Jobs bok 25:1
Da svarte Bildad fra Sjuahs land og sa,
Da svarte Bildad fra Sjuahs land og sa,
Da svarte Bildad fra Sjuah og sa:
Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa:
Da tok Bildad fra Sjuah til orde og sa:
Bildad fra Shuah sa:
Da svarte Bildad fra Sjuah og sa:
Bildad fra Shuhai sa:
Bildad fra Suah svarte og sa:
Bildad fra Sjuahs slekt svarte og sa:
Da svarte Bildad fra Sjuahs land og sa:
Da svarte Bildad, den shuhittiske, og sa:
Da svarte Bildad fra Sjuahs land og sa:
Da svarte Bildad fra Sjuah og sa:
Then Bildad the Shuhite answered and said:
Da svarte Bildad fra Sjuah og sa:
Men Bildad, den Suchiter, svarede og sagde:
Then Bildad the Shuhite answered and said,
Then answered Bildad the Shuhite, and said,
Da svarte Bildad fra Suha:
Og Bildad fra Sjuahs slekt svarer og sier:
Da svarte Bildad fra Sjuah og sa,
Da svarte Bildad fra Sjuah og sa:
Then answered Baldad the Suhite, & sayde:
Then answered Bildad the Shuhite, and sayd,
Then aunswered Bildad the Suhite, and sayde:
¶ Then answered Bildad the Shuhite, and said,
Then Bildad the Shuhite answered,
And Bildad the Shuhite answereth and saith: --
Then answered Bildad the Shuhite, and said,
Then answered Bildad the Shuhite, and said,
Then Bildad the Shuhite made answer and said,
Then Bildad the Shuhite answered,
Bildad’s Third Speech Then Bildad the Shuhite answered:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da svarte Bildad fra Sjuahs slekt og sa,
2Hvor lenge vil dere fortsette med ord? Merk hva jeg sier, så skal vi tale etterpå.
1Da svarte Bildad fra Sjuha og sa:
2Hvor lenge vil du snakke slik? Og hvor lenge skal ordene fra din munn være som en sterk vind?
1Da svarte han og sa,
1Men han svarte og sa,
1Men svarte og sa:
2Hør nøye på min tale, og la dette være deres trøst.
1Da svarte Elifas fra Teman og sa:
1Da svarte han og sa,
1Da svarte Elifas fra Teman og sa,
1Da svarte han og sa:
2Jeg har hørt mange slike ting: elendige trøstere er dere alle.
1Elihu svarte videre og sa,
1Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:
1Da svarte Elifas fra Teman og sa:
1Da svarte Zofar fra Naama og sa:
1Men han svarte og sa,
1Og han svarte og sa,
2Makt og ærefrykt tilhører ham, han skaper fred på sine høye steder.
1Da svarte han og sa,
1Da svarte Herren og sa,
1Elihu fortsatte å tale og sa,
1Videre svarte Herren og sa:
2Skal den som strider med Den Allmektige, kunne undervise ham? Den som irettesetter Gud, bør svare på dette.
3Så svarte Herren og sa:
1Videre fortsatte han sin lignelse og sa:
1Videre fortsatte han sin lignelse, og sa:
1Elihu fortsatte og sa,
2Gi meg litt tid, så skal jeg vise deg at jeg fortsatt har noe å si på Guds vegne.
1Da svarte Herren ut av stormen og sa:
2Og han talte og sa:
6Så svarte Herren job ut av stormen og sa:
5Da Elihu så at det ikke var noe svar i munnen på disse tre mennene, ble han opprørt.
6Og Elihu, sønn av Barakel fra Buz, svarte og sa: Jeg er ung, og dere er svært gamle; derfor var jeg redd og våget ikke å gi uttrykk for min mening.
9Da svarte Satan Herren og sa: Frykter Job Gud uten grunn?
26For da skal du glede deg i Den Allmektige, og løfte ditt ansikt til Gud.
5Jeg ville høre ordene han ville svare meg med, og forstå hva han ville si til meg.
1Derfor, jeg ber deg, hør på mine ord og lytt til alt jeg sier.
22Da kan du kalle, og jeg skal svare; eller la meg tale, og svar meg.
3Jeg vil virkelig tale til Den Allmektige, og jeg ønsker å føre en dialog med Gud.
2Da ble Elihus, sønn av Barakel fra Buz, slektningen til Ram, sinne tent. Hans vrede flammet opp mot , fordi han rettferdiggjorde seg selv heller enn Gud.
31Vær oppmerksom, hør på meg: hold fred, og jeg vil tale.
32Hvis du har noe å si, svar meg: tal, for jeg ønsker å rettferdiggjøre deg.
5Hvis du kan svare meg, sett dine ord i rekkefølge foran meg, reis deg opp.
7Og det skjedde, etter at Herren hadde talt disse ord til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt rett om meg slik som min tjener Job har gjort.
20Da reiste Job seg og rev sine klær, og barberte hodet, falt ned på jorden og tilba.
32For han er ikke en mann som jeg er, at jeg kunne svare ham, og vi kunne komme sammen i rettssak.
10Men han sa til henne: Du taler som en av de tåpelige kvinnene taler. Hva? Skal vi ta imot godt fra Gud, og ikke ta imot ondt? I alt dette syndet ikke Job med sine lepper.
11Da Jobs tre venner hørte om all denne ulykken som hadde rammet ham, kom de hver fra sitt sted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama; for de hadde avtalt seg imellom å komme og sørge med ham og trøste ham.