2 Krønikebok 25:21
Da dro Joas, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Da dro Joas, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Joasj, Israels konge, dro da opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, i Bet-Sjemesj som tilhører Juda.
Joas, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj som hører til Juda.
Så dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, målte krefter ved Bet-Sjemesj som tilhører Juda.
Joasj, kongen i Israel, dro opp, og han og Amasja, kongen i Juda, møttes ansikt til ansikt i Bet-Shemesh, i Juda.
Så drog Joash, Israels konge, opp; og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amazja, Judas konge, i Bet-Sjemesj, som tilhører Juda.
Så dro Joash, kongen av Israel opp; og de så hverandre i ansiktet, både han og Amaziah, kongen av Juda, på Bethshemesh, som tilhører Juda.
Joas, Israels konge, dro opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amazja, kongen av Juda, ved Bet-Semes som tilhører Juda.
Joas, Israels konge, dro opp, og han og Amasja, Juda konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som tilhører Juda.
Så dro Joash, Israels konge, og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amazja, Judas konge, ved Bet Shemesh, som tilhører Juda.
Joash, Israels konge, dro opp, og han og Amaziah, Juda-kongen, møttes ansikt til ansikt i Bethshemesh, som tilhører Juda.
Så dro Joash, Israels konge, og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amazja, Judas konge, ved Bet Shemesh, som tilhører Juda.
Joasj, Israels konge, dro opp, og han og Amazja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Semes, som hører til Juda.
So Joash king of Israel went up and he and Amaziah king of Judah faced each other at Beth Shemesh in Judah.
Så dro Joasj, Israels konge, opp og de møtte hverandre ansikt til ansikt, han og Amazja, Judas konge, i Bet-Sjemesj, som hørte til Juda.
Saa drog Joas, Israels Konge, op, og de saae (hverandres) Ansigt, han og Amazia, Judæ Konge, ved Beth-Semes, som hører til Juda.
So Joash the king of Israel went up; and they saw one another in the face, both he and Amaziah king of Judah, at Beth-shemesh, which belongeth to Judah.
Så dro Joasj, Israels konge, ut, og de møtte hverandre ansikt til ansikt, både han og Amasja, Judas konge, ved Bet-Sjemesj som tilhører Juda.
So Joash the king of Israel went up, and they saw one another in the face, both he and Amaziah king of Judah, at Bethshemesh, which belongs to Judah.
Så drog Joasj, kongen av Israel, opp; og han og Amazja, kongen av Juda, så hverandre i øynene ved Bet-semes, som hører til Juda.
Så drog Joasj, kongen av Israel, opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amazja, kongen av Juda, i Bet-Shemesh, som tilhører Juda.
Så dro Joasj, kongen av Israel, opp, og han og Amasja, kongen av Juda, så hverandre i øynene ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
Så dro Joash, kongen av Israel, opp; og han og Amazja, kongen av Juda, møttes ansikt til ansikt i Bet-Sjemesh i Juda.
Then wente Ioas the kynge of Israel vp, & they sawe one another, he and Amasias the kynge of Iuda, at Beth Semes which lyeth in Iuda.
So Ioash the King of Israel went vp: and he, and Amaziah King of Iudah saw one another in the face at Bethshemesh, which is in Iudah.
And so Ioas the king of Israel came vp, and they sawe either other both he and Amaziahu king of Iuda, at Bethsames which is in Iuda.
So Joash the king of Israel went up; and they saw one another in the face, [both] he and Amaziah king of Judah, at Bethshemesh, which [belongeth] to Judah.
So Joash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongs to Judah.
and go up doth Joash king of Israel, and they look one another in the face, he and Amaziah king of Judah, in Beth-Shemesh, that `is' Judah's,
So Joash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongeth to Judah.
So Joash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth-shemesh, which belongeth to Judah.
And so Joash, king of Israel, went up; and he and Amaziah, king of Judah, came face to face at Beth-shemesh in Judah.
So Joash king of Israel went up; and he and Amaziah king of Judah looked one another in the face at Beth Shemesh, which belongs to Judah.
So King Joash of Israel attacked. He and King Amaziah of Judah faced each other on the battlefield in Beth Shemesh of Judah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Så sendte Amasja sendebud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, Israels konge, og sa: Kom, la oss se hverandre i øynene.
9Joasj, Israels konge, sendte da dette svaret til Amasja, Judas konge: Tistelen på Libanon sendte bud til cedertreet på Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til kone. Men et vilt dyr som var på Libanon, kom forbi og trampet tistelen ned.
10Du har riktig nok slått Edom, og hjertet ditt har blitt hovmodig. Vær tilfreds med dette og hold deg hjemme! Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du faller, både du og Juda med deg?
11Men Amasja ville ikke høre. Da dro Joasj, Israels konge, opp, og han og Amasja, Judas konge, møttes ansikt til ansikt ved Bet-Sjemesj, som hører til Juda.
12Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til teltene sine.
13Joasj, Israels konge, grep Amasja, Judas konge, sønn av Joasj, sønn av Ahasja, ved Bet-Sjemesj. Han kom til Jerusalem og brøt ned Jerusalems mur fra Efraim-porten til Hjørneporten, fire hundre alen.
17Deretter rådførte Amasja, Judas konge, seg og sendte bud til Joas, sønn av Joahas, sønn av Jehu, Israels konge: Kom, la oss møtes ansikt til ansikt.
18Og Joas, Israels konge, sendte dette svaret til Amasja, Judas konge: Tistelen i Libanon sendte til sedertreet i Libanon og sa: Gi din datter til min sønn til kone. Men et vilt dyr som var i Libanon, kom forbi og trampet tistelen ned.
19Du sier: Se, du har slått edomittene, og hjertet ditt gjør deg hovmodig, så du vil skryte. Bli nå hjemme! Hvorfor skulle du blande deg inn til din egen skade, så du faller, både du og Juda med deg?
20Men Amasja ville ikke høre; for dette kom fra Gud, for at han skulle overgi dem i fiendenes hånd, fordi de hadde søkt Edoms guder.
22Og Juda ble overmannet av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
23Og Joas, Israels konge, tok Amasja, Judas konge, sønn av Joas, sønn av Joahas, ved Bet-Sjemesj, og han førte ham til Jerusalem og brøt ned Jerusalems mur fra Efraim-porten til Hjørneporten, fire hundre alen.
29Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
25Og Amasja, sønn av Joas, Judas konge, levde femten år etter at Joas, sønn av Joahas, Israels konge, var død.
26Det som ellers er å si om Amasja, fra først til sist, er det ikke skrevet i boken om Judas og Israels konger?
27Fra den tiden Amasja vendte seg bort fra å følge Herren, la de en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Han flyktet til Lakisj, men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
12Det som ellers er å fortelle om Joasj, alt han gjorde og den styrken han viste da han kjempet mot Amasja, kongen i Juda, står det ikke skrevet i Krønikeboken om Israels konger?
13Joasj gikk til hvile hos fedrene sine, og Jeroboam satte seg på hans trone. Joasj ble begravd i Samaria sammen med Israels konger.
15Det som ellers er å si om Joasj, hva han gjorde, hans makt og hvordan han kjempet mot Amasja, Judas konge, er det ikke skrevet i krønikeboken for Israels konger?
1I det andre året Joasj, sønn av Joahas, var konge i Israel, ble Amasja, sønn av Joasj, konge i Juda.
28Så dro Israels konge og Josjafat, Judas konge, opp til Ramot i Gilead.
21Det var Josakar, sønn av Sjimeat, og Josabad, sønn av Sjomer, hans tjenere, som slo ham i hjel, og han døde. De begravde ham hos hans fedre i Davidsbyen, og sønnen hans, Amasja, ble konge etter ham.
13Men soldatene fra den hæren som Amasja hadde sendt tilbake, så de ikke skulle gå med ham i strid, falt inn i Judas byer, fra Samaria helt til Bet-Horon. De slo tre tusen av dem og tok stort bytte.
14Da Amasja kom tilbake etter at han hadde slått edomittene, brakte han Seirs folks guder, satte dem opp som sine guder, bøyde seg for dem og brente røkelse for dem.
15Da ble Herrens vrede tent mot Amasja, og han sendte en profet til ham, som sa: Hvorfor har du søkt de folkenes guder, som ikke engang kunne redde sitt eget folk ut av din hånd?
17Amasja, sønn av Joasj, Judas konge, levde femten år etter at Joasj, sønn av Joahas, Israels konge, var død.
18Det som ellers er å si om Amasja, er det ikke skrevet i krønikeboken for Judas konger?
32Da anførerne for stridsvognene fikk øye på Josjafat, sa de: Det må være Israels konge! De svingte av for å angripe ham, og Josjafat ropte.
8Men hvis du vil dra, så gjør det; vær sterk i striden! Likevel vil Gud la deg falle for fienden, for Gud har makt både til å hjelpe og til å felle.
9Da sa Amasja til gudsmannen: Men hva skal vi da gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels hær? Gudsmannen svarte: Herren kan gi deg mye mer enn dette.
10Da skilte Amasja dem ut, nemlig den hæren som var kommet til ham fra Efraim, og lot dem dra hjem igjen. Derfor ble sinnet deres sterkt tent mot Juda, og de vendte hjem i stor vrede.
11Og Amasja tok mot til seg, førte folket sitt ut og dro til Saltdalen. Der slo han ti tusen av Seirs folk.
25Joasj, Joahas’ sønn, tok igjen fra Ben-Hadad, Hasaels sønn, byene som han hadde tatt fra hans far Joahas i krig. Tre ganger slo Joasj ham og vant tilbake Israels byer.
1Det hendte også etter dette at moabittene og ammonittene, og sammen med dem også andre, foruten ammonittene, dro ut for å føre krig mot Josjafat.
2I det tredje året kom Josjafat, Judas konge, ned til Israels konge.
15Så vendte kongen tilbake og kom til Jordan. Og Juda kom til Gilgal for å gå kongen i møte og føre ham over Jordan.
21Edom, Moab og Ammons barn;
5Han fulgte også deres råd og dro sammen med Joram, Akabs sønn, Israels konge, i krig mot Hasael, kongen i Aram, ved Ramot i Gilead. Og arameerne såret Joram.
6Og Joram vendte tilbake til Jisre’el for å bli leget for de sårene som var tilføyd ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Og Asarja, sønn av Joram, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisre’el, fordi han var syk.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai, broren hans, og gikk inn i byen. Deretter dro Joab tilbake til Jerusalem.
29Kong Joram vendte tilbake til Jisre'el for å bli helbredet for de sårene arameerne hadde gitt ham ved Rama, da han kjempet mot Hasael, kongen i Aram. Ahasja, Jorams sønn, kongen i Juda, dro ned for å besøke Joram, Akabs sønn, i Jisre'el, fordi han var syk.
24For arameernes hær kom med en liten flokk menn, og HERREN overga en meget stor hær i deres hånd, fordi de hadde forlatt HERREN, sine fedres Gud. Slik fullbyrdet de dom mot Joas.
21Joram sa: Spenn for! De spente for hans vogn. Kong Joram av Israel og kong Ahasja av Juda dro ut, hver i sin vogn. De dro ut for å møte Jehu og traff ham på jordstykket til Nabot fra Jisreel.
27Når det gjelder sønnene hans og den store skatten som ble lagt på ham, og utbedringen av Guds hus, se, det er skrevet i beretningen i kongenes bok. Og Amasja, hans sønn, ble konge etter ham.
15Da hevet mennene fra Juda et rop. Og idet mennene fra Juda ropte, skjedde det at Gud slo Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
44Josjafat sluttet fred med Israels konge.
16I morgen skal dere dra ned mot dem. Se, de kommer opp ved Sisstigningen; dere skal finne dem ved enden av bekken, foran Jeruel-ørkenen.
22Også Josefs hus dro opp mot Betel, og Herren var med dem.
21Da alle moabittene hørte at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne ta på seg rustning, fra de yngste og oppover, og de stilte seg ved grensen.
10Da sendte Amasja, presten i Betel, bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: Amos har konspirert mot deg midt i Israels hus; landet tåler ikke alle hans ord.