Lukas 22:44
I sin angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som store dråper blod som falt til jorden.
I sin angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som store dråper blod som falt til jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store dråper av blod som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
Og mens han var i angst, ba han enda mer alvorlig; og svetten hans ble som store bloddråper som falt ned på jorden.
Og han var i angst og ba enda mer intenst; svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
Og da han var i nød, ba han enda mer inntrengende; og svetten hans var som store dråper blod som falt til jorden.
I sin dødskamp ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som blodsdråper som falt til jorden.
Og han kom i dødsangst og bad enda ivrigere; og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som dråper av blod som falt til jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.
I sin dype angst ba han enda mer inderlig, og svetten fra ham var som store dråper blod som traff jorden.
I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.
I dyp angst ba han enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
And being in anguish, he prayed more earnestly, and his sweat was like drops of blood falling to the ground.
I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.
Og der han stred hart (med Dødsangest), bad han heftigere; men hans Sved blev som Blodsdraaber, der faldt ned paa Jorden.
And being in agony, he prayed more earnestly: and his sweat was like great drops of blood falling to the ground.
And being in an agony he prayed more earnestly: and his sweat was as it were great drops of blood falling down to the ground.
I angst ba han enda inderligere, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden.
Og i sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som store bloddråper som falt til jorden.
I sin angst ba han enda mer inderlig, og svetten hans ble som bloddråper som falt til jorden.
Og da han var i stor angst, ble han enda ivrigere i bønn, og svetten hans ble som store dråper blod som falt til jorden.
And he was in an agonye and prayed somwhat longer. And hys sweate was lyke droppes of bloud tricklynge doune to the grounde.
And it came so, that he wrestled with death, and prayed the longer. And his sweate was like droppes of bloude, runnynge downe to the grounde.
But being in an agonie, hee prayed more earnestly: and his sweate was like drops of blood, trickling downe to the ground.
And he was in an agonie, and he prayed more earnestly: and his sweat was lyke droppes of blood, tricklyng downe to the grounde.
And being in an agony he prayed more earnestly: and his sweat was as it were great drops of blood falling down to the ground.
Being in agony he prayed more earnestly. His sweat became like great drops of blood falling down on the ground.
and having been in agony, he was more earnestly praying, and his sweat became, as it were, great drops of blood falling upon the ground.
And being in an agony he prayed more earnestly; and his sweat became as it were great drops of blood falling down upon the ground.
And being in an agony he prayed more earnestly; and his sweat became as it were great drops of blood falling down upon the ground.
And being in great trouble of soul, the force of his prayer became stronger, and great drops, like blood, came from him, falling to the earth.
Being in agony he prayed more earnestly. His sweat became like great drops of blood falling down on the ground.
And in his anguish he prayed more earnestly, and his sweat was like drops of blood falling to the ground.]
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32De kom til et sted som het Getsemane, og han sa til disiplene, Sitt her mens jeg ber.
33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og begynte å bli forferdet og tungt bekymret.
34Han sa til dem, Min sjel er dypt bedrøvet, inntil døden. Bli her og våk.
35Han gikk litt lenger frem, falt til jorden og ba om at timen måtte gå forbi ham hvis det var mulig.
36Han sa, Abba, Far, alt er mulig for deg; ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
37Da han kom tilbake, fant han dem sovende, og han sa til Peter, Simon, sover du? Kunne du ikke våke én time?
38Våk og be så dere ikke faller i fristelse. Ånden er villig, men kroppen er svak.
39Igjen gikk han bort og ba, og sa de samme ordene.
40Da han kom tilbake igjen, fant han dem sovende, for øynene deres var tunge, og de visste ikke hva de skulle svare ham.
41For tredje gang kom han og sa til dem, Dere kan sove nå og hvile dere. Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir forrådt i syndernes hender.
42Reis dere, la oss gå; se, han som forråder meg, er nær.
39Så dro han ut og gikk, som han pleide, til Oljeberget, og disiplene fulgte ham.
40Da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke må komme i fristelse.
41Så trakk han seg vekk fra dem, omtrent et steinkast unna, knelte ned og ba:
42Far, hvis du vil, ta dette begeret fra meg! Men la ikke min vilje skje, men din.
43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham.
45Da han reiste seg fra bønnen og kom tilbake til disiplene, fant han dem sovende av sorg.
46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be, så dere ikke kommer i fristelse.
36Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her mens jeg går der borte og ber.
37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og han begynte å bli bedrøvet og tung til sinns.
38Han sa da til dem: Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk med meg.
39Han gikk litt lenger bort, falt ned med ansiktet mot jorden og ba: Min Far, om det er mulig, la dette beger gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
40Så kom han tilbake til disiplene og fant dem sovende. Han sa til Peter: Så dere kunne ikke våke en time med meg?
41Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.
42Igjen, for andre gang, gikk han avsted og bad: Min Far, om ikke dette beger kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, skje din vilje!
43Da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, for øynene deres var trette.
44Han lot dem være, gikk avsted igjen og bad for tredje gang med de samme ordene.
45Så kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Sov nå og hvil dere! Se, timen er nær, og Menneskesønnen blir overgitt i syndernes hender.
7Som i sine levedager, da han hadde båret frem bønner og inderlige anmodninger med høye rop og tårer til han som kunne frelse ham fra døden, og han ble hørt på grunn av sin fromhet.
8Selv om han var en Sønn, lærte han lydighet av de ting han led.
12Det skjedde i de dagene at han gikk ut til et fjell for å be, og tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
27Nå er min sjel urolig, og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne timen. Men det er derfor jeg har kommet til denne timen.
35Tidlig om morgenen, mens det fortsatt var mørkt, sto han opp, gikk ut til et ensomt sted og ba der.
53Tror du ikke at jeg nå kunne be min Far, og han ville sende mer enn tolv legioner engler til min hjelp?
54Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, der det står at det må skje slik?
24Og han sa til dem, Dette er mitt blod, den nye pakts blod, som blir utgytt for mange.
36Våk derfor, og be alltid om å få kraft til å unnslippe alt dette som skal skje og til å stå framfor Menneskesønnen.
37Om dagen underviste han i tempelet, og om natten gikk han ut og tilbrakte natten på det stedet som kalles Oljeberget.
1En gang da han ba på et bestemt sted, sa en av disiplene til ham etter at han hadde sluttet: Herre, lær oss å be, slik Johannes også lærte sine disipler.
26Etter at de hadde sunget en salme, gikk de ut til Oljeberget.
1Da Jesus hadde sagt disse ordene, gikk han ut med disiplene sine over bekken Kedron, hvor det var en hage, som han og disiplene gikk inn i.
23Og når han hadde sendt folkemengden bort, gikk han opp i fjellet for seg selv for å be. Da det ble kveld, var han der alene.
16Men han trakk seg tilbake til ødemarken og ba.
22Mens de var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.
7da han sa: Menneskesønnen må overgis i syndige menneskers hender, korsfestes og stå opp igjen på den tredje dagen.
28Og det skjedde omtrent åtte dager etter at han hadde sagt dette, at han tok Peter og Johannes og Jakob med seg, og gikk opp i fjellet for å be.
29Og mens han ba, ble hans ansikt forandret, og klærne hans ble lyse og strålende.
4Dere har ennå ikke motstått til blodet i kampen mot synden.
1Han fortalte dem en lignelse, for å vise at man alltid skal be og ikke miste motet.
22Og sa: Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, bli drept, og reises opp på den tredje dagen.