sørger den for meg; hele landet er gjort øde, fordi ingen tar det inn over seg.
8Derfor vil jeg jamre og klage, jeg vil gå avkledd og naken: jeg vil jamre som dragene og sørge som uglene.
10Likevel skal den befestede byen være øde, og boligen forlatt og ligge som en villmark: der skal kalven beite, og der skal den legge seg og fortære grenene.
3For fra nord kommer en nasjon mot henne, som skal gjøre landet øde, og ingen skal bo der: både mennesker og dyr skal flykte og dra bort.
28For dette skal jorden sørge, og himmelen ovenfor bli svart: fordi jeg har uttalt det, jeg har bestemt det, og vil ikke ombestemme meg, heller ikke snu det vekk.
29Hele byen skal flykte for støyen av ryttere og bueskyttere; de skal gå inn i krattskogen, og klatre opp på klippene: hver by skal bli forlatt, og ingen mann skal bo der.
10Så sier Herren: Igjen skal det høres på dette stedet, som du sier skal ligge øde uten mennesker og uten dyr, i byene i Juda, og i Jerusalems gater, som er øde, uten mennesker, uten innbyggere og uten dyr,
4Hvor lenge skal landet sørge, og alle markens planter visne, på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene blir fortært, og fuglene også; fordi de sa: Han skal ikke se vår ende.
9Jorden sørger og visner: Libanon skammer seg og blir felt: Sharon er som en ødemark; og Basan og Karmel kaster av seg sine frukter.
2Klag, grantre, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Klag, Basans eiker, for skogen som var deres stolthet er falt.
3Det er lyden av gjeteres klage; deres herlighet er ødelagt. Unge løver brøler; Jordans stolthet er ødelagt.
36Ropet fra hyrdene og hylingen fra lederne av hjorden skal høres, for Herren har herjet deres beite.
37Og de fredelige beiter er ødelagt på grunn av Herrens voldsomme vrede.
33Og likene av dette folket skal bli mat for himmelens fugler og jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort.
16Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: I alle gater skal det være klagesang, og på alle veier skal de si: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg og de som kan klagesanger til jammer.
17Og i alle vingårder skal det være klagesang, for jeg vil gå igjennom deg, sier Herren.
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal vansmekte, sammen med markens dyr og himmelens fugler, ja, også havets fisker skal forsvinne.
21For hyrdene har blitt dumme og har ikke søkt Herren, derfor har de ikke fremgang, og alle deres flokker er spredt.
22Hør, en nyhet kommer, en stor uro fra landet i nord, for å gjøre Judas byer øde, en bolig for jakler.
25Jeg så, og se, det var ingen mennesker, og alle fuglene under himmelen hadde flyktet.
26Jeg så, og se, det fruktbare stedet var en ørken, og alle byene i den var ødelagt ved Herrens nærvær og hans heftige vrede.
7Og jeg vil gjøre Judas og Jerusalems råd til intet i dette stedet. Jeg vil la dem falle for sine fienders sverd og for dem som søker deres liv, og jeg vil gi deres lik til føde for himmelens fugler og jordens dyr.
8Og jeg vil gjøre denne byen til ruiner, et hån, slik at enhver som går forbi skal bli sjokkert og håne på grunn av alle dens plager.
18La dem skynde seg og begynne en klage for oss, så våre øyne kan flomme over av tårer, og våre øyelokk renne av vann.
19For en klagestemme høres ut fra Sion: Hvordan er vi plyndret! Vi er sterkt forvirret, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
39Derfor skal ørkenens villdyr med villdyrene til øyene bo der, og ugler skal bo der: det skal aldri mer bli bebodd, verken i generasjoner framover.
2Juda sørger, og portene der hviler; de er mørke mot jorden; og Jerusalems rop har steget opp.
10Marken er ødelagt, landet sørger; for kornet er ødelagt: den nye vinen er tørket opp, oljen visner bort.
12Derfor skal Sion, for deres skyld, pløyes som en åker, og Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget bli som høye steder i skogen.
6De skal overlates til fjellenes fugler og til dyrene på jorden: fuglene skal tilbringe sommeren på dem, og alle dyrene på jorden skal tilbringe vinteren på dem.
12Herren skal spre menneskene langt bort, og ødeleggelsen skal være stor i landet.
7Løven er kommet opp fra sitt kratt, og ødeleggeren av folkene er på vei; han har dratt ut fra sitt sted for å gjøre ditt land øde; dine byer skal bli lagt øde, uten innbygger.
8For dette, ifør dere sekkestrie, klag og jammer: for Herrens heftige vrede er ikke vendt bort fra oss.
16Men de som flykter fra dem, skal unnslippe og være på fjellene som dalenes duer, alle sørgende, hver og en for sin misgjerning.
18Den skal fortære herligheten av hans skog og hans fruktbare mark, både sjel og legeme, og de skal være som når en faneholder besvimer.
28For jeg skal gjøre landet mest øde, og dens makts prakt skal opphøre; og Israels fjell skal bli øde, så ingen vil gå igjennom dem.
6For jeg vil ikke lenger ha medlidenhet med innbyggerne i landet, sier Herren. Se, jeg vil overgi hver mann til hans nabo og hans konge. De skal ødelegge landet, og jeg vil ikke befri dem fra deres hånd.
18For ondskap brenner som en ild; den skal fortære torner og tistler, og tenne i skogens kratt, så de stiger opp som røykskyer.
14Men jeg spredte dem med en virvelvind blant alle folkeslagene de ikke kjente. Slik ble landet øde etter dem, slik at ingen passerte gjennom det eller vendte tilbake, for de gjorde det vakre landet øde.
7Deres land er øde, byene er brent med ild; landet deres etes opp av fremmede rett foran dere, øde, som ødelagt av fremmede.
10Og gleden er tatt bort, og fryden fra den frodige marken; og i vinmarker skal det ikke være sang, heller ikke rop: vintråkkerne skal ikke mer tråkke ut vin i sine presser; jeg har gjort slutt på deres høstjubel.
9Skal jeg ikke straffe for dette, sier Herren, og skal ikke min sjel hevne seg på et slikt folk som dette?
9I mine ører sa Herren, hærskarenes Gud: Sannelig skal mange hus bli øde, selv store og vakre, uten innbyggere.
17Selv om fikentreet ikke skal blomstre, og det ikke er frukt på vinrankene; oliventrærnes innsats skal svikte, og markene skal ikke gi mat; flokken blir fjernet fra innhegningen, og det skal ikke være storfe i båsen.