Jobs bok 36:1
Elihu fortsatte og sa,
Elihu fortsatte og sa,
Elihu fortsatte og sa:
Elihu fortsatte og sa:
Elihu fortsatte og sa:
Elihu begynte å tale:
Elihu fortsatte og sa:
Elihu fortsatte med å si:
Og Elihu fortsatte og sa:
Elihu fortsatte å tale og sa:
Elihu fortsatte og sa:
Elihu fortsatte og sa:
Elihu fortsatte og sa:
Og Elihu fortsatte og sa:
Elihu continued and said:
Og videre talte Elihu og sa:
Og Elihu blev ved og sagde:
Elihu also continued, and said,
Elihu also proceeded, and said,
Elihu fortsatte også og sa:
Og Elihu talte videre og sa:
Elihu fortsatte også og sa,
Og Elihu fortsatte å si,
Eliu proceaded forth in his talkinge, & sayde:
Elihu also proceeded and sayde,
Elihu also proceeded, and saide:
¶ Elihu also proceeded, and said,
Elihu also continued, and said,
And Elihu addeth and saith: --
Elihu also proceeded, and said,
Elihu also proceeded, and said,
And Elihu went on to say,
Elihu also continued, and said,
Elihu’s Fourth Speech Elihu said further:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Elihu fortsatte å tale og sa,
2Tror du det er rett at du sa, Min rettferdighet er større enn Guds?
1Elihu svarte videre og sa,
2Hør mine ord, dere vise menn, og gi akt på meg, dere som har kunnskap.
2Gi meg litt tid, så skal jeg vise deg at jeg fortsatt har noe å si på Guds vegne.
2Da ble Elihus, sønn av Barakel fra Buz, slektningen til Ram, sinne tent. Hans vrede flammet opp mot , fordi han rettferdiggjorde seg selv heller enn Gud.
3Også mot hans tre venner flammet vreden opp, fordi de ikke fant noe svar, men likevel fordømte .
4Nå hadde Elihu ventet til hadde snakket, fordi de var eldre enn ham.
5Da Elihu så at det ikke var noe svar i munnen på disse tre mennene, ble han opprørt.
6Og Elihu, sønn av Barakel fra Buz, svarte og sa: Jeg er ung, og dere er svært gamle; derfor var jeg redd og våget ikke å gi uttrykk for min mening.
7Jeg sa, dager burde tale, og mange års erfaring burde lære visdom.
1Videre fortsatte han sin lignelse og sa:
1Men han svarte og sa,
1Videre fortsatte han sin lignelse, og sa:
1Da svarte han og sa:
1Da svarte Elifas fra Teman og sa,
1Videre svarte Herren og sa:
2Skal den som strider med Den Allmektige, kunne undervise ham? Den som irettesetter Gud, bør svare på dette.
3Så svarte Herren og sa:
1Men han svarte og sa,
1Da svarte han og sa,
1Da svarte Bildad fra Sjuahs slekt og sa,
1Da svarte Elifas fra Teman og sa:
1Da svarte Elifas fra Teman og sa:
1Da svarte Bildad fra Sjuahs land og sa,
1Da svarte Herren og sa,
1Da svarte Bildad fra Sjuha og sa:
1Da svarte han og sa,
1Men svarte og sa:
1Og han svarte og sa,
1Da svarte han og sa,
1Derfor, jeg ber deg, hør på mine ord og lytt til alt jeg sier.
3Jeg vil virkelig tale til Den Allmektige, og jeg ønsker å føre en dialog med Gud.
1Herrens ord kom til meg og sa,
5Én gang har jeg talt; men jeg vil ikke svare: ja, to ganger; men jeg vil ikke fortsette.
6Så svarte Herren job ut av stormen og sa:
7Og det skjedde, etter at Herren hadde talt disse ord til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt rett om meg slik som min tjener Job har gjort.
2Og han talte og sa:
1Da svarte Herren ut av stormen og sa:
31Vær oppmerksom, hør på meg: hold fred, og jeg vil tale.
32Hvis du har noe å si, svar meg: tal, for jeg ønsker å rettferdiggjøre deg.
4Hør, jeg ber deg, og jeg vil tale: jeg vil spørre deg, og du skal svare meg.
3La meg få tale, og etter at jeg har snakket, kan dere gjøre narr.
1Da svarte Zofar fra Naama og sa:
1Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:
16Herrens ord kom til meg og sa:
17sa jeg: Jeg vil også gi mitt svar, jeg vil også gi uttrykk for min mening.
36Mitt ønske er at Job kan bli prøvet til ende for sine svar for onde menn.
13Vær stille, la meg være i fred, så jeg kan tale, og la det som skjer med meg komme.
10Derfor sa jeg: Hør på meg; jeg vil også gi uttrykk for min mening.