1 Samuelsbok 17:10
Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre.
Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre.
Filisteren sa: «Jeg håner Israels slaglinjer i dag. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen!»
Filisteren sa: «Jeg utfordrer i dag Israels slaglinjer. Gi meg en mann, så kan vi kjempe sammen.»
Filisteren sa: Jeg håner Israels hærrekker i dag! Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre!
Goliat stilte seg opp og ropte til Israels hær: 'Hvorfor kommer dere ut og stiller dere opp til kamp? Er ikke jeg en filister og dere Sauls tjenere? Velg en mann som skal komme ned til meg!'
Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. La oss møte hverandre i kamp.
Og filisteren sa: 'Jeg utfordrer Israels hær i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen.'
Filisteren sa videre: "Jeg har hånet Israels rekker i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen."
Filisteren sa: Jeg har i dag utfordret Israels hærer. Gi meg en mann, så skal vi kjempe sammen.
Filisteren sa: "Jeg håner i dag Israels hærer. Kom med en mann, så vi kan kjempe mot hverandre."
Filisteren sa: «Jeg utfordrer Israels hær i dag; gi meg en mann, så skal vi kjempe sammen.»
Filisteren sa: "Jeg håner i dag Israels hærer. Kom med en mann, så vi kan kjempe mot hverandre."
Filisteren sa: «Jeg håner i dag Israels hærrekker! Gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen!»
The Philistine continued, 'I defy the armies of Israel this day. Give me a man so we can fight each other.'
Filisteren sa videre: "Jeg har utfordret Israels hær i dag. Gi meg en mann så vi kan kjempe sammen."
Fremdeles sagde den Philister: Jeg, jeg har forhaanet Israels Slagordener paa denne Dag; giver mig en Mand, saa ville vi stride tilhobe.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
Filisteren sa: I dag håner jeg Israels hær! Gi meg en mann, så kan vi kjempe mot hverandre.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
Så sa filisteren: I dag utfordrer jeg Israels hær! Gi meg en mann, så vi kan kjempe mot hverandre.
Filisteren sa: "Jeg har utfordret Israels fylkinger i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen."
Filisteren sa: I dag trosser jeg Israels hær. Gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen.
Og filisteren sa: Jeg har hånet Israels hærer i dag; send meg en mann så vi kan kjempe sammen.
And the Philistyne sayde: I haue spoke disdanedly vnto the hoost of Israel this daye. Geue me one, and let vs fighte together.
Also the Philistim saide, I defie the hoste of Israel this day: giue mee a man, that we may fight together.
And the Philistine sayde: I defie the hoast of Israel this day, geue me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
The Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine saith, `I have reproached the ranks of Israel this day; give to me a man, and we fight together.'
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I defy the armies of Israel this day; give me a man, that we may fight together.
And the Philistine said, I have put to shame the armies of Israel this day; give me a man so that we may have a fight together.
The Philistine said, "I defy the armies of Israel this day! Give me a man, that we may fight together!"
Then the Philistine said,“I defy Israel’s troops this day! Give me a man so we can fight each other!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Han sto og ropte til Israels hær og sa: Hvorfor kommer dere ut og stiller opp til kamp? Er ikke jeg en filister, og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg.
9Hvis han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg får overtaket og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
41Filisteren kom stadig nærmere David, og skjoldbæreren gikk foran ham.
42Da filisteren så seg omkring og fikk øye på David, foraktet han ham, for han var bare en ungdom, rødmusset og vakker å se til.
43Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver? Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44Så sa filisteren til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til himmelens fugler og til markens dyr.
45Da sa David til filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og skjold, men jeg kommer mot deg i Herren, hærskarenes Guds navn, han som er Israels hærers Gud, som du har hånet.
46I dag vil Herren overgi deg i min hånd. Jeg vil slå deg og ta hodet av deg, og i dag vil jeg gi likene av filisternes hær til himmelens fugler og jordens ville dyr, så hele jorden kan vite at det er en Gud i Israel.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For striden er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
48Da filisteren reiste seg og kom nær for å møte David, skyndte David seg og løp fram mot slaglinjen for å møte filisteren.
49David stakk hånden i vesken, tok opp en stein, skjøt den med slyngen og traff filisteren i pannen. Steinen trengte inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50Slik vant David over filisteren med slynge og stein. Han slo filisteren og drepte ham, enda det ikke var sverd i Davids hånd.
51Da løp David fram, stilte seg over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren, drepte ham og hogg hodet av ham med det. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.
52Israels og Judas menn reiste seg, ropte høyt og forfulgte filisterne helt til dalen og til portene i Ekron. De sårede filisterne falt langs veien til Sjaaraim, helt til Gat og til Ekron.
11Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de motløse og svært redde.
23Mens han snakket med dem, se, da kom stridskjempen, filisteren fra Gat ved navn Goliat, opp fra filisternes linjer. Han talte de samme ordene som før, og David hørte dem.
24Alle Israels menn flyktet for ham da de så ham, og de ble svært redde.
25Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som kommer fram? Han kommer fram for å håne Israel. Den som dreper ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer, han vil gi ham sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.
26Da sa David til mennene som sto ved ham: Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og tar bort skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?
27Folk svarte ham på samme måte: Slik skal det gjøres med den som dreper ham.
31Da de hørte hva David sa, fortalte de det til Saul, og han sendte bud etter ham.
32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.
33Men Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Du er bare en ungdom, og han har vært en krigsmann fra sin ungdom av.
16Filisteren kom fram både morgen og kveld og stilte seg der i førti dager.
1Og filisterne samlet sine hærer til kamp; de samlet seg ved Soko, som hører til Juda, og slo leir mellom Soko og Aseka, ved Efs-Dammim.
2Saul og Israels menn samlet seg også, og de slo leir ved Eladalen og stilte opp til strid mot filisterne.
3Filisterne sto på fjellet på den ene siden, og Israel sto på fjellet på den andre siden, med en dal mellom seg.
4Da kom det ut fra filisternes leir en stridskjempe ved navn Goliat, fra Gat. Han var seks alen og en spanne høy.
9Vær sterke og vis dere som menn, filistere, så dere ikke blir slaver for hebreerne slik de har vært slaver for dere. Vis dere som menn og kjemp!
19Saul og de, ja alle Israels menn, var i Eladalen og kjempet mot filisterne.
20Tidlig neste morgen sto David opp, overlot sauene til en som passet dem, tok det Isai hadde sagt, og gikk av sted. Han kom til leiren akkurat da hæren gikk fram til stridslinjen, og han stemte i stridsropet.
21Israel og filisterne stilte opp, hær mot hær.
35Jeg løp etter den, slo den og berget lammet ut av gapet hans. Og da den for mot meg, grep jeg den i kinnskjegget, slo den og drepte den.
36Din tjener har felt både løve og bjørn. Denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, siden han har hånet den levende Guds hær.
37David sa videre: Herren, som berget meg fra løvens og bjørnens klør, han skal også berge meg fra denne filisterens hånd. Da sa Saul til David: Gå, og Herren være med deg.
1Nå førte filisterne krig mot Israel; Israels menn flyktet for filisterne og ble drept på Gilboa-fjellet.
1I de dagene samlet filisterne hærene sine for krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite for sikkert at du og dine menn skal dra i strid sammen med meg.
8Da filisterne fikk høre at David var salvet til konge over hele Israel, dro alle filisterne opp for å få tak i David. David fikk høre det og gikk ut mot dem.
9Filisterne kom og bredte seg utover i Refa'im-dalen.
10Da spurte David Gud: Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd? Herren sa til ham: Dra opp, for jeg vil gi dem i din hånd.
1Filisterne kjempet mot Israel. Israelittene flyktet for filisterne, og mange falt og ble drept på fjellet Gilboa.
7Da filisterne hørte at israelittene var samlet i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Da israelittene fikk høre det, ble de redde for filisterne.
52Det var hard krig mot filisterne alle Sauls dager. Hver gang Saul så en sterk eller tapper mann, tok han ham inn i sin tjeneste.
10Mens Samuel bar fram brennofferet, rykket filisterne nærmere for å gå til kamp mot Israel. Men den dagen lot Herren det tordne med mektig torden over filisterne; han brakte dem i forvirring, og de ble slått av Israel.
1De kom og fortalte David: Se, filisterne kjemper mot Ke'ila, og de plyndrer treskeplassene.
2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå og slå filisterne, og frels Ke'ila.
3Men Davids menn sa til ham: Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer da hvis vi går til Ke'ila mot filisternes hærer?
1David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.
10Så brøt David opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akis, kongen i Gat.
19David spurte Herren: "Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren sa til David: "Dra opp, for jeg vil sannelig gi filisterne i din hånd."