Jobs bok 32:6
Og Elihu, sønn av Barakel fra Buz, svarte og sa: Jeg er ung, og dere er svært gamle; derfor var jeg redd og våget ikke å gi uttrykk for min mening.
Og Elihu, sønn av Barakel fra Buz, svarte og sa: Jeg er ung, og dere er svært gamle; derfor var jeg redd og våget ikke å gi uttrykk for min mening.
Og Elihu, sønn av Barakel fra Bus, tok til orde og sa: Jeg er ung, og dere er svært gamle; derfor var jeg redd og våget ikke å legge fram min mening for dere.
Elihu, Barakels sønn, fra Bus, tok til orde og sa: Jeg er ung av år, og dere er gamle; derfor holdt jeg meg tilbake og var redd for å legge fram min innsikt for dere.
Elihu, sønn av Barakel, busitten, tok til orde og sa: Jeg er ung av år, og dere er gamle. Derfor holdt jeg meg tilbake og var redd for å legge fram min mening for dere.
Elihu, sønn av Barakel fra Buz, begynte å tale og sa: "Jeg er ung, men dere er gamle. Derfor holdt jeg meg tilbake og turte ikke å dele mine tanker med dere."
Og Elihu, sønn av Barakel fra Buz, svarte og sa: Jeg er ung, og dere er meget gamle; derfor holdt jeg meg tilbake og våget ikke å uttrykke min mening for dere.
Elihu, Barachel sin sønn fra Buz, svarte og sa: Jeg er ung, og dere er gamle; derfor var jeg redd og turte ikke å si hva jeg tenkte.
Så svarte Elihu, sønn av Barakel fra Bus, og sa: Jeg er ung av alder, mens dere er gamle; derfor våget jeg ikke å fortelle dere min kunnskap.
Så begynte Elihu, sønn av Barakel fra Buz, å tale og sa: "Jeg er ung i alder, og dere er eldre, derfor våget jeg ikke å uttrykke det jeg vet for dere.
Og Elihu, sønn av Barakel fra Buz, tok til orde og sa: Jeg er ung, og dere er meget gamle; derfor var jeg redd og våget ikke å fremføre mitt syn.
Og Eliu, Barakels Buzittesønn, svarte og sa: «Jeg er ung, og dere er veldig gamle; derfor var jeg redd og turte ikke å vise dere min mening.»
Og Elihu, sønn av Barakel fra Buz, tok til orde og sa: Jeg er ung, og dere er meget gamle; derfor var jeg redd og våget ikke å fremføre mitt syn.
Og Elihu, sønn av Barakel fra Bus, sa: "Jeg er ung i dager, mens dere er gamle, derfor var jeg tilbakeholden og fryktet for å uttrykke min mening til dere.
So Elihu son of Barakel the Buzite said, "I am young in years, and you are old; therefore, I held back and was afraid to tell you what I think.
Elihu, sønn av Barakel, busitten, begynte å tale og sa: 'Jeg er ung i alder, og dere er eldre. Derfor var jeg redd for å fortelle dere hva jeg mener.'
Derfor svarede Elihu, Barachels Søn, den Busiter, og sagde: Jeg er ung af Aar, men I ere udlevede (Mænd), derfor ræddedes jeg og frygtede at kundgjøre eder min Kundskab.
And Elihu, the son of Barachel the Buzite, answered and said, I am young, and you are very old; therefore I was afraid, and did not dare to show you my opinion.
And Elihu the son of Barachel the Buzite answered and said, I am young, and ye are very old; wherefore I was afraid, and durst not shew you mine opinion.
Elihu, Barakels sønn fra Bus, svarte: "Jeg er ung, og dere er svært gamle; derfor holdt jeg meg tilbake og turte ikke fremlegge min mening.
Elihu, sønn av Barakel fra Busittene, svarte og sa: Jeg er ung i dager, og dere er eldre, derfor har jeg vært redd for å uttrykke min mening.
Og Elihu, sønn av Barakel fra Bus, svarte og sa: Jeg er ung, og dere er svært gamle; derfor holdt jeg meg tilbake og våget ikke å uttrykke min mening.
Og Elihu, sønn av Barakel fra Bus, svarte og sa: Jeg er ung, og dere er svært gamle, så jeg fryktet, og lot være å legge fram min kunnskap for dere.
so that he gaue answere himself, and sayde: Considerinve yt I am yonge, & ye be men of age, I was afrayed, & durst not shewe forth my mynde,
Therefore Elihu the sonne of Barachel, the Buzite answered, & sayd, I am yong in yeres, and ye are ancient: therefore I doubted, and was afraide to shewe you mine opinion.
Therfore Elihu the sonne of Barachel the Buzite aunswered, and sayde: Considering that I am young, and ye be men of age, I was afrayde, and durst not shewe foorth my mynde.
¶ And Elihu the son of Barachel the Buzite answered and said, I [am] young, and ye [are] very old; wherefore I was afraid, and durst not shew you mine opinion.
Elihu the son of Barachel the Buzite answered, "I am young, and you are very old; Therefore I held back, and didn't dare show you my opinion.
And Elihu son of Barachel the Buzite answereth and saith: -- Young I `am' in days, and ye `are' age Therefore I have feared, And am afraid of shewing you my opinion.
And Elihu the son of Barachel the Buzite answered and said, I am young, and ye are very old; Wherefore I held back, and durst not show you mine opinion.
And Elihu the son of Barachel the Buzite answered and said, I am young, and ye are very old; Wherefore I held back, and durst not show you mine opinion.
And Elihu, the son of Barachel the Buzite, made answer and said, I am young, and you are very old, so I was in fear, and kept myself from putting my knowledge before you.
Elihu the son of Barachel the Buzite answered, "I am young, and you are very old; Therefore I held back, and didn't dare show you my opinion.
Elihu Claims Wisdom So Elihu son of Barakel the Buzite spoke up:“I am young, but you are elderly; that is why I was fearful, and afraid to explain to you what I know.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Jeg sa, dager burde tale, og mange års erfaring burde lære visdom.
1Så sluttet disse tre mennene å svare, fordi han var rettferdig i egne øyne.
2Da ble Elihus, sønn av Barakel fra Buz, slektningen til Ram, sinne tent. Hans vrede flammet opp mot , fordi han rettferdiggjorde seg selv heller enn Gud.
3Også mot hans tre venner flammet vreden opp, fordi de ikke fant noe svar, men likevel fordømte .
4Nå hadde Elihu ventet til hadde snakket, fordi de var eldre enn ham.
5Da Elihu så at det ikke var noe svar i munnen på disse tre mennene, ble han opprørt.
1Elihu svarte videre og sa,
2Hør mine ord, dere vise menn, og gi akt på meg, dere som har kunnskap.
1Elihu fortsatte og sa,
2Gi meg litt tid, så skal jeg vise deg at jeg fortsatt har noe å si på Guds vegne.
9Store menn er ikke alltid vise, og de gamle forstår ikke alltid dom.
10Derfor sa jeg: Hør på meg; jeg vil også gi uttrykk for min mening.
11Se, jeg ventet på deres ord; jeg lyttet til deres grunner mens dere lette etter hva dere skulle si.
12Ja, jeg fulgte oppmerksomt med, og se, det var ingen av dere som overbeviste , eller som kunne svare på hans ord.
13At dere ikke skal si: Vi har funnet visdom; Gud feller ham, ikke mennesket.
14Han har ikke rettet sine ord mot meg, og jeg vil heller ikke svare ham med deres ord.
1Elihu fortsatte å tale og sa,
17sa jeg: Jeg vil også gi mitt svar, jeg vil også gi uttrykk for min mening.
1Da svarte Bildad fra Sjuha og sa:
32For han er ikke en mann som jeg er, at jeg kunne svare ham, og vi kunne komme sammen i rettssak.
3Hvem er han som skjuler råd uten kunnskap? Derfor har jeg uttalt det jeg ikke forsto; ting som er for underfulle for meg, som jeg ikke visste.
4Hør, jeg ber deg, og jeg vil tale: jeg vil spørre deg, og du skal svare meg.
3Jeg vil virkelig tale til Den Allmektige, og jeg ønsker å føre en dialog med Gud.
1Da svarte Bildad fra Sjuahs land og sa,
1Da svarte Bildad fra Sjuahs slekt og sa,
1Da svarte Elifas fra Teman og sa:
2Om vi forsøker å tale med deg, vil du bli opprørt? Men hvem kan la være å tale?
1Da svarte Elifas fra Teman og sa:
34Fryktet jeg for en stor mengde, eller skremte forakten fra familier meg, så jeg tiet stille og ikke gikk ut gjennom døren?
1Da svarte Elifas fra Teman og sa,
3Men jeg har forstand like mye som dere; jeg er ikke underlegen dere: ja, hvem vet ikke slike ting som dette?
15Hvis jeg hadde sagt: Jeg vil tale slik, se, da hadde jeg sveket dine barns generasjon.
31Vær oppmerksom, hør på meg: hold fred, og jeg vil tale.
32Hvis du har noe å si, svar meg: tal, for jeg ønsker å rettferdiggjøre deg.
14Hvordan kan jeg da svare ham og velge ut mine ord for å diskutere med ham?
1Men nå gjør de som er yngre enn meg narr av meg, hvis fedre jeg ville ha foraktet å sette sammen med hundene til min flokk.
1Og han svarte og sa,
3Så svarte Herren og sa:
8De unge mennene så meg, og gjemte seg; de eldre reiste seg og stod opp.
1Men han svarte og sa,
10Hos oss er både gråhårede og svært gamle menn, eldre enn din far.
2Hvem er det som formørker råd med ord uten kunnskap?
3Spenn beltet om livet som en mann, for nå vil jeg spørre deg, og du skal svare meg.
5Hvis du kan svare meg, sett dine ord i rekkefølge foran meg, reis deg opp.
7Og det skjedde, etter at Herren hadde talt disse ord til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt rett om meg slik som min tjener Job har gjort.
1Men han svarte og sa,
6Da sa jeg: Å, Herre Gud! Se, jeg kan ikke tale, for jeg er et barn.
1Da svarte Herren og sa,
1Da svarte han og sa:
34La menn med forstand fortelle meg, og la en klok mann høre på meg.