1 Korinterbrev 7:13
Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han ønsker å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han ønsker å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han er villig til å bo sammen med henne, skal ikke skille seg fra ham.
Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han samtykker i å bo sammen med henne, skal ikke skille seg fra ham.
Og om en kvinne har en mann som ikke tror, og han samtykker i å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og hvis han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han vil bo med henne, skal hun ikke skille seg fra ham.
Og kvinnen som har en mann som ikke tror, og hvis han er glad for å bo hos henne, la henne ikke forlate ham.
Og hvis en kvinne har en ikke-troende mann, og han er innstilt på å bli boende hos henne, skal hun ikke skille seg fra ham.
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han ønsker å bli hos henne, skal hun ikke forlate ham.
Og om en kvinne har en mann som ikke tror, og han vil leve sammen med henne, la henne ikke forlate ham.
Og kvinnen med en troende ektemann, dersom han er villig til å bo sammen med henne, skal heller ikke forlate ham.
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og han er villig til å bo med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og han er villig til å bo med henne, skal hun ikke forlate ham.
Og hvis en kvinne har en ikke-troende mann, og han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.
And if a woman has a husband who is an unbeliever and he is willing to live with her, she must not divorce him.
Og hvis en kvinne har en vantro mann, og han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke skille seg fra ham.
Og en Qvinde, som haver en vantro Mand, og det behager ham at boe hos hende, hun forlade ham ikke.
And the woman which hath an husband that believeth not, and if he be pleased to dwell with her, let her not leave him.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke tror, og han er villig til å bo med henne, la henne ikke forlate ham.
And a woman who has a husband who does not believe, and he is willing to live with her, let her not leave him.
Og kvinnene som har en vantro mann, og han er tilfreds med å bo sammen med henne, la henne ikke forlate sin mann.
Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og han aksepterer å leve med henne, la henne ikke sende ham bort.
Og en kvinne som har en ikke-troende mann, og han er villig til å bo med henne, skal ikke forlate mannen sin.
Og hvis en kvinne har en mann som ikke er kristen, og han ønsker å bli hos henne, skal hun ikke skille seg fra mannen.
And ye woma which hath to her husbande an infidell yf he consent to dwell with her let her not put him awaye.
And yf a woman haue an vnbeleuynge hussbande, and he is content to dwell with her, let her not put him awaye.
And the woman which hath an husbande that beleeueth not, if he be content to dwell with her, let her not forsake him.
And the woman which hath to her husbande an infidell, and he consent to dwel with her, let her not put him away.
And the woman which hath an husband that believeth not, and if he be pleased to dwell with her, let her not leave him.
The woman who has an unbelieving husband, and he is content to live with her, let her not leave her husband.
and a woman who hath a husband unbelieving, and he is pleased to dwell with her, let her not send him away;
And the woman that hath an unbelieving husband, and he is content to dwell with her, let her not leave her husband.
And the woman that hath an unbelieving husband, and he is content to dwell with her, let her not leave her husband.
And if a woman has a husband who is not a Christian, and it is his desire to go on living with her, let her not go away from her husband.
The woman who has an unbelieving husband, and he is content to live with her, let her not leave her husband.
And if a woman has a husband who is not a believer and he is happy to live with her, she should not divorce him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Til de ugifte og enkene sier jeg: Det er godt for dem om de blir som jeg.
9Men hvis de ikke klarer å beherske seg, skal de gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10Til de gifte befaler jeg – ikke jeg, men Herren: En kone skal ikke skille seg fra sin mann.
11Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller bli forsonet med sin mann; og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
12Til de andre sier jeg – ikke Herren: Hvis en troende mann har en kone som ikke tror, og hun ønsker å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.
14For den ikke-troende mannen blir helliget ved sin kone, og den ikke-troende kvinnen blir helliget ved sin mann; ellers ville barna deres være urene, men nå er de hellige.
15Men hvis den ikke-troende vil gå, så la ham gå. En bror eller en søster er ikke bundet i slike tilfeller; Gud har kalt oss til fred.
16For hvordan vet du, kone, om du kan frelse din mann? Eller hvordan vet du, mann, om du kan frelse din kone?
2For den gifte kvinnen er ved lov bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
3Altså, hvis hun, mens mannen lever, blir gift med en annen, skal hun kalles en ekteskapsbryterske; men dersom mannen dør, er hun fri fra den loven, så hun ikke er en ekteskapsbryterske om hun blir gift med en annen mann.
32Jeg ønsker at dere skal være uten bekymring. Den ugifte er opptatt av det som hører Herren til, hvordan han kan glede Herren.
33Men den gifte er opptatt av det som hører verden til, hvordan han kan glede sin kone.
34Det er også forskjell mellom en kone og en jomfru. Den ugifte kvinnen er opptatt av det som hører Herren til, for å være hellig både på kropp og i ånd; men den gifte er opptatt av det som hører verden til, hvordan hun kan glede sin mann.
35Dette sier jeg for deres eget beste; ikke for å legge en snare for dere, men for det som er sømmelig, og for at dere kan være hengitt til Herren uten å bli distrahert.
36Men hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin jomfru – hvis hun er over sin blomstringstid, og det må bli slik – la ham gjøre som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.
37Men den som står fast i sitt hjerte, uten tvang, og har myndighet over sin egen vilje, og har bestemt i sitt hjerte å holde sin jomfru ugift, han gjør godt.
38Så den som gir henne bort i ekteskap, gjør godt; men den som ikke gir henne bort, gjør bedre.
39Kona er bundet så lenge mannen hennes lever; men hvis mannen dør, står hun fritt til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
40Men hun er lykkeligere om hun blir som hun er, etter min vurdering; og jeg mener også at jeg har Guds Ånd.
1Når det gjelder det dere skrev til meg om: Det er godt for en mann å ikke ha seksuell omgang med en kvinne.
2Men for å unngå seksuell umoral, skal hver mann ha sin egen kone og hver kvinne sin egen mann.
3Mannen skal oppfylle sin ekteskapelige plikt overfor sin kone, og på samme måte også kvinnen overfor sin mann.
4Kona rår ikke over sin egen kropp, det gjør mannen; på samme måte rår ikke mannen over sin egen kropp, det gjør kona.
5Nekt ikke hverandre dette, uten etter felles samtykke for en tid, så dere kan vie dere til faste og bønn; kom siden sammen igjen, så ikke Satan frister dere fordi dere mangler selvkontroll.
27Er du bundet til en kone? Søk ikke å bli løst. Er du løst fra en kone? Søk ikke en kone.
28Men gifter du deg, synder du ikke; og gifter en jomfru seg, synder hun ikke. Likevel vil slike få trengsler i livet, og jeg vil skåne dere.
29Dette sier jeg, brødre: Tiden er kort. Det som gjenstår, er at de som har kone, er som om de ikke hadde det,
11og ektemannen hørte det og forholdt seg taus overfor henne og ikke avviste det, da skal alle hennes løfter gjelde, og hvert bånd hun bandt seg med, skal gjelde.
12Men hvis ektemannen helt har gjort dem ugyldige den dagen han hørte dem, skal ingenting av det som gikk ut av hennes munn om hennes løfter eller om båndet hun la på seg, gjelde; ektemannen har gjort dem ugyldige, og Herren skal tilgi henne.
13Ethvert løfte og enhver bindende ed om å ydmyke seg kan ektemannen stadfeste, eller han kan gjøre det ugyldig.
14Men hvis ektemannen helt og holdent forholder seg taus overfor henne fra dag til dag, da stadfester han alle hennes løfter eller alle bånd som ligger på henne; han bekrefter dem, fordi han tidde den dagen han hørte dem.
7Derfor skal en mann forlate far og mor og holde seg til sin kone,
6Og dersom hun hadde en ektemann da hun avla løftet eller uttalte noe med sine lepper som bandt henne,
7og ektemannen hørte det og forholdt seg taus den dagen han hørte det, da skal løftene hennes gjelde, og båndene hun bandt seg med, skal gjelde.
8Men hvis ektemannen avviste det den dagen han hørte det, da skal han gjøre hennes løfte som hun avla, og det hun uttalte med sine lepper og bandt seg med, ugyldig; og Herren skal tilgi henne.
7På samme måte, dere menn: Lev med dem med innsikt og vis kvinnen ære som det svakere kar, som medarvinger til livets nåde, så ikke bønnene deres blir hindret.
1Når en mann har tatt seg en kone og giftet seg med henne, og det hender at hun ikke finner nåde i hans øyne fordi han har funnet noe usømmelig hos henne, da skal han skrive et skilsmissebrev, gi det i hennes hånd og sende henne ut av huset sitt.
2Når hun så har forlatt huset hans, kan hun gå og bli en annen manns kone.
1På samme måte, dere koner, underordne dere deres egne menn, så at, om noen ikke lyder ordet, kan de uten ord vinnes ved deres livsførsel,
24Brødre, la hver bli i det han ble kalt til, og være der hos Gud.
22Hustruer, underordne dere deres egne menn, som under Herren.
18Hustruer, underordne dere deres egne menn, slik det sømmer seg i Herren.
19Menn, elsk konene deres, og vær ikke harde mot dem.
7Og hvem er den som har forlovet seg med en kvinne og ennå ikke tatt henne til hustru? Han skal gå og vende tilbake til huset sitt, så han ikke dør i kampen og en annen tar henne.
12Og om en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.
14Trekk ikke i ulikt åk sammen med vantro. For hvilket fellesskap har rettferdighet med urettferdighet? og hvilket samfunn har lyset med mørket?
15Og hvilken enighet har Kristus med Belial? eller hva felles har den som tror, med en vantro?
33Men også dere, hver og en, skal elske sin hustru som seg selv, og hustruen skal vise respekt for sin mann.
25Hos oss var det sju brødre. Den første giftet seg, men døde, og fordi han ikke hadde barn, etterlot han kona si til broren.
24Derfor, slik menigheten underordner seg Kristus, skal også hustruene være underordnet sine menn i alt.