Dommernes bok 20:4

KJV 1769 norsk

Og levitten, mannen til den kvinnen som var blitt drept, svarte og sa: Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru, for å overnatte der.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 19:15-28 : 15 De dro dit for å overnatte i Gibea. Da de kom dit, satte han seg ned på en av byens gater, for det var ingen som tok dem inn i huset sitt for å overnatte. 16 Da, se, kom en gammel mann fra sitt arbeid ute på marken om kvelden. Han var også fra Efraim-fjellet, som bodde som fremmed i Gibea. Men mennene i stedet var benjamitter. 17 Da han løftet blikket og så en reisende mann på byens gate, sa den gamle mannen: 'Hvor går du hen, og hvor kommer du fra?' 18 Han sa til ham: 'Vi passerer fra Betlehem i Juda mot Efraim-fjellet, hvor jeg kommer fra. Jeg gikk til Betlehem i Juda, men jeg er nå på vei til Herrens hus, men ingen har tatt meg inn i huset.' 19 Men vi har både halm og mat for eslene våre, og det er også brød og vin for meg, din tjenestekvinne, og den unge mannen som er med dine tjenere. Det mangler oss ikke noe. 20 Den gamle mannen sa: 'Fred være med deg. La meg ta meg av alt du trenger; bare ikke overnatt på gaten.' 21 Så tok han dem med inn i huset sitt, ga dem for til eslene, de vasket føttene, og de spiste og drakk. 22 Mens de gjorde seg glade, se, kom noen utefrakommende menn i byen, noen onde sønner av Belial. De omringet huset og banket på døren. De sa til husbonden, den gamle mannen: 'Send ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.' 23 Mannen, husbonden, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, nei, jeg ber dere, gjør ikke så ondskapsfullt. Nå som denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne ulykken.' 24 Se, her er min datter som er en jomfru, og hans medhustru. La meg bringe dem ut nå, vanær dem og gjør med dem hva dere synes er rett, men mot denne mannen må dere ikke gjøre en slik grusomhet.' 25 Men mennene ville ikke høre på ham, så mannen tok sin medhustru og førte henne ut til dem. De kjente henne og misbrukte henne hele natten til morgen. Da dagen begynte å gry, lot de henne gå. 26 Da kom kvinnen ved daggry og falt ned ved døren til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst. 27 Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset og gikk ut for å dra sin vei. Se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved husets dør, med hendene sine på terskelen. 28 Og han sa til henne: 'Stå opp, la oss dra.' Men ingen svarte. Da tok mannen henne opp på eselet, og han reiste hjemover.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    5Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og tenkte å drepe meg; og min medhustru har de krenket, så hun døde.

    6Så jeg tok medhustruen min, kuttet henne i stykker og sendte delene rundt i hele Israels arv, for de har begått en nedrig og tåpelig handling i Israel.

  • 3(Nå hadde benjaminittene hørt at israelittene hadde dratt opp til Mispa.) Da sa israelittene: Fortell oss, hvordan skjedde denne ondskapen?

  • 75%

    13Og han sa til sin tjener: 'Kom, la oss dra nærmere til et av disse steder for å overnatte i Gibea eller Rama.'

    14Så de drog videre og fortsatte sin reise. Solen gikk ned over dem da de var nær Gibea, som tilhører Benjamin.

    15De dro dit for å overnatte i Gibea. Da de kom dit, satte han seg ned på en av byens gater, for det var ingen som tok dem inn i huset sitt for å overnatte.

    16Da, se, kom en gammel mann fra sitt arbeid ute på marken om kvelden. Han var også fra Efraim-fjellet, som bodde som fremmed i Gibea. Men mennene i stedet var benjamitter.

    17Da han løftet blikket og så en reisende mann på byens gate, sa den gamle mannen: 'Hvor går du hen, og hvor kommer du fra?'

  • 75%

    9Da mannen reiste seg for å dra sammen med sin medhustru og tjener, sa svigerfaren, pikens far, til ham: 'Se, dagen går mot kveld. Jeg ber deg, bli her over natten. Dagen nærmer seg slutten. Sov her, så hjertet ditt kan være glad. Og i morgen tidlig kan du dra hjemover.'

    10Men mannen ville ikke bli der den natten. Han sto opp og dro, og kom nær Jebus, som er Jerusalem. Det var med ham to salte esler, og hans medhustru var også med ham.

    11Da de var ved Jebus og dagen var langt på vei, sa tjeneren til sin herre: 'Kom, jeg ber deg. La oss gå inn i denne byen til jebusittene og tilbringe natten der.'

  • 75%

    22Mens de gjorde seg glade, se, kom noen utefrakommende menn i byen, noen onde sønner av Belial. De omringet huset og banket på døren. De sa til husbonden, den gamle mannen: 'Send ut mannen som kom inn i ditt hus, så vi kan kjenne ham.'

    23Mannen, husbonden, gikk ut til dem og sa: 'Nei, mine brødre, nei, jeg ber dere, gjør ikke så ondskapsfullt. Nå som denne mannen er kommet inn i mitt hus, gjør ikke denne ulykken.'

    24Se, her er min datter som er en jomfru, og hans medhustru. La meg bringe dem ut nå, vanær dem og gjør med dem hva dere synes er rett, men mot denne mannen må dere ikke gjøre en slik grusomhet.'

    25Men mennene ville ikke høre på ham, så mannen tok sin medhustru og førte henne ut til dem. De kjente henne og misbrukte henne hele natten til morgen. Da dagen begynte å gry, lot de henne gå.

    26Da kom kvinnen ved daggry og falt ned ved døren til mannens hus hvor hennes herre var, til det ble lyst.

    27Hennes herre sto opp om morgenen, åpnet dørene til huset og gikk ut for å dra sin vei. Se, der lå kvinnen, hans medhustru, ved husets dør, med hendene sine på terskelen.

    28Og han sa til henne: 'Stå opp, la oss dra.' Men ingen svarte. Da tok mannen henne opp på eselet, og han reiste hjemover.

    29Da han kom hjem, tok han en kniv, grep sin medhustru og delte henne sammen med hennes ben i tolv deler, og sendte dem ut over hele Israels land.

    30Og det var slik at alle som så det, sa: 'Det har aldri skjedd eller blitt sett noe slikt fra den dagen Israels barn kom opp fra Egyptens land til denne dagen. Overvei dette, ta råd og gi ditt bifall.'

  • 75%

    1Det skjedde i de dager da det ikke var noen konge i Israel, at en viss levitt bodde på den andre siden av Efraim-fjellet. Han tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.

    2Medhustruen var utro mot ham og dro bort til sin fars hus i Betlehem i Juda og ble der i fire måneder.

    3Hennes ektemann reiste etter henne for å tale vennlig til henne og få henne med tilbake. Han tok med seg sin tjener og et par esler. Da hun førte ham inn i sin fars hus, ble pikenes far glad for å møte ham.

  • 74%

    12Og Israels stammer sendte menn gjennom hele Benjamins stamme og sa: Hva er denne ondskapen som er gjort blant dere?

    13Nå skal dere derfor overlevere de mennene, de belialske menneskene, som er i Gibea, slik at vi kan henrette dem og fjerne det onde fra Israel. Men benjaminittene ville ikke lytte til sine brødres, Israels barns, stemme.

    14Men benjaminittene samlet seg fra byene til Gibea for å dra ut til krig mot israelittene.

  • 73%

    31Og benjaminittene dro ut mot folket og ble ledet bort fra byen, og de begynte å slå og drepe av folket, som de tidligere hadde gjort, på veiene, hvor den ene går opp til Guds hus og den andre til Gibea i marken, omtrent tredve menn av Israel.

    32Og benjaminittene sa: De er slått ned foran oss, som i begynnelsen. Men israelittene sa: La oss flykte og trekke dem bort fra byen til veiene.

  • 71%

    35Og Herren slo Benjamin foran Israel; og israelittene ødela den dagen tjuefem tusen og ett hundre menn av benjaminittenes folk: alle disse bar sverd.

    36Så benjaminittene så at de var slått; for Israels menn ga plass til benjaminittene, fordi de stolte på bakholdet som de hadde satt ved siden av Gibea.

    37Og de som lå i bakholdet, skyndte seg og stormet inn i Gibea; og de som lå i bakholdet, dro seg fram og slo byen med sverdets egg.

  • 16Da sa menighetens eldste: Hvordan skal vi skaffe hustruer til dem som er igjen, når kvinnene er utryddet fra Benjamin?

  • 71%

    21Når dere ser at jentene i Sjilo kommer ut for å danse, skal dere komme ut av vinmarkene, og hver mann skal fange seg en hustru blant Sjilos døtre og dra til Benjamins land.

    22Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær vennlige mot dem for vår skyld, for vi har ikke vært i stand til å skaffe hver mann en hustru i krigen. For dere ga dem ikke, slik at dere ville være skyldige.

  • 9Mika spurte ham: Hvor kommer du fra? Og han svarte: Jeg er en levitt fra Betlehem i Juda, og jeg går for å finne et sted å bo.

  • 69%

    19Og israelittene sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.

    20Og Israels menn gikk ut til kamp mot Benjamin; og Israels menn stilte seg opp i slagorden mot dem ved Gibea.

  • 11Levitten var fornøyd med å bo hos mannen; den unge mannen ble som en av hans sønner.

  • 25Og Benjamin dro ut mot dem fra Gibea den andre dagen, og drepte den gangen av israelittene ytterligere atten tusen menn; alle disse trakk sverdet.

  • 15De vendte seg dit og kom til huset til den unge levitten, til Mikas hus, og hilste på ham.

  • 7Det var en ung mann fra Betlehem i Juda, av Juda-stammen, som var en levitt, og han oppholdt seg der.

  • 20Han sa igjen til henne: Stå ved teltdøren, og hvis noen kommer og spør deg om det er en mann her, skal du svare: Nei.

  • 69%

    9Men nå skal dette være den tingen vi skal gjøre mot Gibea; vi vil gå opp mot det ved loddtrekning;

    10Og vi vil ta ti mann av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å skaffe mat til folket, slik at de kan gjøre slik når de kommer til Gibea i Benjamin, på grunn av all den tåpelighet de har utført i Israel.

  • 39Og da Israels menn trakk seg tilbake i slaget, begynte benjaminittene å slå og drepe omkring tretti menn av Israel, for de sa: Sannelig, de er slått ned foran oss, som i det første slaget.

  • 3Da de var ved Mikas hus, kjente de igjen stemmen til den unge levitten, og de gikk inn og spurte ham: Hvem har brakt deg hit? Og hva gjør du på dette stedet? Og hva har du her?

  • 68%

    12Blant innbyggerne i Jabesj-Gilead fant de fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent noen mann. De brakte dem til leiren i Sjilo i Kanaan.

    13Hele menigheten sendte noen for å snakke vennlig med benjaminittene som var i klippen Rimmon, og for å innby dem til fred.

    14Benjamin vendte tilbake den tiden; de ga dem kvinnene fra Jabesj-Gilead som de hadde spart, men det var ikke nok for dem.

  • 6Israels barn angret på det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme avskåret fra Israel.