2 Peters brev 2:22
Det har gått dem som det sanne ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og purka som var vasket, til å velte seg i søla.
Det har gått dem som det sanne ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og purka som var vasket, til å velte seg i søla.
Det har hendt dem som det sanne ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget oppkast, og purka som var vasket, tilbake for å velte seg i søla.
Det har hendt dem som det sanne ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og en nyvasket purke ruller seg i søla.
Det er gått med dem som det sanne ordspråk sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og det vaskede svin velter seg i søle.
Men det har hendt med dem som det er skrevet i det sanne ordtak: Hunden vender tilbake til sitt eget oppkast, og svinet som er vasket vender tilbake til sitt skitt.
De har fått oppfylt det som er sagt i det sanne ordtaket: «Hunden vender tilbake til sitt eget oppkast», og «Grisen som har badet, vender tilbake til sitt søle.»
Men det har hendt dem som det ekte ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget oppkast; og svinet som ble vasket, vender tilbake til sitt skitt.
Det har gått med dem som i det sanne ordtaket: «Hunden vender tilbake til sitt eget spy,» og «grisen som er vasket til gjørmen.»
Men det har hendt dem etter det sanne ordspråket: Hunden vender tilbake til sin egen spy, og grisen som var vasket, til å valse i sølen.
Det har gått med dem som det sanne ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og den vaskede purka til å rulle seg i søla.
Men det har gått dem som det sanne ordtaket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og grisen som er vasket, til sitt søle.
Men dette har skjedd med dem, i samsvar med det sanne ordtak: Hunden vender tilbake til sitt eget oppkast, og svinet, som ble vasket, vender tilbake til å rulle seg i gjørmen.
Det har gått dem som det sanne ordspråket sier: «Hunden vender tilbake til sitt eget spy,» og: «En vasket purke velter seg igjen i gjørma.»
Det har gått dem som det sanne ordspråket sier: «Hunden vender tilbake til sitt eget spy,» og: «En vasket purke velter seg igjen i gjørma.»
Det har hendt dem i samsvar med det sanne ordtaket: En hund vender tilbake til sitt eget spy, og en vasket gris går tilbake til sølebadet.
Of them the true proverb has come true: "A dog returns to its own vomit," and, "A sow that is washed returns to wallowing in the mud."
Det har skjedd med dem i henhold til det sanne ordspråket: 'Hunden vender tilbake til sitt eget spy,' og: 'En renset gris vender tilbake til å velte seg i gjørmen.'
Men det er gaaet dem efter det sande Ordsprog: Hunden vender sig igjen til sit eget Spy, og Soen, som var toet, til skiden Søle.
But it is happened unto them according to the true proverb, The dog is turned to his own vomit again; and the sow that was washed to her wallowing in the mire.
Men det har hendt dem i henhold til det sanne ordtaket: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og grisen som ble vasket til å velte seg i søla.
But it has happened to them according to the true proverb: "The dog returns to his own vomit," and "the sow that was washed to her wallowing in the mire."
Men det har skjedd med dem som det sanne ordtaket sier: "Hunden vender tilbake til sitt eget spy," og "grisen som er vasket, vender tilbake til å velte seg i sølen."
Det har skjedd med dem som ordtaket sier: 'En hund vender tilbake til sitt eget spy,' og 'En nyvasket gris velter seg i gjørmen.'
Det har gått dem som det sande ordspråket sier: Hunden vender tilbake til sitt eget spy, og den vasket gris vender tilbake til søla.
De er et eksempel på det sanne ordtaket: Hunden har gått tilbake til sin egen spy, og grisen som ble vasket, til å rulle seg i den skitne gjørmen.
It is happened vnto them accordinge to the true proverbe: The dogge is turned to his vomet agayne and the sow that was wesshed to her wallowynge in the myre.
It is happened vnto them acordynge vnto the true prouerbe: ye dogg is turned to his vomyte agayne: and ye sowe that was wasshed, vnto hir walowynge in the myre.
But it is come vnto them, according to the true Prouerbe, The dogge is returned to his owne vomit: and, The sowe that was washed, to the wallowing in the myre.
But the same is happened vnto them that is vsed to be spoken by the true prouerbe: The dogge is tourned to his owne vomite againe, and the sowe that was wasshed, is turned againe to her wallowyng in the myre.
But it is happened unto them according to the true proverb, The dog [is] turned to his own vomit again; and the sow that was washed to her wallowing in the mire.
But it has happened to them according to the true proverb, "The dog turns to his own vomit again," and "the sow that had washed to wallowing in the mire."
and happened to them hath that of the true similitude; `A dog did turn back upon his own vomit,' and, `A sow having bathed herself -- to rolling in mire.'
It has happened unto them according to the true proverb, The dog turning to his own vomit again, and the sow that had washed to wallowing in the mire.
It has happened unto them according to the true proverb, The dog turning to his own vomit again, and the sow that had washed to wallowing in the mire.
They are an example of that true saying, The dog has gone back to the food it had put out, and the pig which had been washed to its rolling in the dirty earth.
But it has happened to them according to the true proverb, "The dog turns to his own vomit again," and "the sow that has washed to wallowing in the mire."
They are illustrations of this true proverb:“A dog returns to its own vomit,” and“A sow, after washing herself, wallows in the mire.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18For når de taler med svulstige, tomme ord, lokker de, ved kjøttets begjær og ved mye utsvevelse, dem som så vidt har sluppet unna dem som lever i villfarelse.
19Mens de lover dem frihet, er de selv slaver av fordervelsen. For av den som noen blir overvunnet, blir han også gjort til slave.
20For dersom de, etter å ha unnsluppet verdens urenheter ved erkjennelsen av vår Herre og frelser Jesus Kristus, igjen lar seg vikle inn i dem og bli overvunnet, da er det siste blitt verre for dem enn det første.
21For det hadde vært bedre for dem ikke å ha kjent rettferdighetens vei, enn, etter å ha blitt kjent med den, å vende seg bort fra det hellige budet som ble gitt dem.
11Som en hund vender tilbake til sitt eget spy, slik vender en tåpe tilbake til sin dårskap.
6Gi ikke det hellige til hundene, og kast ikke perlene deres for svin, for at de ikke skal tråkke dem ned med føttene og snu seg og rive dere i stykker.
12Men disse er som naturlige, forstandsløse dyr, født til å fanges og ødelegges. De spotter det de ikke forstår, og skal fullstendig gå til grunne i sin egen fordervelse.
13De skal få urettferdighetens lønn. De mener det er en lyst å velte seg i utskeielser om dagen. De er flekker og skjemmer, som morer seg med sine egne bedrag mens de holder måltid sammen med dere.
8For alle bord er fulle av oppkast og urenhet, så det ikke finnes et rent sted.
15De har forlatt den rette veien og gått seg vill; de følger veien til Bileam, Beors sønn, som elsket lønnen for urett,
16men han ble refset for sin misgjerning: et stumt esel talte med menneskestemme og stanset profetens galskap.
32Han sa til dem: Gå! Og de kom ut og fór inn i svinene, og se, hele flokken styrtet ned den bratte skråningen ut i sjøen og omkom i vannet.
2Mange skal følge deres skamløse ferd; på grunn av dem blir sannhetens vei talt ille om.
14De som gjette svinene, flyktet og fortalte om det i byen og ute på landet. Folk dro ut for å se hva som hadde skjedd.
10Men disse spotter det de ikke kjenner; og det de forstår av naturen, som fornuftsløse dyr, i det ødelegger de seg selv.
11Ve dem! For de har fulgt Kains vei, kastet seg ut i Bileams villfarelse for lønns skyld og gikk til grunne i Korahs opprør.
11Ja, de er grådige hunder som aldri får nok; de er hyrder uten forståelse. Alle vender seg til sin egen vei, hver og en til sin egen vinning, hver på sin kant.
22Som en gullring i et grisetryne, slik er en vakker kvinne uten dømmekraft.
9Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem; de bærer sin synd fram som Sodoma, de skjuler den ikke. Ve deres sjel! For de har ført ondt over seg selv.
19Min flokk må jo spise det dere har tråkket ned med føttene, og drikke det dere har grumset til med føttene.
15Han gikk da bort og tok tjeneste hos en av innbyggerne der; han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16Han ønsket gjerne å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!
9Men lenger skal de ikke komme, for deres dårskap skal bli åpenbar for alle, slik som også de andres ble.
15For for de rene er alt rent; men for dem som er besmittet og vantro, er ingenting rent; ja, både sinn og samvittighet er besmittet.
16De sier at de kjenner Gud, men med gjerningene sine fornekter de ham: avskyelige, ulydige og uskikket til enhver god gjerning.
6og så faller fra, å fornye dem igjen til omvendelse; for de korsfester for sin egen del Guds Sønn på nytt og utsetter ham for offentlig skam.
16Men vend deg bort fra gudløst og tomt prat, for slikt fører til mer ugudelighet.
17Og deres ord skal spre seg som koldbrann. Blant dem er Hymeneus og Filetos,
31derfor skal de spise frukten av sin egen vei og mettes av sine egne planer.
32For de uerfarnes frafall skal drepe dem, og dårers sorgløshet skal ødelegge dem.
27fordi de vendte seg bort fra ham og ikke ville bry seg om noen av hans veier,
10Den som får den rettferdige til å fare vill på en ond vei, skal selv falle i sin egen grop, men de oppriktige skal få det gode i eie.
16De som hadde sett det, fortalte dem hvordan det hadde gått med den besatte, og også om svinene.
5Hvorfor har dette folket i Jerusalem glidd tilbake i et vedvarende frafall? De holder fast ved svik, de vil ikke vende om.
6De vender tilbake om kvelden; de hyler som hunder og streifer rundt i byen.
8De som holder seg til tomme avguder, sviker sin egen miskunn.
30Et stykke fra dem gikk en stor flokk svin og beitet.
26Da kan de komme til sans og samling og slippe fri fra djevelens snare, han som har tatt dem til fange for at de skal gjøre hans vilje.
27Den som graver en grop, faller selv i den; den som ruller en stein, får den tilbake over seg.
15Han har slukt rikdom, men han skal spy den opp igjen; Gud skal kaste den ut av magen hans.
33Da fór demonene ut av mannen og inn i grisene, og hele flokken styrtet utfor den bratte skråningen ned i innsjøen og druknet.
13som forlater rettskaffenhetens stier for å vandre på mørkets veier;
7og svinet; det har riktignok delt klov, men tygger ikke drøv; det er urent for dere.
9De har fordervet seg dypt, som i dagene i Gibea; derfor vil han huske deres misgjerning, han vil straffe deres synder.
19Din egen ondskap tukter deg, og dine frafall refser deg. Forstå derfor og se at det er ondt og bittert at du har forlatt Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
6Og byene Sodoma og Gomorra gjorde han til aske og dømte dem til undergang, og gjorde dem til et eksempel for dem som senere ville leve ugudelig.
10Derfor vender hans folk seg hit; og vann fra et fullt beger blir øst ut for dem.
8Biten du har spist, må du spy opp, og dine vennlige ord er bortkastet.
28Og fordi de ikke brydde seg om å holde Gud i sin erkjennelse, overga Gud dem til et forkastet sinn, så de gjorde det som ikke sømmer seg,