1 Krønikebok 28:3
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, fordi du har vært en mann av krig og har utøst blod.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, fordi du har vært en mann av krig og har utøst blod.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigsmann og har utøst blod.
men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigsmann og har utøst blod.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigens mann og har utøst blod.
Men Gud sa til meg: 'Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigsmann og har utøst blod.'
Men Gud sa til meg: 'Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigsmann og har utgydt blod.'
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, fordi du har vært en krigsmann og har utøst blod.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn fordi du er en krigermann og har utøst mye blod.
Men Gud sa til meg: 'Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en kriger og har utøst blod.'
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, fordi du har vært en krigsmann og har utøst blod.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus til mitt navn, for du har vært en kriger og utømt blod.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, fordi du har vært en krigsmann og har utøst blod.
Men Gud sa til meg: 'Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en mann av kriger og har utøst blod.'
But God said to me, ‘You shall not build a house for My name, because you are a man of war and have shed blood.’
Men Gud sa til meg: 'Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en kriger og har utgytt blod.'
Men Gud lod mig sige: Du skal ikke bygge mit Navn et Huus; thi du er en Krigsmand og haver udøst meget Blod.
But God said unto me, Thou shalt not build an house for my name, because thou hast been a man of war, and hast shed blood.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du har vært en krigsmann og har utøst blod.
But God said to me, You shall not build a house for my name, because you have been a man of war, and have shed blood.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, fordi du er en krigsmann og har utøst blod.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus til mitt navn, for du er en krigsmann og har utøst blod.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en kriger og har utgytt blod.
Men Gud sa til meg: Du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du er en krigsmann og har utgytt blod.
But God sayde vnto me: Thou shalt not buylde an house vnto my name, for thou art a man of warre, and hast shed bloude.
But God sayde vnto me, Thou shalt not buylde an house for my Name, because thou hast bene a man of warre, and hast shed blood.
But God saide vnto me: thou shalt not builde an house for my name, because thou hast ben a man of warre, and hast shed blood.
But God said unto me, Thou shalt not build an house for my name, because thou [hast been] a man of war, and hast shed blood.
But God said to me, You shall not build a house for my name, because you are a man of war, and have shed blood.
and God hath said to me, Thou dost not build a house to My name, for a man of wars thou `art', and blood thou hast shed.
But God said unto me, Thou shalt not build a house for my name, because thou art a man of war, and hast shed blood.
But God said unto me, Thou shalt not build a house for my name, because thou art a man of war, and hast shed blood.
But God said to me, You are not to be the builder of a house for my name, because you are a man of war and have taken life;
But God said to me, 'You shall not build a house for my name, because you are a man of war, and have shed blood.'
But God said to me,‘You must not build a temple to honor me, for you are a warrior and have spilled blood.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5David sa: Min sønn Salomo er ung og uerfaren, og huset som skal bygges for Herren, må være overmåte prektig, til ry og ære i alle land. Derfor vil jeg nå gjøre forberedelser for det. Så forberedte David i rikt mål før sin død.
6Så kalte han på sin sønn Salomo og påla ham å bygge et hus for Herren, Israels Gud.
7Og David sa til Salomo: Min sønn, jeg hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, min Guds, navn.
8Men Herrens ord kom til meg: Du har utøst mye blod og ført store kriger; du skal ikke bygge et hus for mitt navn, for du har utøst mye blod på jorden for mine øyne.
4Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge meg et hus å bo i.
5For jeg har ikke bodd i noe hus fra den dagen jeg førte Israel opp og helt til i dag; jeg har vandret fra telt til telt og fra bolig til bolig.
6Hvor jeg enn har vandret med hele Israel, har jeg noen gang sagt et ord til noen av Israels dommere, som jeg satte til å vokte mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?
7Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra sauekveen, ja, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke ut en by blant alle Israels stammer til å bygge et hus hvor mitt navn skulle være; men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
17Det lå på hjertet til David, min far, å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
18Men Herren sa til David, min far: Fordi det lå på ditt hjerte å bygge et hus til mitt navn, gjorde du vel at det var i ditt hjerte.
19Likevel skal ikke du bygge huset; men din sønn som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
20Herren har oppfylt det ordet han talte: Jeg har nå trådt fram i stedet for David, min far, og sitter på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygd et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
7Nå hadde min far David i sitt hjerte å bygge et hus for Herrens, Israels Guds, navn.
8Men Herren sa til min far David: Fordi det lå deg på hjertet å bygge et hus for mitt navn, gjorde du vel i at det var i ditt hjerte.
9Likevel skal ikke du bygge huset; men din sønn, som skal komme fra deg, han skal bygge huset for mitt navn.
10Herren har derfor oppfylt det ordet han talte: Jeg har trådt fram i min far Davids sted og sitter på Israels trone, slik Herren lovte, og jeg har bygd huset for Herrens, Israels Guds, navn.
2Da reiste kong David seg og sa: Hør meg, mine brødre og mitt folk. Jeg hadde selv i hjertet å bygge et hvilens hus for Herrens paktsark og som fotskammel for vår Gud, og jeg hadde gjort i stand det som trengtes til byggingen.
3Du vet at min far David ikke kunne bygge et hus for Herrens, sin Guds, navn på grunn av krigene som omgav ham på alle kanter, inntil Herren la dem under hans føtter.
5Se, jeg har satt meg fore å bygge et hus for Herren min Guds navn, slik Herren talte til min far David og sa: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i ditt sted, han skal bygge et hus for mitt navn.
5Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Er det du som skal bygge meg et hus å bo i?
27For du, Herre, Allhærs Gud, Israels Gud, har åpenbart dette for din tjener: Jeg vil bygge deg et hus. Derfor har din tjener fått mot til å be denne bønnen til deg.
25For du, min Gud, har latt din tjener få vite at du vil bygge ham et hus. Derfor har din tjener tatt mot til seg til å be for ditt ansikt.
10og heller ikke siden den tiden da jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil også legge alle dine fiender under deg. Dessuten kunngjør jeg deg at Herren vil bygge deg et hus.
10Ta deg i akt nå, for Herren har utvalgt deg til å bygge et hus til helligdommen. Vær sterk og gå i gang.
7Overalt hvor jeg har vandret blant alle Israels barn, sa jeg noen gang et ord til noen av Israels stammer, dem jeg befalte å vokte mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor bygger dere ikke et hus av sedertre til meg?
8Så skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra saueinnhegningen, fra å gjete sauene, til å være fyrste over mitt folk, over Israel.
6Og han sa til meg: Din sønn Salomo, han skal bygge mitt hus og mine forgårder, for jeg har utvalgt ham til å være min sønn, og jeg vil være hans far.
10Han skal bygge et hus for mitt navn; han skal være min sønn, og jeg skal være hans far; jeg vil stadfeste tronen i hans kongedømme over Israel til evig tid.
11Nå, min sønn, Herren være med deg! Måtte du lykkes og bygge huset for Herren din Gud, slik han har sagt om deg.
6Men hvem kan bygge ham et hus, når himmelen og himlenes himmel ikke kan romme ham? Hvem er da jeg, at jeg skulle bygge ham et hus – annet enn for å brenne offer for hans ansikt?
38Og det skal skje: Hvis du vil høre på alt jeg befaler deg, og vil vandre på mine veier og gjøre det som er rett i mine øyne, ved å holde mine forskrifter og mine bud, slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg og bygge deg et varig hus, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi Israel til deg.
11og fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg gitt deg ro fra alle dine fiender. Også kunngjør Herren for deg at han vil bygge deg et hus.
9Hvorfor har du foraktet Herrens bud og gjort det som er ondt i hans øyne? Du har slått hetitten Uria i hjel med sverd, og hans hustru har du tatt til hustru for deg; du drepte ham med ammonittenes sverd.
10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt hetitten Urias hustru til hustru for deg.
12Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil stadfeste hans trone for alltid.
1Da sa David: Dette er huset for Herren Gud, og dette er brennofferalteret for Israel.
2David befalte at innflytterne som var i Israels land, skulle samles, og han satte steinhoggere til å hugge tilhugde steiner for å bygge Guds hus.
18Men bor Gud virkelig på jorden blant mennesker? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg – hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
27Men skulle Gud virkelig bo på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg; hvor mye mindre dette huset som jeg har bygd!
1Videre sa kong David til hele forsamlingen: Salomo, min sønn, han alene som Gud har utvalgt, er ennå ung og veik, og arbeidet er stort; for palasset er ikke for et menneske, men for Herren Gud.
4Likevel valgte Herren, Israels Gud, meg ut framfor hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. For han har valgt Juda til herskerstamme, og av Judas hus min fars hus, og blant min fars sønner fant han behag i meg og gjorde meg til konge over hele Israel.
2Men jeg har bygd et hus til bolig for deg, et sted hvor du kan bo for alltid.
13Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil la tronen for hans kongedømme stå fast til evig tid.
5Fra den dagen jeg førte mitt folk ut av landet Egypt, valgte jeg ikke noen by blant alle Israels stammer til å bygge et hus i, for at mitt navn skulle være der; heller ikke valgte jeg noen mann til å være hersker over mitt folk Israel.
7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel og berget deg ut av Sauls hånd.
36Kongen sendte bud og kalte på Sjimi og sa til ham: Bygg deg et hus i Jerusalem og bo der, og gå ikke ut derfra noe sted.
16Og David sa: Ditt blod være over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
18Da gikk kong David inn og satte seg for Herrens ansikt. Han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
13Jeg har sannelig bygd deg et hus å bo i, et fast sted for deg å ha din bolig til evig tid.