2 Samuelsbok 2:23
Men han ville ikke vike. Da stakk Abner ham under den femte ribben med den buttenden av spydet, så spydet kom ut bak ham. Han falt ned der og døde på stedet. Alle som kom til stedet der Asael falt og døde, stanset.
Men han ville ikke vike. Da stakk Abner ham under den femte ribben med den buttenden av spydet, så spydet kom ut bak ham. Han falt ned der og døde på stedet. Alle som kom til stedet der Asael falt og døde, stanset.
Men han nektet å vike. Da traff Abner ham i buken med bakenden av spydet, så spydet gikk ut bak; han falt der og døde på stedet. Og hver den som kom til stedet der Asael falt og døde, ble stående.
Men han ville ikke bøye av. Da stakk Abner ham i buken med bakenden av spydet, så spydet gikk rett igjennom og kom ut bak. Han falt der og døde på stedet. Alle som kom til stedet der Asael falt og døde, stanset.
Men han nektet å holde opp. Da stakk Abner ham i magen med bakenden av spydet, så spydet gikk ut bak ham. Han falt ned der og døde på stedet. Alle som kom til stedet der Asael falt og døde, stanset opp.
Men Asael nektet å vike. Abner stakk spydet bakover og traff ham i magen. Spydet gikk ut gjennom ryggen, og Asael falt om og døde der. Alle som kom til stedet der Asael lå død, stanset opp.
Men han nektet å vike, så Abner slo ham med baksiden av spydet under det femte ribben, og spydet gikk ut bak ham; han falt der og døde på stedet. Og det skjedde at alle som kom til stedet hvor Asael falt og døde, ble stående.
Men han nektet å vike; derfor stakk Abner ham med spydet under det femte ribbeinet, så spydet kom ut bak ham; han falt ned der og døde på stedet. De som kom til stedet der Asahel falt og døde, ble stående stille.
Men Asael nektet å vekke fra ham, så Abner stakk ham med bakenden av spydet i magen, og spydet gikk tvers gjennom ham. Han falt og døde der. Alle som kom til stedet hvor Asael hadde falt og døde, stanset opp.
Men Asael nektet å gi opp, og Abner stakk ham med baksiden av spydet i magen så spydet gikk ut gjennom ryggen, og han falt der og døde. Alle som kom til stedet hvor Asael hadde falt og døde, stanset opp.
Men han nektet å snu seg, så Abner stakk ham med den bakre enden av spydet under det femte ribbeinet, slik at spydet trengte gjennom, og han falt der og døde på stedet. Alle som kom til stedet hvor Asael hadde falt og dødd, stanset opp.
Likevel nektet han å avvike, og derfor slo Abner ham med den bakre enden av spydet under den femte ribben, slik at spydet stakk ut bakfra. Asahel falt der og døde på stedet, og alle som nærmet seg stedet hvor Asahel falt, stoppet opp.
Men han nektet å snu seg, så Abner stakk ham med den bakre enden av spydet under det femte ribbeinet, slik at spydet trengte gjennom, og han falt der og døde på stedet. Alle som kom til stedet hvor Asael hadde falt og dødd, stanset opp.
Men han nektet å gå unna, så Abner stakk ham med baksiden av spydet i magen. Spydet gikk ut gjennom ryggen hans, og han falt der og døde. Alle som kom til stedet der Asael hadde falt og dødd, stanset opp.
But Asahel refused to turn aside. So Abner struck him in the stomach with the butt of his spear, and the spear came out through his back. He fell there and died on the spot. And all who came to the place where Asahel had fallen and died stood still.
Men han nektet å vike, så Abner stakk ham med baksiden av spydet i magen, så spydet stakk ut bak ham. Asael falt død om på stedet. Alle som kom til stedet hvor Asael falt død om, stanset opp.
Men han vægrede sig for at vige, da stak Abner ham med det Bageste af Spydet ved det femte (Ribbeen), og Spydet gik bag ud af ham, og han faldt der og døde paa sit Sted; og det skede, at hver den, som kom til det Sted, hvor Asael var falden og døde, de stode.
Howbeit he refused to turn aside: wherefore Abner with the hinder end of the spear smote him under the fifth rib, that the spear came out behind him; and he fell down there, and died in the same place: and it came to pass, that as many as came to the place where Asahel fell down and died stood still.
Men han nektet å ta av; derfor stakk Abner ham under den femte ribben med det bakre enden av spydet, så spydet gikk ut bak ham; og han falt der og døde på stedet. Og det skjedde at alle som kom til stedet hvor Asael falt og døde, stanset opp.
But he refused to turn aside: therefore Abner struck him with the back end of the spear under the fifth rib, so the spear came out behind him; and he fell there and died on the spot: and as many as came to the place where Asahel fell and died stood still.
Men han nektet å vike. Da stakk Abner ham i magen med bakenden av spydet, så det kom ut på andre siden. Han falt der og døde på stedet, og alle som kom til stedet hvor Asael falt og døde, stanset opp.
Men han nektet å vende seg bort, så Abner stakk ham med bakenden av spydet gjennom den femte ribben, og spydet gikk ut bak, og han falt der og døde på stedet. Og alle som kom til stedet hvor Asael falt og døde, stod stille.
Men han nektet å vike av, derfor slo Abner ham i magen med bakenden av spydet, så det gikk ut gjennom ryggen. Han falt der og døde på stedet. Og alle som kom til stedet hvor Asael falt og døde, stanset.
Men han ville ikke vike: Derfor stakk Abner ham i magen med baksiden av spydet, og spydet trengte ut gjennom ryggen; og han falt til jorden død: Og alle som kom til stedet der Asael falt død, stanset.
Howbeit he refused to turn aside: wherefore Abner with the hinder end of the spear smote him in the body, so that the spear came out behind him; and he fell down there, and died in the same place: and it came to pass, that as many as came to the place where Asahel fell down and died stood still.
Howbeit he refused to turn aside: wherefore Abner with the hinder end of the spear smote him under the fifth rib, that the spear came out behind him; and he fell down there, and died in the same place: and it came to pass, that as many as came to the place where Asahel fell down and died stood still.
Howbeit he wolde not go his waye. Then Abner thrust him in with a speare in to his bely, so that the speare wete out behynde him. And there he fell and dyed before him: and who so came to the place where Asahel laye deed, stode styll there.
And when he woulde not depart, Abner with the hinder ende of the speare smote him vnder the fift ryb, that the speare came out behind him: and he fell downe there, and dyed in his place; as many as came to the place where Asahel fell downe and dyed, stoode still.
Howebeit, when he woulde in no wyse depart, Abner with the hynder ende of the speare smote him vnder the fyft ribbe, that the speare came out behinde him, that he fell downe in the same place, and died there: And as many as came to the place where Asahel fell downe and died, stoode still.
Howbeit he refused to turn aside: wherefore Abner with the hinder end of the spear smote him under the fifth [rib], that the spear came out behind him; and he fell down there, and died in the same place: and it came to pass, [that] as many as came to the place where Asahel fell down and died stood still.
However he refused to turn aside: therefore Abner with the hinder end of the spear struck him in the body, so that the spear came out behind him; and he fell down there, and died in the same place: and it happened, that as many as came to the place where Asahel fell down and died stood still.
And he refuseth to turn aside, and Abner smiteth him with the hinder part of the spear unto the fifth `rib', and the spear cometh out from behind him, and he falleth there, and dieth under it; and it cometh to pass, every one who hath come unto the place where Asahel hath fallen and dieth -- they stand still.
Howbeit he refused to turn aside: wherefore Abner with the hinder end of the spear smote him in the body, so that the spear came out behind him; and he fell down there, and died in the same place: and it came to pass, that as many as came to the place where Asahel fell down and died stood still.
Howbeit he refused to turn aside: wherefore Abner with the hinder end of the spear smote him in the body, so that the spear came out behind him; and he fell down there, and died in the same place: and it came to pass, that as many as came to the place where Asahel fell down and died stood still.
But still he did not go to one side: so Abner gave him a back blow in the stomach with his spear, so that the spear came out at his back; and he went down on the earth, wounded to death: and all those who came to the place where Asahel went down dead, came to a stop.
However he refused to turn aside. Therefore Abner with the back end of the spear struck him in the body, so that the spear came out behind him; and he fell down there, and died in the same place. It happened, that as many as came to the place where Asahel fell down and died stood still.
But Asahel refused to turn aside. So Abner struck him in the abdomen with the back end of his spear. The spear came out his back; Asahel collapsed on the spot and died there right before Abner. Everyone who now comes to the place where Asahel fell dead pauses in respect.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Joab gikk ut fra David og sendte bud etter Abner, og de fikk ham hentet tilbake fra brønnen ved Sira. Men David visste ikke noe om det.
27Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten som om han ville tale med ham i stillhet. Der stakk han ham i siden, under den femte ribben, så han døde, for sin bror Asaels blod.
28Etterpå, da David hørte det, sa han: Jeg og mitt rike er for alltid uten skyld for Herren for Abners blod, Ners sønn.
29La det hvile på Joabs hode og over hele hans fars hus! La det aldri mangle i Joabs hus en som har utflod, eller en spedalsk, eller en som må støtte seg på en stav, eller en som faller for sverd, eller en som mangler brød.
30Slik drepte Joab og hans bror Abisjai Abner, fordi han hadde drept deres bror Asael ved Gibeon i kampen.
31David sa til Joab og til alt folket som var med ham: Riv klærne deres, bind sekkestrie om dere og sørg foran Abner! Og kong David selv fulgte båren.
16De grep hver sin motstander i hodet og stakk sverdet i siden på ham, og de falt alle sammen. Derfor ble det stedet i Gibeon kalt Helkat-Hassurim.
17Den dagen ble det en hard kamp, og Abner og Israels menn ble slått av Davids tjenere.
18Der var Serujas tre sønner: Joab, Abisjai og Asael. Asael var lett på foten som en vill gaselle.
19Asael satte etter Abner og vek verken til høyre eller venstre, men fulgte ham.
20Da så Abner seg tilbake og sa: Er du Asael? Han svarte: Det er jeg.
21Abner sa til ham: Sving av til høyre eller venstre og grip en av de unge mennene og ta deg rustningen hans. Men Asael ville ikke slutte å forfølge ham.
22Abner sa igjen til Asael: Snu deg bort fra å forfølge meg! Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan skulle jeg da kunne se din bror Joab i øynene?
24Joab og Abisjai fortsatte å forfølge Abner. Solen gikk ned da de kom til høyden Amma, som ligger foran Gia, på veien til ørkenen ved Gibeon.
25Da samlet benjaminittene seg rundt Abner, dannet én tropp og stilte seg på toppen av en høyde.
29Abner og mennene hans gikk hele natten gjennom sletten, krysset Jordan, gikk gjennom hele Bitron og kom til Mahanaim.
30Joab vendte tilbake fra forfølgelsen av Abner. Da han hadde samlet hele folket, manglet det nitten mann av Davids tjenere og Asael.
31Men Davids tjenere hadde felt av Benjamin og av Abners menn tre hundre og seksti mann.
32De tok opp Asael og begravde ham i hans fars grav i Betlehem. Joab og mennene hans gikk hele natten, og de kom til Hebron ved daggry.
10Men Amasa la ikke merke til sverdet som var i Joabs hånd. Han stakk ham i magen, så innvollene rant ut på bakken; han trengte ikke slå ham en gang til. Amasa døde. Da forfulgte Joab og hans bror Abisjai Seba, Bikris sønn.
11En av Joabs menn stilte seg ved Amasa og ropte: Den som holder med Joab, og den som er for David, han skal følge etter Joab!
12Amasa lå og vred seg i blod midt på veien. Da mannen så at alle som kom forbi, stanset, dro han Amasa bort fra veien og ut på marken og la et klede over ham.
13Da han var fjernet fra veien, fortsatte alle etter Joab for å forfølge Seba, Bikris sønn.
14Da sa Joab: Jeg kan ikke stå her og kaste bort tiden med deg. Han tok tre spyd i hånden og stakk dem gjennom hjertet på Absalom, mens han ennå var i live der inne i eiken.
15Og ti unge menn, Joabs våpenbærere, omringet Absalom, slo ham og drepte ham.
6De gikk inn midt i huset som om de skulle hente hvete, og de stakk ham i magen. Rekab og broren hans Baana slapp unna.
7Da de kom inn i huset, lå han på sengen i kammeret sitt. De slo ham og drepte ham, hogg hodet av ham, tok hodet og dro av gårde gjennom sletten hele natten.
30Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut! Han svarte: Nei, jeg vil dø her. Benaja kom tilbake til kongen med bud og sa: Slik sa Joab, og slik svarte han meg.
31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt! Slå ham ned og begrav ham, så du tar bort fra meg og fra min fars hus det uskyldige blodet som Joab har utøst.
32Herren vil la hans blod komme tilbake over hans eget hode, han som overfalt to menn som var mer rettferdige og bedre enn han, og drepte dem med sverd uten at min far David visste det – Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda.
33Kongen klaget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?
34Dine hender var ikke bundet, dine føtter ble ikke lagt i lenker. Som når en mann faller for ugjerningsmenn, slik falt du. Og alt folket gråt igjen over ham.
15Da kalte David på en av de unge mennene og sa: Gå bort og hugg ham ned. Og han slo ham så han døde.
22Se, Davids tjenere og Joab kom tilbake fra et tokt og hadde stort bytte med seg. Abner var ikke hos David i Hebron, for han hadde sendt ham av sted, og han var dratt i fred.
23Da Joab og hele hæren som var med ham, kom, fortalte de Joab: Abner, Ners sønn, kom til kongen, og han har sendt ham av sted, og han er gått i fred.
24Da gikk Joab inn til kongen og sa: Hva er det du har gjort? Se, Abner kom til deg. Hvorfor har du sendt ham av sted, så han er sluppet unna?
7Så kom David og Abisjai til folket om natten, og se, Saul lå og sov inne i leiren, med spydet stukket i jorden ved hodet hans, mens Abner og folket lå rundt ham.
8Da sa Abisjai til David: Gud har i dag gitt fienden din i din hånd. La meg nå, vær så snill, slå ham ned med spydet og nagle ham til jorden med ett slag; jeg skal ikke slå ham to ganger.
20Abisjaj, Joabs bror, var høvding for de tre. Han svingte spydet sitt mot tre hundre og drepte dem; han fikk et navn blant de tre.
12Så befalte David sine unge menn, og de drepte dem, skar av dem hendene og føttene og hengte dem opp ved dammen i Hebron. Men de tok Isj-Bosjets hode og la det i Abners grav i Hebron.
9Gud gjøre slik med Abner og mer til, om jeg ikke gjør for David slik Herren har sverget ham,
25Og kong Salomo sendte Benaja, Jojadas sønn, og han slo ham i hjel.
5Dessuten vet du også hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot to hærførere i Israel: mot Abner, Ners sønn, og mot Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han lot krigsblod flyte i fredstid og fikk krigsblod på beltet som var om hoftene hans og i sandalene på føttene hans.
57Da David kom tilbake etter at han hadde felt filisteren, tok Abner ham med og førte ham fram for Saul, med filisterens hode i hånden.
34Så var det en mann som skjøt en pil på måfå og traff Israels konge mellom skjøtene i rustningen. Da sa han til kusken på vognen: Snu og kjør meg ut av slaget, for jeg er såret.
1Og da Sauls sønn fikk høre at Abner var død i Hebron, ble hendene hans slappe, og alle israelittene ble urolige.
18Abisjai, bror til Joab, sønn av Seruja, var høvding blant de tre. Han løftet spydet sitt mot tre hundre og felte dem, og han fikk et navn blant de tre.
6Den unge mannen som fortalte det, sa: Da jeg tilfeldigvis kom opp på fjellet Gilboa, se, der støttet Saul seg til spydet sitt, og vognene og rytterne presset ham hardt.
11Joab sa til mannen som fortalte det: Så du ham? Hvorfor slo du ham ikke straks til jorden? Da ville jeg ha gitt deg ti sekel sølv og et belte.
27Da Ahasja, kongen i Juda, så dette, flyktet han på veien mot hagehuset. Jehu forfulgte ham og sa: Slå også ham i vognen! De gjorde det ved oppstigningen til Gur, som er ved Jibleam. Han flyktet til Megiddo og døde der.