Johannes 11:35
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus græd.
Jesus wept.
Jesus wept.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
Jesus gråt.
And Iesus wept.
And Iesus wepte.
And Iesus wept.
And Iesus wept.
Jesus wept.
Jesus wept.
Jesus wept.
Jesus wept.
Jesus wept.
And Jesus himself was weeping.
Jesus wept.
Jesus wept.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Jesus var ennå ikke kommet inn i byen, men var på det stedet hvor Marta hadde møtt ham.
31Da jødene som var hos henne i huset og trøstet henne, så at Maria reiste seg opp i all hast og gikk ut, fulgte de etter henne. De trodde hun skulle til graven for å gråte der.
32Da Maria kom dit hvor Jesus var og så ham, falt hun ned for hans føtter og sa til ham: Herre, hvis du hadde vært her, ville min bror ikke ha dødd.
33Da Jesus så henne gråte, og jødene som var med henne også gråt, ble han dypt rørt i sin ånd og urolig,
34og han sa: Hvor har dere lagt ham? De svarte: Herre, kom og se.
36Da sa jødene: Se hvor han elsket ham!
37Men noen av dem sa: Kunne ikke han som åpnet den blindes øyne, også ha gjort det slik at denne mannen ikke måtte dø?
38Jesus ble igjen dypt rørt i sitt indre da han kom til graven. Det var en hule, og en stein lå foran åpningen.
39Jesus sa: Ta bort stenen. Marta, den dødes søster, sa til ham: Herre, han lukter nå, for han har vært død i fire dager.
11Dagen etter skjedde det at han gikk inn i en by som heter Nain; og mange av disiplene hans gikk med ham, og en stor mengde mennesker.
12Da han nærmet seg byporten, se, der ble en død mann båret ut, den eneste sønnen til hans mor, og hun var enke; og en stor menneskemengde fra byen var med henne.
13Og da Herren så henne, fikk han medfølelse med henne og sa: Gråt ikke.
14Og han gikk bort og rørte ved kisten, og de som bar den, stod stille. Og han sa: Unge mann, jeg sier deg, stå opp!
41Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den.
43Da han hadde sagt dette, ropte han med høy røst: Lasarus, kom ut!
44Da kom den døde ut, bundet på hender og føtter med linklær, og ansiktet var dekket med et tørkle. Jesus sa til dem: Løs ham og la ham gå.
17Da Jesus kom, fant han at Lasarus allerede hadde ligget i graven i fire dager.
18Nå lå Betania nær Jerusalem, omtrent femten stadier unna.
19Mange av jødene hadde kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over deres bror.
20Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun ut for å møte ham, men Maria ble sittende hjemme.
21Da sa Marta til Jesus: Herre, hvis du hadde vært her, ville min bror ikke ha dødd.
11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
13De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
38De kom til synagogeforstanderens hus, og der så han oppstyret og de som gråt og klaget høylytt.
39Da han hadde gått inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere så mye ståk og gråter? Barnet er ikke dødt, men sover.
15Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis du har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, og jeg skal ta ham med meg.
52Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke, hun er ikke død, men sover.
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
11Dette sa han, og etter å ha sagt dette, sa han til dem: Vår venn Lasarus sover, men jeg går for å vekke ham opp fra søvnen.
12Disiplene sa da til ham: Herre, hvis han sover, blir han bra.
13Men Jesus hadde talt om hans død, mens de trodde at han snakket om vanlig søvn.
14Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død.
5Jesus elsket Marta, og hennes søster, og Lasarus.
6Da han nå hørte at han var syk, ble han likevel to dager til der han var.
23Jesus sa til henne: Din bror skal oppstå.
41Da tok de bort stenen fra graven. Jesus løftet sine øyne opp og sa: Far, jeg takker deg for at du har hørt meg.
19Jesus visste at de ønsket å spørre ham, så han sa til dem: Undrer dere dere over at jeg sa: Om en liten stund ser dere meg ikke, og om en liten stund til skal dere se meg?
20Sannelig, sannelig, sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede.
37Jesus ropte med høy røst og utåndet.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
3Derfor sendte søstrene bud til ham og sa: Herre, se, han som du elsker, er syk.
27En stor mengde mennesker fulgte med, også kvinner som sørget og gråt over ham.
28Men Jesus vendte seg mot dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og deres barn.
1Det ble fortalt Joab: Se, kongen gråter og sørger over Absalom.
17Han sa til dem: Hva er det dere går og snakker så alvorlig om på veien? Og hvorfor er dere bedrøvet?
62Og han gikk ut og gråt bittert.
1Det var en mann som var syk, ved navn Lasarus, fra Betania, byen til Maria og hennes søster Marta.
15Gled dere med dem som gleder seg, og gråt med dem som gråter.
22Så også dere har nå sorg, men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
11Jesus gikk inn i Jerusalem, og inn i templet. Og da han hadde sett seg omkring på alt, gikk han ut til Betania med de tolv, for det var allerede sent.