Dommernes bok 11:6

KJV 1769 norsk

De sa til Jefta: «Kom og bli vår leder, så vi kan kjempe mot ammonittene.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    7Men Jefta sa til de eldste i Gilead: «Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?»

    8De eldste i Gilead svarte Jefta: «Nettopp derfor kommer vi nå til deg, slik at du kan dra med oss og kjempe mot ammonittene. Så skal du være vår leder over alle innbyggerne i Gilead.»

    9Da sa Jefta til de eldste i Gilead: «Hvis dere bringer meg tilbake for å kjempe mot ammonittene, og Herren overgir dem til meg, blir jeg da lederen deres?»

    10De eldste i Gilead sa til Jefta: «Herren skal være vitne mellom oss, om vi ikke gjør som du sier.»

    11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket gjorde ham til deres leder og kommandant. Jefta gjentok alle sine ord for Herren i Mispa.

    12Jefta sendte budbringere til kongen av Ammon og sa: «Hva har du med meg å gjøre, siden du kommer mot meg for å kjempe i mitt land?»

    13Kongen av Ammon svarte Jeftas budbringere: «Fordi Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabok og til Jordan. Gi oss tilbake disse områdene i fred nå.»

    14Jefta sendte igjen budbringere til kongen av Ammon

    15og sa: «Så sier Jefta: Israel tok ikke land fra Moab eller ammonittene.

  • 84%

    1Nå var Jefta, gileaditten, en mektig kriger, men han var sønn av en skjøge. Gilead var far til Jefta.

    2Gileads kone fødte ham sønner, og da hennes sønner vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: «Du skal ikke arve i vår fars hus, for du er sønn av en fremmed kvinne.»

    3Da flyktet Jefta fra sine brødre og bodde i landet Tob. Røvere samlet seg der om Jefta og dro ut med ham.

    4Etter en tid hendte det at ammonittene gjorde krig mot Israel.

    5Da ammonittene førte krig mot Israel, gikk de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

  • 82%

    1Mennene fra Efraim samlet seg og dro nordover. De sa til Jefta: Hvorfor gikk du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss, så vi kunne gå med deg? Vi vil brenne huset ditt over deg med ild.

    2Jefta svarte dem: Jeg og folket mitt hadde en stor strid med ammonittene, og når jeg kalte på dere, hjalp dere meg ikke ut av deres hender.

    3Når jeg så at dere ikke kom til unnsetning, satte jeg livet mitt på spill og dro mot ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da til meg i dag for å kjempe mot meg?

    4Da samlet Jefta alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Mennene fra Gilead slo Efraim fordi de hadde sagt: Dere gileaditter er flyktninger fra Efraim, blant efraimittene og manassittene.

    5Gileadittene tok passene over Jordan før efraimittene kunne krysse. Når efraimittene som hadde unnsluppet sa: La meg krysse over, sa mennene fra Gilead til ham: Er du en efraimitt? Hvis han svarte nei,

  • 80%

    27Derfor har jeg ikke syndet mot deg, men du gjør meg urett ved å føre krig mot meg. Må Herren, dommeren, dømme mellom Israels barn og Ammon på denne dag.

    28Men kongen av Ammon lyttet ikke til ordene Jefta sendte ham.

    29Da kom Herrens Ånd over Jefta. Han dro over Gilead og Manasse, videre til Mispa i Gilead, og fra Mispa i Gilead dro han til ammonittene.

    30Jefta avla et løfte til Herren og sa: «Hvis du uten tvil gir ammonittene i mine hender,

    31da skal det som enn kommer ut av dørene i mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og jeg vil ofre det som et brennoffer.»

    32Så dro Jefta til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.

  • 77%

    17Da samlet ammonittene seg og slo leir i Gilead. Israelittene samlet seg også og slo leir i Mispa.

    18Folket og lederne i Gilead sa til hverandre: Hvem er den som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal bli leder for alle innbyggerne i Gilead.

  • 1Da dro Nahash, ammonitten, opp og beleiret Jabesh-gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: Lag en avtale med oss, så skal vi tjene deg.

  • 1Etter Josvas død skjedde det at Israels barn spurte Herren: «Hvem skal gå opp først for oss mot kanaaneerne for å kjempe mot dem?»

  • 4Kom opp til meg og hjelp meg, så vi kan slå Gibeon, for de har sluttet fred med Josva og Israels barn.

  • 11Derfor talte våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss og sa: Ta med dere mat til reisen og dra for å møte dem og si til dem: Vi er deres tjenere, slutt derfor en pakt med oss.

  • 9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraim-stammen, og Israel var i stor nød.

  • 10Så sa mennene i Jabesh: I morgen kommer vi ut til dere, og dere kan gjøre med oss hva som virker godt for dere.

  • 20slik at vi kan være som alle andre folk, og at vår konge kan dømme oss, lede oss ut og kjempe våre kamper.»

  • 6De gikk til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til mennene i Israel: «Vi er kommet fra et fjern land; slutt derfor en pakt med oss.»

  • 3De eldste i Jabesh sa til ham: Gi oss sju dagers frist, så vi kan sende budbringere over hele Israels grenser. Hvis ingen kommer og redder oss, vil vi komme ut til deg.

  • 12Men da dere så Nahasj, kongen av Ammons barn, komme mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge skal herske over oss!—enda Herren deres Gud var deres konge.

  • 10Judas menn sa: Hvorfor har dere kommet opp mot oss? De svarte: Vi har kommet opp for å binde Samson, for å gjøre mot ham det han har gjort mot oss.

  • 1Etter dette skjedde det også at Moabs barn, Ammons barn, og med dem noen andre av ammonittene, kom for å kjempe mot Josjafat.

  • 2at de samlet seg for å kjempe mot Josva og Israel med én stemme.

  • 15De kom til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gilead og sa til dem:

  • 7Jefta styrte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av byene i Gilead.

  • 8Da kom Amalek og kjempet mot Israel i Rephidim.

  • 41Da svarte dere og sa til meg: 'Vi har syndet mot Herren, vi vil gå opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss.' Så tok dere på dere våpnene, hver og en, og var ivrige etter å dra opp i fjellene.

  • 12De sa til ham: Vi har kommet ned for å binde deg, for å overgi deg i filistrenes hender. Samson sa til dem: Sverg til meg at dere ikke vil angripe meg selv.

  • 12Og da israelittene hørte om det, samlet hele menigheten seg i Sjilo for å føre krig mot dem.

  • 33Da samlet alle midianittene, amalekittene og folket fra øst seg sammen, gikk over og slo leir i Jisreeldalen.