2 Samuelsbok 17:5
Så sa Absalom: Kall også hit Husjai arkitten, så får vi høre hva også han sier.
Så sa Absalom: Kall også hit Husjai arkitten, så får vi høre hva også han sier.
Men Absalom sa: Kall nå også på Husjai arkitten, så skal vi høre hva han har å si.
Absalom sa: Kall også Husjaj arkitten, så får vi høre hva han har å si.
Men Absalom sa: Kall også arkitten Husjai hit, og la oss høre hva han har å si.
Men Absalom sa: 'Kall nå også Hushai arkitten, så vi kan høre hva han har å si.'
Absalom sa: «Kall også på Husai, arkitten, og la oss høre hva han har å si.»
Da sa Absalom: Kall nå også Hushai, arkiten, så vi får høre hva han sier.
Absalom sa: Tilkall Husai, arkitten, så vi kan høre hva han har å si også.
Absalom sa: Kall Hitográle også, slik at vi kan høre hva han har å si.
Da sa Absalom: Kall også på Hushai arkiten, så vi kan høre hva han sier.
Da sa Absalom: «Kall nå også Hushai fra Arkit, så vi kan høre hva han har å si.»
Da sa Absalom: Kall også på Hushai arkiten, så vi kan høre hva han sier.
Men Absalom sa: 'Kall også Hushai, arkitten, så vi kan høre hva han mener.'
Then Absalom said, 'Summon Hushai the Archite as well, so we may hear what he has to say.'
Da sa Absalom: 'Kall også på Husai arkitten, og la oss høre hva han har å si.'
Da sagde Absalom: Kjære, kald ogsaa ad Husai, den Architer, og lader os høre, hvad han, endogsaa han, haver at sige.
Then said Absalom, Call now Hushai the Archite also, and let us hear likewise what he saith.
Så sa Absalom: Kall også på Akjitten Husai, og la oss høre hva han har å si.
Then Absalom said, Call Hushai the Archite also, and let us hear what he says likewise.
Da sa Absalom: Kall også nå på Hushai, arkittens mann, og la oss høre hva han sier.
Men Absalom sa: 'Kall også på Husaj arkitten, så hører vi hva han har å si.'
Da sa Absalom: Kall nå også på Husai fra Ark, og la oss høre hva han også sier.
Da sa Absalom: Send bud på Hushai, arkitten, og la oss høre hva også han har å si.
But Absalom sayde: I praye you call Chusai the Arachite also, and let vs heare what he sayeth therto.
Then said Absalom, Call now Hushai the Archite also, and let vs heare likewise what he sayth.
Then sayde Absalom: Cal nowe Husai the Arachite also, and let vs heare lykewyse what he sayth.
Then said Absalom, Call now Hushai the Archite also, and let us hear likewise what he saith.
Then said Absalom, Call now Hushai the Archite also, and let us hear likewise what he says.
And Absalom saith, `Call, I pray thee, also for Hushai the Archite, and we hear what `is' in his mouth -- even he.'
Then said Absalom, Call now Hushai the Archite also, and let us hear likewise what he saith.
Then said Absalom, Call now Hushai the Archite also, and let us hear likewise what he saith.
Then Absalom said, Now send for Hushai the Archite, and let us give ear to what he has to say.
Then Absalom said, "Now call Hushai the Archite also, and let us hear likewise what he says."
But Absalom said,“Call for Hushai the Arkite, and let’s hear what he has to say.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da Husjai kom til Absalom, sa Absalom til ham: Ahitofel har talt slik og slik. Skal vi gjøre som han sier? Hvis ikke, si du din mening.
7Husjai sa til Absalom: Rådet som Ahitofel har gitt, er ikke godt denne gangen.
8Du kjenner din far og hans menn, sa Husjai: De er veldige krigere, og de er bitre i sinn, som en bjørn på marken som er frarøvet ungene sine. Din far er dessuten en krigsmann og vil ikke overnatte sammen med folket.
9Se, nå har han gjemt seg i en hule eller et annet sted. Når noen av dine blir slått i første trefning, vil enhver som hører det, si: Det er blitt et nederlag blant dem som følger Absalom.
13Og om han skulle trekke seg tilbake til en by, skal hele Israel hente tau og dra byen ned i elven, til det ikke finnes en eneste liten stein igjen der.
14Da sa Absalom og alle mennene i Israel: Rådet til Husjai arkitten er bedre enn rådet til Ahitofel. For Herren hadde bestemt å gjøre det gode rådet fra Ahitofel til intet, for å føre ulykke over Absalom.
15Husjai sa så til prestene Sadok og Abjatar: Slik og slik rådet Ahitofel Absalom og Israels eldste, og slik og slik har jeg rådet.
16Send nå i all hast og si til David: Dere må ikke bli natten over ved vadestedene i ørkenen, men kom dere raskt over, så ikke kongen og alt folket som er med ham, blir oppslukt.
15Absalom og hele folket, Israels menn, kom til Jerusalem, og Ahitofel var med ham.
16Da Husjai arkitten, Davids venn, kom til Absalom, sa Husjai til Absalom: Gud bevare kongen! Gud bevare kongen!
17Absalom sa til Husjai: Er dette din troskap mot din venn? Hvorfor gikk du ikke med din venn?
18Husjai sa til Absalom: Nei. Den som Herren og dette folket, alle Israels menn, velger, ham vil jeg tilhøre, og hos ham vil jeg bli.
19Dessuten, hvem skulle jeg tjene? Burde jeg ikke tjene hans sønn? Som jeg tjente din far, slik vil jeg tjene deg.
20Da sa Absalom til Ahitofel: Legg råd dere imellom om hva vi skal gjøre.
21Ahitofel sa til Absalom: Gå inn til din fars medhustruer, som han har latt bli igjen for å ta vare på huset. Da skal hele Israel få høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og så skal motet styrkes hos alle som er med deg.
4Dette forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.
34Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: Jeg vil være din tjener, konge; slik jeg har vært din fars tjener til nå, slik vil jeg nå også være din tjener, da kan du for min skyld forpurre Ahitofels råd.
35Har du ikke der hos deg Sadok og Abjatar, prestene? Alt du hører fra kongens hus, skal du da fortelle til Sadok og Abjatar, prestene.
36Se, de har der hos seg sine to sønner, Ahimaas, Sadoks sønn, og Jonatan, Abjatars sønn. Gjennom dem skal dere sende til meg alt dere kan få høre.
37Så kom Husjaj, Davids venn, inn i byen, og Absalom kom til Jerusalem.
1Dessuten sa Ahitofel til Absalom: La meg nå velge ut tolv tusen mann, så vil jeg bryte opp og forfølge David i natt.
10Men Absalom sendte utsendinger gjennom alle Israels stammer og sa: Så snart dere hører lyden av hornet, skal dere si: Absalom er blitt konge i Hebron.
11Sammen med Absalom dro det også to hundre menn ut fra Jerusalem, som var innbudt; de gikk i god tro og visste ikke noe.
12Absalom sendte også bud etter Ahitofel, gilonitten, Davids rådgiver, fra hans by, fra Gilo, mens han ofret. Og sammensvergelsen ble sterk, for folket strømmet stadig til Absalom.
13Da kom det en budbærer til David og sa: Hjertene til Israels menn har vendt seg til Absalom.
33Akitofel var kongens rådgiver, og Husjai, arkittitten, var kongens venn.
31Noen fortalte David: Ahitofel er blant dem som har sammensverget seg med Absalom. Da sa David: Å, Herre, jeg ber deg, gjør Ahitofels råd til dårskap.
32Da David kom til toppen, der han pleide å tilbe Gud, se, da kom Husjaj, arkitten, ham i møte med kappen sønderrevet og jord på hodet.
1Deretter skaffet Absalom seg vogner og hester, og femti mann til å løpe foran ham.
2Absalom sto tidlig opp og stilte seg ved veien ved byporten. Og hver gang noen som hadde en tvist kom til kongen for å få dom, ropte Absalom på ham og sa: Fra hvilken by er du? Han svarte: Din tjener er fra en av Israels stammer.
3Da sa Absalom til ham: Se, saken din er god og rett, men det er ingen som er utpekt av kongen til å høre på deg.
4Absalom sa videre: Å, om jeg var satt til dommer i landet, så hver som hadde en sak eller klage kunne komme til meg! Da skulle jeg gi ham rett.
31Da sto Joab opp, kom hjem til Absalom og sa til ham: Hvorfor har tjenerne dine satt fyr på åkeren min?
32Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud på deg og sa: Kom hit, så jeg kunne sende deg til kongen og si: Hvorfor er jeg kommet fra Gesjur? Det hadde vært godt for meg å være der ennå. La meg nå få se kongens ansikt. Er det skyld hos meg, så la ham drepe meg.
24Absalom kom til kongen og sa: Se, din tjener har saueklipping; la kongen og hans tjenere gå med din tjener, jeg ber deg.
23Og rådene som Ahitofel gav i de dagene, var som om en mann hadde spurt Gud om råd. Slik var alle Ahitofels råd både for David og for Absalom.
10Og Absalom, som vi salvet til å være over oss, er død i striden. Hvorfor taler dere da ikke om å føre kongen tilbake?
5Kongen befalte Joab, Abisjai og Ittai: Vis mildhet for min skyld mot den unge mannen Absalom. Og alt folket hørte hvordan kongen gav alle offiserene ordre angående Absalom.
20Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: Hvor er Ahimaas og Jonatan? svarte kvinnen: De har gått over bekken. Da de lette uten å finne dem, vendte de tilbake til Jerusalem.
21Etter at de var dratt bort, kom de opp av brønnen, gikk og fortalte det til kong David og sa til David: Bryt opp og gå raskt over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot dere.
24David kom så til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og alle Israels menn med ham.
32Kongen spurte kusjitten: Går det bra med den unge Absalom? Kusjitten svarte: Måtte min herre kongens fiender og alle som reiser seg for å gjøre deg ondt, bli som den unge mannen.
26Da sa Absalom: Hvis ikke, så la min bror Amnon gå med oss, jeg ber deg. Kongen sa til ham: Hvorfor skulle han gå med deg?
27Men Absalom presset ham, så han lot Amnon og alle kongens sønner gå med ham.
6Slik gjorde Absalom mot hele Israel som kom til kongen for å få dom. På den måten stjal Absalom hjertene til Israels menn.
7Etter førti år hendte det at Absalom sa til kongen: Jeg ber deg, la meg dra og oppfylle mitt løfte, som jeg har lovet Herren, i Hebron.
18Men en gutt fikk øye på dem og fortalte det til Absalom. Da skyndte de to seg av sted og kom til en manns hus i Bahurim; han hadde en brønn på gårdsplassen, og dit gikk de ned.
29Kongen spurte: Går det bra med den unge Absalom? Ahimaas svarte: Da Joab sendte kongens tjener, og meg, din tjener, så jeg et stort oppstyr, men jeg visste ikke hva det var.
30Kongen sa til ham: Gå til side og stå her. Han gikk til side og sto stille.
1Joab, sønn av Seruja, forstod at kongens hjerte var vendt mot Absalom.