1 Samuelsbok 10:16
Saul sa til onkelen: Han sa oss tydelig at eslene var funnet. Men om saken om kongedømmet, som Samuel hadde talt om, sa han ikke noe.
Saul sa til onkelen: Han sa oss tydelig at eslene var funnet. Men om saken om kongedømmet, som Samuel hadde talt om, sa han ikke noe.
Saul sa til onkelen sin: Han ga oss klar beskjed om at eslene var funnet. Men om kongesaken fortalte han ham ikke noe av det Samuel hadde sagt.
Saul sa til onkelen: Han fortalte oss tydelig at eslene var funnet. Men om saken med kongedømmet fortalte han ham ikke noe av det Samuel hadde sagt.
Saul sa til sin onkel: Han fortalte oss klart at eslene var funnet. Men om saken med kongedømmet, som Samuel hadde talt om, fortalte han ham ingenting.
Saul svarte sin onkel: 'Han fortalte oss at eseldyrene var funnet.' Men om kongedømmet, om hva Samuel hadde sagt, nevnte Saul ingenting.
Saul svarte sin onkel: «Han fortalte oss klart at eseløne var funnet.» Men om kongeriket nevnte han ingenting, slik Samuel hadde sagt.
Og Saul sa til sin onkel: Han gjorde det klart for oss at eslene var funnet. Men angående kongedømmet som Samuel snakket om, sa han ikke et ord.
Saul svarte onkelen: Han fortalte oss at eslene var funnet. Men han nevnte ikke noe om kongedømmet som Samuel hadde snakket om.
Saul svarte sin onkel: 'Han fortalte oss at eselhoppen var funnet.' Men Saul fortalte ham ikke hva Samuel hadde sagt om kongedømmet.
Og Saul sa til sin onkel: Han fortalte oss klart at eslene var funnet. Men om saken med kongedømmet, som Samuel talte om, fortalte han ham ikke.
Saul svarte til sin onkel: Han fortalte oss tydelig at eslene var funnet, men om rikets sak, som Samuel talte om, sa han ingenting.
Og Saul sa til sin onkel: Han fortalte oss klart at eslene var funnet. Men om saken med kongedømmet, som Samuel talte om, fortalte han ham ikke.
Saul svarte onkelen: 'Han fortalte oss at eselinnene var funnet.' Men han sa ikke noe om kongedømmet som Samuel hadde talt om.
Saul told his uncle, 'He assured us that the donkeys had been found.' However, Saul did not reveal to him what Samuel had said about the kingship.
Saul sa til sin onkel: 'Han fortalte oss at eselinnene var funnet.' Men om kongedømmet nevnte han ikke noe av det Samuel hadde sagt.
Og Saul svarede sin Farbroder: Han gav os vist tilkjende, at Aseninderne vare fundne; men Ordet om Riget, som Samuel havde sagt, gav han ham ikke tilkjende.
And Saul said unto his uncle, He told us plainly that the asses were found. But of the matter of the kingdom, whereof Samuel spake, he told him not.
Saul svarte sin onkel: «Han fortalte oss tydelig at eslene var funnet.» Men han sa ingenting om kongedømmet, som Samuel hadde nevnt.
And Saul said to his uncle, He told us plainly that the donkeys were found. But concerning the matter of the kingdom, of which Samuel spoke, he told him not.
Saul svarte sin onkel: "Han fortalte oss tydelig at eslenene var funnet." Men om kongeembedet, som Samuel hadde nevnt, sa han ingenting.
Saul svarte sin onkel: «Han fortalte oss bestemt at eslene var funnet.» Men om kongedømmets sak nevnte han ikke hva Samuel hadde sagt.
Saul svarte onkelen: Han fortalte oss at eselene var funnet. Men om riket som Samuel hadde nevnt, sa han ingenting.
Og Saul svarte: Han fortalte oss at eselene var funnet. Men han sa ingenting om Samuels ord om riket.
Saul answered his vncle: He tolde vs, yt the asses were foude. But of ye kyngdome he tolde him nothinge what Samuel had sayde.
Then Saul saide to his vncle, He tolde vs plainely that the asses were founde: but concerning the kingdome whereof Samuel spake, tolde he him not.
Saul aunswered his vncle: He tolde vs plainely that the asses were found. But of ye kingdome wherof Samuel spake, tolde he him not.
And Saul said unto his uncle, He told us plainly that the asses were found. But of the matter of the kingdom, whereof Samuel spake, he told him not.
Saul said to his uncle, He told us plainly that the donkeys were found. But concerning the matter of the kingdom, of which Samuel spoke, he didn't tell him.
And Saul saith unto his uncle, `He certainly declared to us that the asses were found;' and of the matter of the kingdom he hath not declared to him that which Samuel said.
And Saul said unto his uncle, He told us plainly that the asses were found. But concerning the matter of the kingdom, whereof Samuel spake, he told him not.
And Saul said unto his uncle, He told us plainly that the asses were found. But concerning the matter of the kingdom, whereof Samuel spake, he told him not.
And Saul, answering him, said, He gave us word that the asses had come back. But he said nothing to him of Samuel's words about the kingdom.
Saul said to his uncle, "He told us plainly that the donkeys were found." But concerning the matter of the kingdom, of which Samuel spoke, he didn't tell him.
Saul said to his uncle,“He assured us that the donkeys had been found.” But Saul did not tell him what Samuel had said about the matter of kingship.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da han hadde sluttet å profetere, kom han til offerhøyden.
14Sauls onkel sa til ham og tjeneren: Hvor var dere? Han svarte: Vi gikk for å lete etter eslene. Men da vi ikke fant dem noe sted, dro vi til Samuel.
15Sauls onkel sa: Fortell meg, jeg ber deg, hva sa Samuel til dere?
3Kis, Sauls far, hadde mistet eslene sine. Da sa Kis til sin sønn Saul: Ta med deg en av tjenerne, stå opp og gå for å lete etter eslene.
4De dro gjennom Efraims fjell-land og gjennom landet Sjalisja, men de fant dem ikke. Så dro de gjennom landet Sjalim, men der var de ikke. Deretter dro han gjennom benjaminittenes land, men de fant dem ikke.
5Da de kom til landet Suf, sa Saul til tjeneren som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, ellers slutter faren min å bry seg om eslene og blir bekymret for oss.
17Samuel kalte folket sammen for Herren i Mispa.
14Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer i ørene mine og rautingen av okser som jeg hører?
15Saul sa: De har tatt dem fra amalekittene. For folket sparte det beste av sauene og oksene for å ofre til Herren din Gud, men resten har vi utryddet fullstendig.
16Da sa Samuel til Saul: Stans! Så skal jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han sa: Si det!
2Når du i dag går fra meg, skal du finne to menn ved Rakels grav, på Benjamins grense, ved Selsa. De skal si til deg: Eslene du gikk for å lete etter, er funnet. Se, din far har nå forlatt omsorgen for eslene og er urolig for dere. Han sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?
17Han sa: Hva er det Herren har sagt til deg? Jeg ber deg, skjul det ikke for meg. Gud gjøre slik mot deg og mer til, om du skjuler noe for meg av alt det han har sagt til deg.
18Da fortalte Samuel ham alt, og han skjulte ikke noe for ham. Eli sa: Det er Herren; la ham gjøre det slik han finner godt.
10Da kom Herrens ord til Samuel:
10Samuel fortalte alle Herrens ord til folket som hadde bedt ham om en konge.
20Når det gjelder eslene som ble borte for tre dager siden, skal du ikke bekymre deg for dem; de er funnet. Og på hvem er hele Israels forventning rettet? Er det ikke på deg og hele din fars hus?
13Slik døde Saul for den overtredelsen han hadde begått mot Herren, mot Herrens ord som han ikke holdt, og også fordi han spurte en som hadde dødningeånd til råds, for å rådspørre den.
14Han rådspurte ikke Herren; derfor lot Herren ham dø og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
10Med det samme han var ferdig med å ofre brennofferet, se, da kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og hilse ham.
11Samuel sa: Hva er det du har gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom innen den fastsatte tiden, og at filistrene samlet seg ved Mikmas,
5Og se, Saul kom fra marken etter buskapen. Saul sa: Hva er det med folket siden de gråter? De fortalte ham budskapet fra mennene i Jabesj.
15Herren hadde gjort det kjent for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
17Da Samuel fikk øye på Saul, sa Herren til ham: Se, det er mannen jeg talte til deg om! Han skal herske over mitt folk.
18Saul gikk bort til Samuel i byporten og sa: Si meg, vær så snill, hvor seerens hus er.
37Saul spurte Gud: Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.
38Da sa Saul: Kom hit, alle folkets høvdinger, og finn ut og se hvor denne synden har skjedd i dag.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å la meg stige opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken gjennom profeter eller gjennom drømmer. Derfor har jeg kalt på deg, for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.
1Samuel sa også til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Lytt nå derfor til ordene fra Herren.
13Da sa Samuel til Saul: Du har handlet uforstandig; du har ikke holdt Herrens, din Guds, bud som han gav deg. For nå ville Herren ha stadfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
2Samuel sa: Hvordan kan jeg gå? Hører Saul det, dreper han meg. Herren sa: Ta med deg en kvige og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
27Da de var på vei ned mot byens utkant, sa Samuel til Saul: Si til tjeneren at han skal gå foran oss. (Og han gikk foran.) Men bli stående litt, så skal jeg la deg høre Guds ord.
21Så lot han Benjamins stamme tre fram slekt for slekt, og Matris familie ble trukket ut. Saul, Kis’ sønn, ble trukket ut. Men da de søkte etter ham, kunne de ikke finne ham.
22Da spurte de Herren videre: Skal mannen komme hit? Herren svarte: Se, han har gjemt seg blant bagasjen.
26Han svarte: Min herre, konge, min tjener har bedratt meg. For din tjener sa: Jeg vil sale meg et esel, så jeg kan ri på det og dra til kongen, for din tjener er lam.
6Saul spurte Herren, men Herren svarte ham ikke, verken gjennom drømmer eller ved Urim eller gjennom profeter.
55Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvem sin sønn er denne ungdommen? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.
56Kongen sa: Finn ut hvem sin sønn denne ungdommen er.
19Hvorfor adlød du da ikke Herrens røst? Hvorfor kastet du deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?
25Samuel forklarte folket kongedømmets rett, skrev det i en bok og la den fram for Herren. Så sendte Samuel hele folket hjem, hver til sitt hus.
26Men Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: Det har hendt ham noe; han er ikke ren; helt sikkert er han ikke ren.
12Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul.
26Men Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke gå tilbake med deg, for du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg som konge over Israel.
24Sauls tjenere fortalte ham og sa: Slik talte David.
12Da Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen, fikk han høre: Saul har kommet til Karmel, og se, han har satt opp et monument for seg selv. Han har vendt seg, gått videre og gått ned til Gilgal.
17Saul kjente Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David sa: Det er min stemme, min herre, konge.
22Til slutt dro han selv til Rama og kom til den store brønnen i Seku. Han spurte: «Hvor er Samuel og David?» De svarte: «Se, de er i Najot i Rama.»
6Den unge mannen som fortalte det, sa: Da jeg tilfeldigvis kom opp på fjellet Gilboa, se, der støttet Saul seg til spydet sitt, og vognene og rytterne presset ham hardt.
17Da sa Saul til folket som var med ham: Ta manntall og se hvem som er gått fra oss. Da de hadde tatt manntall, se, Jonatan og våpenbæreren hans var ikke der.
1En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til filisternes vaktpost som er på den andre siden! Men han sa ikke noe til sin far.
8Tjeneren svarte Saul igjen og sa: Se, jeg har her en kvart sekel sølv. Det vil jeg gi Guds mann, så han kan fortelle oss veien.