Lukas 22:44

KJV 1769 norsk

I sin angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som store dråper blod som falt til jorden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Klag 1:12 : 12 Er det ingenting for dere, alle som går forbi? Se, og se om det finnes noen sorg som min sorg, som har rammet meg, der Herren har latt meg lide i hans brennende vrede.
  • Sal 22:12-21 : 12 Mange okser omringer meg; sterke okser fra Basan har omringet meg. 13 De gapet mot meg med munnen, som en rovlysten og brølende løve. 14 Jeg blir utøst som vann, og alle mine ben er ute av ledd; mitt hjerte er som voks, det smelter inni meg. 15 Min styrke er tørket opp som en leirskår, og min tunge klamrer seg til mine gommer; du legger meg ned i dødens støv. 16 For hunder har omringet meg; en forsamling av onde har innesluttet meg; de har gjennomboret mine hender og mine føtter. 17 Jeg kan telle alle mine ben; de stirrer og ser på meg. 18 De deler mine klær mellom seg, og kaster lodd om min kjortel. 19 Men vær ikke langt unna, Herre: å min styrke, skynd deg å hjelpe meg. 20 Frels min sjel fra sverdet; min eneste fra hundens makt. 21 Frels meg fra løvens gap; for du har hørt meg fra enhjørningens horn.
  • Hebr 5:7 : 7 Som i sine levedager, da han hadde båret frem bønner og inderlige anmodninger med høye rop og tårer til han som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt på grunn av sin fromhet.
  • 1 Mos 32:24-28 : 24 Jakob ble igjen alene, og en mann kjempet med ham til morgenen grydde. 25 Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hoftekulen hans, og Jakobs hoftekule gikk ut av ledd mens han kjempet med ham. 26 Og mannen sa: Slipp meg, for dagen gryr. Men Jakob svarte: Jeg slipper deg ikke før du velsigner meg. 27 Da spurte mannen: Hva er ditt navn? Han svarte: Jakob. 28 Da sa han: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
  • Sal 69:14-18 : 14 Redd meg fra leiren, så jeg ikke synker. La meg bli befridd fra dem som hater meg, og fra de dype vannene. 15 La ikke vannstrømmen oversvømme meg, la ikke dypet svelge meg, og la ikke graven lukke seg over meg. 16 Hør meg, Herre, for din kjærlighet er god. Vend deg til meg etter din store barmhjertighet. 17 Skjul ikke ditt ansikt for din tjener, for jeg er i nød. Hør meg fort. 18 Kom nær til min sjel og fri den ut. Forløs meg på grunn av mine fiender.
  • Sal 88:1-9 : 1 En sang eller salme for Korahs sønner, til den ledende Musikeren på Mahalath Leannoth, en læresalme av Heman, Esrahiten. Herre, Gud, min frelser, jeg har ropt dag og natt foran deg. 2 La min bønn komme fram for deg, vend ditt øre til min klage. 3 For min sjel er full av plager, og mitt liv nærmer seg graven. 4 Jeg regnes blant dem som går ned i avgrunnen; jeg er som en mann uten kraft. 5 Fri blant de døde, som de som er drept og ligger i graven, som du ikke lenger husker; de er avskåret fra din hånd. 6 Du har lagt meg i den dypeste grop, i mørket, i det dype. 7 Din vrede ligger tungt på meg, og du har plaget meg med alle dine bølger. Sela. 8 Du har fjernet mine bekjente langt fra meg; du har gjort meg til en avsky for dem: jeg er innesperret og kan ikke komme ut. 9 Mine øyne er trette av lidelse: Herre, jeg har kalt daglig på deg, jeg har strukket ut mine hender til deg. 10 Vil du gjøre undere for de døde? Skal de døde stå opp og prise deg? Sela. 11 Skal din miskunn bli forkynt i graven, eller din trofasthet i undergangen? 12 Skal dine undere bli kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land? 13 Men til deg har jeg ropt, Herre, og om morgenen skal min bønn nå deg før du. 14 Herre, hvorfor forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg? 15 Jeg har vært plaget og nær ved å dø siden min ungdom; mens jeg lider dine redsler, blir jeg satt ut av balanse. 16 Din sterke vrede har gått over meg; dine redsler har avskåret meg. 17 De omgir meg daglig som vann; de omslutter meg sammen. 18 Du har fjernet kjære og venn fra meg, og mine bekjente i mørket.
  • Sal 130:1-2 : 1 En sang av trinn. Fra dypet har jeg ropt til deg, Herre. 2 Herre, hør min stemme. La dine ører være oppmerksomme på lyden av mine bønner.
  • Sal 143:6-7 : 6 Jeg rekker ut mine hender mot deg; min sjel tørster etter deg som et uttørket land. Sela. 7 Skynd deg å høre meg, Herre; min ånd svikter: skjul ikke ditt ansikt for meg, for at jeg ikke skal bli lik dem som går ned i graven.
  • Jes 53:10 : 10 Likevel behaget det Herren å knuse ham; han lot ham lide. Når du gjør hans sjel til et offer for synd, skal han se sine etterkommere, han skal forlenge sine dager, og Herrens vilje skal lykkes i hans hånd.
  • Klag 3:53-56 : 53 De har avskåret mitt liv i hvelvet, og kastet en stein over meg. 54 Vann strømmet over mitt hode; da sa jeg, Jeg er avskåret. 55 Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra den dype hvelvingen. 56 Du har hørt min stemme: Ikke skjul ditt øre for mine sukk, for mitt rop.
  • Jona 2:2-3 : 2 Og jeg sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han hørte meg; fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min røst. 3 For du kastet meg i dypet, midt i havet, og strømmen omkranset meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.
  • Joh 12:27 : 27 Nå er min sjel urolig, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Men det er derfor jeg har kommet til denne timen.
  • Rom 8:32 : 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skal han ikke også med ham gi oss alle ting?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    32De kom til et sted som het Getsemane, og han sa til disiplene, Sitt her mens jeg ber.

    33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og begynte å bli forferdet og tungt bekymret.

    34Han sa til dem, Min sjel er dypt bedrøvet, inntil døden. Bli her og våk.

    35Han gikk litt lenger frem, falt til jorden og ba om at timen måtte gå forbi ham hvis det var mulig.

    36Han sa, Abba, Far, alt er mulig for deg; ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.

    37Da han kom tilbake, fant han dem sovende, og han sa til Peter, Simon, sover du? Kunne du ikke våke én time?

    38Våk og be så dere ikke faller i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.

    39Igjen gikk han bort og ba, og sa de samme ordene.

    40Da han kom tilbake igjen, fant han dem sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.

    41For tredje gang kom han og sa til dem, Dere kan sove nå og hvile dere. Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir forrådt i syndernes hender.

    42Reis dere, la oss gå; se, han som forråder meg, er nær.

  • 83%

    39Så dro han ut og gikk, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.

    40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.

    41Så trakk han seg vekk fra dem, omtrent et steinkast unna, knelte ned og ba:

    42Far, hvis du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.

    43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.

  • 81%

    45Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

    46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.

  • 80%

    36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her mens jeg går der borte og ber.

    37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han begynte å bli bedrøvet og tung til sinns.

    38Han sa da til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.

    39Han gikk litt lenger bort, falt ned med ansiktet mot jorden og ba: Min Far, om det er mulig, la dette beger gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.

    40Så kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende. Han sa til Peter: Så dere kunne ikke våke en time med meg?

    41Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

    42Igjen, for andre gang, gikk han avsted og bad: Min Far, om ikke dette beger kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, skje din vilje!

    43Da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, for øynene deres var trette.

    44Han lot dem være, gikk avsted igjen og bad for tredje gang med de samme ordene.

    45Så kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.

  • 76%

    7Som i sine levedager, da han hadde båret frem bønner og inderlige anmodninger med høye rop og tårer til han som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt på grunn av sin fromhet.

    8Selv om han var en Sønn, lærte han lydighet av de ting han led.

  • 12Det skjedde i de dagene at han gikk ut til et fjell for å be, og tilbrakte hele natten i bønn til Gud.

  • 27Nå er min sjel urolig, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Men det er derfor jeg har kommet til denne timen.

  • 35Tidlig om morgenen, mens det fortsatt var mørkt, sto han opp, gikk ut til et ensomt sted og ba der.

  • 69%

    53Tror du ikke at jeg nå kunne be min Far, og han ville sende mer enn tolv legioner engler til min hjelp?

    54Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, der det står at det må skje slik?

  • 24Og han sa til dem, Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som blir utgytt for mange.

  • 68%

    36Våk derfor, og be alltid om å få kraft til å unnslippe alt dette som skal skje og til å stå framfor Menneskesønnen.

    37Om dagen underviste han i tempelet, og om natten gikk han ut og tilbrakte natten på det stedet som kalles Oljeberget.

  • 1En gang da han ba på et bestemt sted, sa en av disiplene til ham etter at han hadde sluttet: Herre, lær oss å be, slik Johannes også lærte sine disipler.

  • 26Etter at de hadde sunget en salme, gikk de ut til Oljeberget.

  • 1Da Jesus hadde sagt disse ordene, gikk han ut med disiplene sine over bekken Kedron, hvor det var en hage, som han og disiplene gikk inn i.

  • 23Og når han hadde sendt folkemengden bort, gikk han opp i fjellet for seg selv for å be. Da det ble kveld, var han der alene.

  • 16Men han trakk seg tilbake til ødemarken og ba.

  • 22Mens de var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.

  • 7da han sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender, korsfestes og stå opp igjen på den tredje dagen.

  • 66%

    28Og det skjedde omtrent åtte dager etter at han hadde sagt dette, at han tok Peter og Johannes og Jakob med seg, og gikk opp i fjellet for å be.

    29Og mens han ba, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble lyse og strålende.

  • 4Dere har ennå ikke motstått til blodet i kampen mot synden.

  • 1Han fortalte dem en lignelse, for å vise at man alltid skal be og ikke miste motet.

  • 22Og sa: Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, bli drept, og reises opp på den tredje dagen.