Jobs bok 11:1
Da svarte Zofar fra Naama og sa:
Da svarte Zofar fra Naama og sa:
Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:
Sofar fra Na’ama tok til orde og sa:
Na'amatitten Sofar tok til orde og sa:
"Kan så mange ord virkelig besvares? Kan noen som taler så mye, virkelig stå til rette for Gud?"
Da svarte Zofar fra Naama, og sa:
Da svarte Zophar fra Naamat og sa:
Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:
Så svarte Sofar fra Na'ama og sa:
Da svarte Sofar fra Naama og sa:
Da svarte Zofar naamatitten, og sa:
Da svarte Sofar fra Naama og sa:
Så svarte Sofar fra Na'ama og sa:
Then Zophar the Naamathite answered and said:
Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:
Da svarede Zophar, den Naamathiter, og sagde:
Then Zophar the Naamathite answered and said,
Then answered Zophar the Naamathite, and said,
Da svarte Sofar, naamatitten,
Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:
Da svarte Sofar fra Naama og sa,
Da svarte Zofar fra Naama og sa:
Then answered Zophar the Naamathite, and said,
Then answered Sophar the Naamathite, and sayde:
Then answered Zophar the Naamathite, and sayde,
Then aunswered Sophar the Naamathite, and sayde;
¶ Then answered Zophar the Naamathite, and said,
Then Zophar, the Naamathite, answered,
And Zophar the Naamathite answereth and saith: --
Then answered Zophar the Naamathite, and said,
Then answered Zophar the Naamathite, and said,
Then Zophar the Naamathite made answer and said,
Then Zophar, the Naamathite, answered,
Zophar’s First Speech to Job Then Zophar the Naamathite spoke up and said:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:
2Mine tanker får meg til å svare raskt på dette vis.
2Bør ikke en flom av ord bli besvart? Og skal en mann som er full av prat bli rettferdiggjort?
3Skal dine løgner få folk til å tie? Og når du spotter, skal ingen gjøre deg skamfull?
1Da svarte Elifas fra Teman og sa,
1Men svarte og sa:
1Da svarte Elifas fra Teman og sa:
1Da svarte Bildad fra Sjuahs slekt og sa,
2Hvor lenge vil dere fortsette med ord? Merk hva jeg sier, så skal vi tale etterpå.
1Da svarte han og sa,
1Da svarte han og sa,
1Da svarte Bildad fra Sjuha og sa:
1Da svarte han og sa,
1Da svarte Elifas fra Teman og sa:
1Og han svarte og sa,
1Da svarte han og sa:
2Jeg har hørt mange slike ting: elendige trøstere er dere alle.
3Skal tomme ord aldri ta slutt? Eller hva gir deg mot til å svare?
1Men han svarte og sa,
1Da svarte Bildad fra Sjuahs land og sa,
1Men han svarte og sa,
1Videre svarte Herren og sa:
2Skal den som strider med Den Allmektige, kunne undervise ham? Den som irettesetter Gud, bør svare på dette.
3Så svarte Herren og sa:
1Elihu svarte videre og sa,
1Da svarte Herren og sa,
2Og han talte og sa:
1Videre fortsatte han sin lignelse og sa:
1Da svarte Herren ut av stormen og sa:
2Hvem er det som formørker råd med ord uten kunnskap?
11Da Jobs tre venner hørte om all denne ulykken som hadde rammet ham, kom de hver fra sitt sted: Elifas fra Teman, Bildad fra Sjuah og Sofar fra Naama; for de hadde avtalt seg imellom å komme og sørge med ham og trøste ham.
1Videre fortsatte han sin lignelse, og sa:
1Elihu fortsatte å tale og sa,
6Så svarte Herren job ut av stormen og sa:
7Og det skjedde, etter at Herren hadde talt disse ord til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt rett om meg slik som min tjener Job har gjort.
1Derfor, jeg ber deg, hør på mine ord og lytt til alt jeg sier.
32Hvis du har noe å si, svar meg: tal, for jeg ønsker å rettferdiggjøre deg.
9Da svarte Satan Herren og sa: Frykter Job Gud uten grunn?
1Elihu fortsatte og sa,
5Men om bare Gud ville tale, og åpne sine lepper mot deg;
22Da kan du kalle, og jeg skal svare; eller la meg tale, og svar meg.
3Jeg vil virkelig tale til Den Allmektige, og jeg ønsker å føre en dialog med Gud.
14Han har ikke rettet sine ord mot meg, og jeg vil heller ikke svare ham med deres ord.
2Da ble Elihus, sønn av Barakel fra Buz, slektningen til Ram, sinne tent. Hans vrede flammet opp mot , fordi han rettferdiggjorde seg selv heller enn Gud.
3Også mot hans tre venner flammet vreden opp, fordi de ikke fant noe svar, men likevel fordømte .
32For han er ikke en mann som jeg er, at jeg kunne svare ham, og vi kunne komme sammen i rettssak.
14Hvordan kan jeg da svare ham og velge ut mine ord for å diskutere med ham?
4Jeg vil svare deg, og dine venner med deg.
12Ja, jeg fulgte oppmerksomt med, og se, det var ingen av dere som overbeviste , eller som kunne svare på hans ord.
34Hvordan kan dere da trøste meg forgjeves, når deres svar fortsatt er fylt med usannhet?