Ben-Hadad sa til ham: De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du skal få opprette handelsgater for deg i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria. Da sa Akab: Med denne avtalen vil jeg la deg dra. Så sluttet han en pakt med ham og lot ham dra.
Da sa Ben-Hadad til ham: "Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan sette opp handelsplasser for deg i Damaskus, slik min far satte i Samaria. Så vil jeg sende deg bort i en pakt." Ahab sluttet pakt med ham og lot ham fare.
Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du skal få opprette handelsgater for deg i Damaskus, slik som min far opprettet i Samaria.» Da sa han: «På det vilkåret vil jeg sende deg bort.» Han sluttet en pakt med ham og lot ham fare.
Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan innrette gater for deg i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria. Så sa Akab: Med denne pakten vil jeg sende deg bort. Han sluttet en pakt med ham og sendte ham bort.
Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du kan opprette basarer for deg i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Ahab svarte: «På det grunnlaget slipper jeg deg fri.» Så inngikk de en pakt, og Ahab lot ham dra.
Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake; og du skal lage gater for deg i Damaskus, som min far gjorde i Samaria. Ahab svarte: Jeg vil sende deg bort med denne pakten. Så gjorde han en pakt med ham og slapp ham fri.
Og Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gjenskape; og du skal lage gater for deg i Damaskus, som min far laget i Samaria. Da sa Ahab: Jeg vil sende deg bort med denne pakt. Så inngikk han en pakt med ham og sendte ham bort.
Benhadad sa til ham: «Jeg vil gi deg tilbake byene min far tok fra din far, og du skal få opprette kvartaler i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Akab svarte: «Med denne avtalen lar jeg deg gå.» Så laget han en avtale med ham og lot ham gå.
Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du kan sette opp handelskvarterer i Damaskus som min far gjorde i Samaria.» Ahab sa: «Med denne avtalen lar jeg deg dra.» Så inngikk han en avtale med ham og lot ham dra.
Ben-Hadad sa til ham: "De byene som min far tok fra din far, skal jeg gi tilbake; og du skal sette opp gater for deg i Damaskus, slik min far satte opp i Samaria." Ahab svarte: "Jeg vil sende deg bort med denne avtalen." Så han gjorde en avtale med ham og lot ham gå.
Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake; og du skal få gater i Damaskus, slik min far ordnet gater i Samaria. Da sa Ahab: Med denne pakt vil jeg sende deg bort. Så ble en pakt inngått, og han ble sendt i frihet.
Ben-Hadad sa til ham: "De byene som min far tok fra din far, skal jeg gi tilbake; og du skal sette opp gater for deg i Damaskus, slik min far satte opp i Samaria." Ahab svarte: "Jeg vil sende deg bort med denne avtalen." Så han gjorde en avtale med ham og lot ham gå.
Ben-Hadad sa til ham: "Byene som min far tok fra din far, skal jeg gi tilbake. Du skal få opprette handelsgater i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria." Ahab svarte: "Ved denne avtalen vil jeg sette deg fri." Så opprettet han en avtale med ham og lot ham gå.
Ben-Hadad said to him, 'I will restore the cities that my father took from your father, and you can set up marketplaces for yourself in Damascus, as my father did in Samaria.' Ahab replied, 'On the basis of a treaty, I will let you go.' So he made a treaty with him and let him go.
Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan også opprette handelsområder for deg selv i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Ahab sa: «Jeg vil la deg gå med den avtalen.» Så sluttet han en avtale med ham og lot ham gå.
Og (Benhadad) sagde til ham: Jeg vil give (dig) igjen de Stæder, som min Fader tog fra din Fader, og du maa lægge dig Gader i Damascus, ligesom min Fader lagde i Samaria; og jeg (sagde Achab) vil med en Pagt lade dig fare; saa gjorde han en Pagt med ham og lod ham fare.
And Ben-hadad said unto him, The cities, which my father took from thy father, I will restore; and thou shalt make streets for thee in Damascus, as my father made in Samaria. Then said Ahab, I will send thee away with this covenant. So he made a covenant with him, and sent him away.
Ben-Hadad sa til ham: De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du skal lage gater for deg i Damaskus som min far gjorde i Samaria. Da sa Ahab: Jeg vil la deg gå med denne avtalen. Så gjorde han en avtale med ham og lot ham gå.
And Benhadad said to him, The cities, which my father took from your father, I will restore; and you shall make streets for yourself in Damascus, as my father made in Samaria. Then said Ahab, I will send you away with this covenant. So he made a covenant with him, and sent him away.
[Ben-Hadad] sa til ham: Byene som min far tok fra din far vil jeg gi tilbake; og du skal anlegge gater for deg i Damaskus, som min far la i Samaria. Jeg vil la deg gå med denne avtalen. Så gjorde han en avtale med ham, og lot ham gå.
Ben-Hadad sa til ham: 'De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan sette opp gater for deg i Damaskus, som min far gjorde i Samaria.' 'Med en pakt sender jeg deg bort,' sa han. Så laget han en pakt med ham og sendte ham bort.
Ben-Hadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du skal gjøre gater for deg i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria. Ahab sa: Jeg vil la deg gå med denne avtalen. Så inngikk han en avtale med ham og lot ham gå.
Ben-Hadad sa til ham: 'Byene som min far tok fra din far vil jeg gi tilbake; og du kan etablere gater for deg selv i Damaskus, som min far gjorde i Samaria.' Ahab sa: 'Ved dette forliket vil jeg la deg gå.' Så inngikk han en avtale med ham og lot ham gå.
And [Ben-hadad] said unto him, The cities which my father took from thy father I will restore; and thou shalt make streets for thee in Damascus, as my father made in Samaria. And I, [said Ahab], will let thee go with this covenant. So he made a covenant with him, and let him go.
And Benhadad said unto him, The cities, which my father took from thy father, I will restore; and thou shalt make streets for thee in Damascus, as my father made in Samaria. Then said Ahab, I will send thee away with this covenant. So he made a covenant with him, and sent him away.
and sayde vnto him: The cities that my father toke from thy father, wyl I geue the agayne. And make thou stretes for thyselfe at Damasco, as my father did at Samaria, so wyl I let the go with a bonde of peace. And he made a couenaunt with him, and let him go.
And Ben-hadad sayd vnto him, The cities, which my father tooke from thy father, I wil restore, & thou shalt make streetes for thee in Damascus, as my father did in Samaria. Then said Ahab, I will let thee goe with this couenant. So he made a couenant with him, and let him goe.
And he said vnto him: The cities which my father toke from thy father, I will restore agayne, and thou shalt make streates for thee in Damasco, as my father dyd in Samaria: And I wil make an appoyntment with thee, & send the away. And so he made an appoyntment with him, and sent him away.
And [Benhadad] said unto him, The cities, which my father took from thy father, I will restore; and thou shalt make streets for thee in Damascus, as my father made in Samaria. Then [said Ahab], I will send thee away with this covenant. So he made a covenant with him, and sent him away.
[Ben Hadad] said to him, The cities which my father took from your father I will restore; and you shall make streets for you in Damascus, as my father made in Samaria. I, [said Ahab], will let you go with this covenant. So he made a covenant with him, and let him go.
And he saith unto him, `The cities that my father took from thy father, I give back, and streets thou dost make for thee in Damascus, as my father did in Samaria;' -- `and I, with a covenant, send thee away;' and he maketh with him a covenant, and sendeth him away.
And `Ben-hadad' said unto him, The cities which my father took from thy father I will restore; and thou shalt make streets for thee in Damascus, as my father made in Samaria. And I, `said Ahab', will let thee go with this covenant. So he made a covenant with him, and let him go.
And [Ben-hadad] said unto him, The cities which my father took from thy father I will restore; and thou shalt make streets for thee in Damascus, as my father made in Samaria. And I, [said Ahab], will let thee go with this covenant. So he made a covenant with him, and let him go.
And Ben-hadad said to him, The towns my father took from your father I will give back; and you may make streets for yourself in Damascus as my father did in Samaria. And as for me, at the price of this agreement you will let me go. So he made an agreement with him and let him go.
Ben Hadad said to him, "The cities which my father took from your father I will restore. You shall make streets for yourself in Damascus, as my father made in Samaria." "I," said Ahab, "will let you go with this covenant." So he made a covenant with him, and let him go.
Ben Hadad said,“I will return the cities my father took from your father. You may set up markets in Damascus, just as my father did in Samaria.” Ahab then said,“I want to make a treaty with you before I dismiss you.” So he made a treaty with him and then dismissed him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Arams konge Ben-Hadad samlet hele hæren sin; det var to og tretti konger med ham, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria og førte krig mot den.
2Han sendte sendebud inn i byen til Akab, Israels konge, og sa til ham: Så sier Ben-Hadad:
3Ditt sølv og ditt gull er mitt; også dine hustruer og dine barn, ja de vakreste, er mine.
4Israels konge svarte: Min herre konge, etter ditt ord: Jeg er din, og alt jeg har.
5Sendebudene kom igjen og sa: Så sier Ben-Hadad: Jeg sendte jo bud til deg og sa: Du skal gi meg ditt sølv og ditt gull og dine hustruer og dine barn.
6Likevel vil jeg i morgen på denne tiden sende mine tjenere til deg; de skal ransake ditt hus og dine tjeneres hus, og alt som du setter høyt, skal de ta i hendene og ta med seg.
30Resten flyktet inn i byen Afek, og en mur falt ned over tjuesju tusen av de mennene som var igjen. Ben-Hadad flyktet og kom inn i byen, inn i et indre rom.
31Tjenerne hans sa til ham: Hør nå, vi har hørt at kongene i Israels hus er nådige konger. La oss, ber vi, binde sekkestrie om hoftene og legge tau om hodene våre og gå ut til Israels konge; kanskje vil han spare livet ditt.
32Da bandt de sekkestrie om hoftene og la tau på hodene sine og kom til Israels konge og sa: Din tjener Ben-Hadad sier: La meg, jeg ber deg, få leve. Han sa: Lever han ennå? Han er min bror.
33Mennene tolket dette nøye og grep det straks; de sa: Din bror Ben-Hadad! Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og Akab lot ham stige opp i vognen.
9Han sa da til Ben-Hadads sendebud: Si til min herre kongen: Alt det du først sendte bud om til din tjener, vil jeg gjøre; men dette kan jeg ikke gå med på. Sendebudene gikk og brakte ham svar.
10Da sendte Ben-Hadad til ham og sa: Må gudene gjøre så mot meg og enda mer, om støvet i Samaria skal rekke til en håndfull for hver av dem som følger meg.
16De dro ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg drukken i teltene, han og kongene, de to og tretti kongene som hjalp ham.
17De unge mennene som hørte til provinsfyrstene, gikk ut først. Ben-Hadad sendte folk ut, og de meldte ham: Det er menn som har kommet ut fra Samaria.
18Han sa: Enten de kommer ut for fred eller de kommer ut for krig – ta dem levende.
19Så gikk disse unge mennene som hørte til provinsfyrstene, ut av byen, og hæren fulgte dem.
20De felte hver sin mann, og arameerne flyktet; Israel satte etter dem. Arams konge Ben-Hadad slapp unna på en hest sammen med rytterne.
21Israels konge dro ut, slo hestene og vognene i stykker og hogg arameerne ned i stort mannefall.
22Profeten kom til Israels konge og sa: Gå og styrk deg; legg merke til og se hva du gjør, for ved årsskiftet vil Arams konge dra opp mot deg igjen.
2Da tok Asa ut sølv og gull fra skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus og sendte det til Ben-Hadad, kongen av Aram, som bodde i Damaskus, og sa:
3Det er en pakt mellom meg og deg, slik det var mellom min far og din far. Se, jeg har sendt deg sølv og gull; gå og bryt din pakt med Baesa, Israels konge, så han trekker seg bort fra meg.
4Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer. De angrep Ajjon, Dan og Abel-Majim, og alle forrådsbyene i Naftali.
18Da tok Asa alt sølv og gull som var igjen i skattkamrene i Herrens hus og i kongens hus, og overgav det til sine tjenere. Kong Asa sendte dem til Ben-Hadad, sønn av Tabrimmon, sønn av Hesjon, kongen i Aram, som bodde i Damaskus, og sa:
19Det er en pakt mellom meg og deg, og mellom min far og din far. Se, jeg har sendt deg en gave av sølv og gull. Kom og bryt din pakt med Basja, Israels konge, så han trekker seg fra meg.
20Ben-Hadad hørte på kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer. Han angrep Ajjon, Dan, Abel-Bet-Maaka og hele Kinnerot, hele Naftalis land.
24Gjør også dette: Fjern kongene, hver fra hans plass, og sett offiserer i deres sted.
25Sett sammen en hær for deg lik den du mistet – hest for hest og vogn for vogn – så vil vi kjempe mot dem på sletten; da skal vi sannelig være sterkere enn de. Han hørte på dem og gjorde slik.
26Da året var omme, mønstret Ben-Hadad arameerne og dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.
9Hasael gikk for å møte ham og tok med seg en gave, alt det beste fra Damaskus, lastet på førti kameler. Han kom og sto foran ham og sa: Din sønn Ben-Hadad, kongen i Aram, har sendt meg til deg og sier: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?
12Da Ben-Hadad hørte dette svaret, satt han og drakk med kongene i teltene. Han sa til sine tjenere: Gjør dere klare! Og de gjorde seg klare mot byen.
13Se, en profet kom til Akab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store hæren? Se, i dag vil jeg gi den i din hånd, og du skal kjenne at jeg er Herren.
14Akab sa: Ved hvem? Han svarte: Så sier Herren: Ved de unge mennene som hører til provinsfyrstene. Da sa han: Hvem skal ta kommandoen i slaget? Han svarte: Du.
23Han gjorde i stand en stor bevertning for dem. Da de hadde spist og drukket, sendte han dem av sted, og de dro til sin herre. Etter dette gjorde ikke arameiske streifstyrker mer innfall i Israels land.
24Etter dette hendte det at Ben-Hadad, kongen i Aram, samlet hele hæren sin og dro opp og beleiret Samaria.
15Da sa Herren til ham: Gå og vend tilbake den veien du kom, til ødemarken ved Damaskus. Når du kommer dit, skal du salve Hasael til konge over Aram.
4Jeg vil sende ild inn i Hasaels hus; den skal fortære Ben-Hadads palasser.
5Jeg vil også bryte portbommen i Damaskus, utrydde beboeren fra Aven-sletten og han som holder septeret fra Bet-Eden. Arams folk skal føres i fangenskap til Kir, sier Herren.
24Så døde Hasael, kongen i Aram, og Ben-Hadad, hans sønn, ble konge etter ham.
25Joasj, Joahas’ sønn, tok igjen fra Ben-Hadad, Hasaels sønn, byene som han hadde tatt fra hans far Joahas i krig. Tre ganger slo Joasj ham og vant tilbake Israels byer.
27Jeg tenner ild i muren rundt Damaskus, og den skal fortære Ben-Hadads palasser.
7Elisa kom til Damaskus. Ben-Hadad, kongen i Aram, var syk, og det ble sagt til ham: Guds mann er kommet hit.
35En av profetdisiplene sa på Herrens ord til sin neste: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.
14Han gikk så fra Elisa og kom til sin herre. Denne sa til ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa at du helt sikkert kommer til å bli frisk.
2Noen år senere dro han ned til Akab i Samaria. Akab slaktet sauer og okser i mengder for ham og for folket som var med ham, og han overtalte ham til å dra opp med seg til Ramot i Gilead.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du dra med meg til Ramot i Gilead? Han svarte: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi skal være med deg i krigen.
39Det som ellers er å fortelle om Akab, alt han gjorde, elfenbenshuset han bygde, og alle byene han oppførte, er ikke det skrevet i krønikeboken for Israels konger?
42Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du lot en mann slippe unna din hånd, en som jeg hadde bestemt til fullstendig ødeleggelse, skal ditt liv gjelde for hans liv, og ditt folk for hans folk.
3Da ble HERRENS vrede tent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hasael, kongen i Aram, og i hendene til Ben-Hadad, Hasaels sønn, alle deres dager.
29Ser du hvordan Akab ydmyker seg for meg? Fordi han ydmyker seg for meg, vil jeg ikke føre ulykken i hans dager. Først i hans sønns dager vil jeg føre ulykken over hans hus.
20Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Han svarte: Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.