Apostlenes gjerninger 12:25

Norsk KJV Aug 2025

Da Barnabas og Saulus hadde fullført sin tjeneste, vendte de tilbake fra Jerusalem og tok med seg Johannes, som hadde tilnavnet Markus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 12:12 : 12 Da han hadde forstått dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes, som hadde tilnavnet Markus; der var mange samlet og ba.
  • Apg 4:36 : 36 Josef, som av apostlene fikk tilnavnet Barnabas (det betyr: Trøstens sønn), en levitt, fra Kypros,
  • Apg 11:29-30 : 29 Da besluttet disiplene, hver etter det han hadde evne til, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea. 30 Det gjorde de også, og de sendte den med Barnabas og Saulus til de eldste.
  • Apg 15:37 : 37 Barnabas ville ta med seg Johannes, som hadde tilnavnet Markus.
  • 1 Pet 5:13 : 13 Menigheten i Babylon, utvalgt sammen med dere, hilser dere; det gjør også Markus, min sønn.
  • Apg 13:1-9 : 1 I menigheten i Antiokia var det noen profeter og lærere: Barnabas, Simeon som ble kalt Niger, Lukius fra Kyrene, Manaen, som hadde vokst opp sammen med landsfyrsten Herodes, og Saul. 2 Mens de tjente Herren og fastet, sa Den hellige ånd: Skill ut for meg Barnabas og Saul til det arbeidet jeg har kalt dem til. 3 Da fastet og ba de, la hendene på dem og lot dem reise. 4 Sendt ut av Den hellige ånd dro de til Seleukia, og derfra seilte de til Kypros. 5 Da de kom til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes som medhjelper. 6 De drog gjennom hele øya til Pafos. Der traff de på en trollmann, en falsk profet, en jøde som het Barjesus. 7 Han holdt til hos landshøvdingen, Sergius Paulus, en klok mann. Landshøvdingen sendte bud på Barnabas og Saul og ønsket å høre Guds ord. 8 Men Elymas, trollmannen (det er navnet hans oversatt), stod dem imot og ville vende landshøvdingen bort fra troen. 9 Da sa Saul, som også kalles Paulus, fylt av Den hellige ånd og med blikket festet på ham: 10 Du som er full av all list og ondskap, du djevelens sønn, du fiende av all rettferd! Vil du ikke slutte å forvrenge Herrens rette veier? 11 Se nå, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind; en tid skal du ikke se solen. Straks falt det en tåke og mørke over ham, og han famlet omkring og søkte noen som kunne lede ham ved hånden. 12 Da landshøvdingen så det som hadde hendt, kom han til tro, slått med undring over Herrens lære. 13 Paulus og hans følge la ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem. 14 Fra Perge dro de videre og kom til Antiokia i Pisidia. På sabbaten gikk de inn i synagogen og satte seg. 15 Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: Menn og brødre, har dere et ord til formaning for folket, så tal. 16 Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: Israels menn, og dere som frykter Gud, hør på meg. 17 Israels folks Gud utvalgte våre fedre, han gjorde folket stort mens de bodde som fremmede i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra. 18 I omtrent førti år tålte han deres oppførsel i ørkenen. 19 Etter at han hadde utryddet sju folkeslag i Kanaan, gav han dem landet deres som arv ved loddkasting. 20 Deretter gav han dem dommere i omkring fire hundre og femti år, inntil profeten Samuel. 21 Siden ba de om en konge, og Gud gav dem Saul, sønn av Kis, en mann av Benjamins stamme, i omkring førti år. 22 Da han avsatte ham, satte han David til konge over dem. Om ham gav han også dette vitnesbyrdet: "Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte; han skal gjøre all min vilje." 23 Av hans ætt har Gud, etter sitt løfte, reist opp for Israel en frelser, Jesus. 24 Før han trådte fram, forkynte Johannes en dåp til omvendelse for hele Israels folk. 25 Da Johannes var i ferd med å fullføre sitt løp, sa han: "Hvem mener dere at jeg er? Jeg er ikke den. Men se, det kommer en etter meg; jeg er ikke verdig til å løse sandalremmen på føttene hans." 26 Brødre, sønner av Abrahams slekt, og dere blant dere som frykter Gud: Til dere er ordet om denne frelsen sendt. 27 For innbyggerne i Jerusalem og deres ledere kjente ham ikke, heller ikke røstene fra profetene som blir lest hver sabbat. Men ved å dømme ham har de oppfylt det som er sagt. 28 Selv om de ikke fant noen grunn til dødsdom, ba de likevel Pilatus om at han måtte bli slått i hjel. 29 Da de hadde fullført alt som står skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav. 30 Men Gud reiste ham opp fra de døde. 31 I mange dager viste han seg for dem som var dratt opp sammen med ham fra Galilea til Jerusalem. De er nå hans vitner for folket. 32 Og vi forkynner dere det gode budskapet: det løftet som ble gitt til fedrene, 33 det har Gud oppfylt for oss, deres barn, da han reiste opp Jesus, som det også står skrevet i den andre salmen: "Du er min Sønn, i dag har jeg født deg." 34 Og om at han reiste ham opp fra de døde, så han ikke mer vender tilbake til forråtnelse, har han sagt slik: "Jeg vil gi dere de hellige og trofaste løftene til David." 35 Derfor sier han også i en annen salme: "Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse." 36 For David sovnet inn etter at han i sin tid hadde tjent Guds råd, han ble lagt til sine fedre og så forråtnelse. 37 Men han som Gud reiste opp, så ikke forråtnelse. 38 Derfor skal dere vite, brødre, at ved denne mannen blir syndenes forlatelse forkynt for dere. 39 Og i ham blir hver den som tror, rettferdiggjort fra alt det som dere ikke kunne bli rettferdiggjort fra ved Moses' lov. 40 Se derfor til at ikke det skjer med dere som er sagt hos profetene: 41 Se, dere foraktere, undre dere og gå til grunne! For jeg gjør en gjerning i deres dager, en gjerning dere slett ikke vil tro, om noen forteller dere det. 42 Da jødene gikk ut av synagogen, ba hedningene om at disse ordene måtte bli forkynt for dem den neste sabbaten. 43 Etter at forsamlingen var oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene etter Paulus og Barnabas, og disse talte med dem og oppfordret dem til å holde fast ved Guds nåde. 44 Neste sabbat kom nesten hele byen sammen for å høre Guds ord. 45 Men da jødene så folkemengdene, ble de fulle av misunnelse og sa imot det Paulus talte, og de spottet. 46 Da tok Paulus og Barnabas frimodig til orde og sa: Det var nødvendig at Guds ord først skulle bli talt til dere. Men siden dere avviser det og dømmer dere selv uverdige til det evige livet, se, da vender vi oss til hedningene. 47 For slik har Herren befalt oss: "Jeg har satt deg til et lys for hedningene, for at du skal være til frelse til jordens ende." 48 Da hedningene hørte dette, ble de glade og priste Herrens ord, og så mange som var bestemt til evig liv, kom til tro. 49 Og Herrens ord spredte seg gjennom hele området. 50 Men jødene hisset opp de fromme og fornemme kvinnene og byens fremste menn, satte i gang forfølgelse mot Paulus og Barnabas og drev dem ut av sitt område. 51 Da rystet de støvet av føttene mot dem og dro til Ikonion. 52 Og disiplene ble fylt med glede og med Den hellige ånd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    35Paulus og Barnabas ble også i Antiokia og lærte og forkynte Herrens ord, sammen med mange andre.

    36Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke brødrene i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.

    37Barnabas ville ta med seg Johannes, som hadde tilnavnet Markus.

    38Men Paulus mente det ikke var riktig å ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke hadde gått med dem i arbeidet.

    39Striden mellom dem ble så skarp at de skiltes. Barnabas tok Markus med seg og seilte til Kypros,

    40men Paulus valgte Silas og dro av sted, etter at han var blitt betrodd til Guds nåde av brødrene.

  • 13Paulus og hans følge la ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.

  • 24Men Guds ord hadde framgang og spredte seg.

  • 11Bare Lukas er hos meg. Ta med Markus og bring ham med deg, for han er til nytte for meg i tjenesten.

  • 25Deretter dro Barnabas til Tarsos for å lete etter Saulus.

  • 74%

    1I menigheten i Antiokia var det noen profeter og lærere: Barnabas, Simeon som ble kalt Niger, Lukius fra Kyrene, Manaen, som hadde vokst opp sammen med landsfyrsten Herodes, og Saul.

    2Mens de tjente Herren og fastet, sa Den hellige ånd: Skill ut for meg Barnabas og Saul til det arbeidet jeg har kalt dem til.

    3Da fastet og ba de, la hendene på dem og lot dem reise.

    4Sendt ut av Den hellige ånd dro de til Seleukia, og derfra seilte de til Kypros.

    5Da de kom til Salamis, forkynte de Guds ord i jødenes synagoger. De hadde også Johannes som medhjelper.

  • 12Da han hadde forstått dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes, som hadde tilnavnet Markus; der var mange samlet og ba.

  • 30Det gjorde de også, og de sendte den med Barnabas og Saulus til de eldste.

  • 73%

    20Men mens disiplene sto rundt ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Neste dag dro han sammen med Barnabas til Derbe.

    21Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og gjort mange til disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia,

  • 72%

    22Ryktet om dette nådde menigheten i Jerusalem, og de sendte Barnabas til Antiokia.

    23Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret alle til med fast beslutning i hjertet å holde seg til Herren.

  • 72%

    25Da de hadde forkynt ordet i Perge, dro de ned til Attalia.

    26Derfra seilte de til Antiokia, hvor de tidligere var blitt overgitt til Guds nåde for det arbeidet som de nå hadde fullført.

    27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.

    28Der ble de lenge sammen med disiplene.

  • 25Da de hadde vitnet og forkynt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og de forkynte evangeliet i mange av samaritanernes landsbyer.

  • 10Aristarkus, min medfange, hilser dere, og Markus, Barnabas’ søstersønn (om ham har dere fått påbud: Hvis han kommer til dere, ta imot ham).

  • 6Så tok vi farvel med hverandre; vi gikk om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.

  • 30Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus.

  • 33Etter at de hadde vært der en tid, lot brødrene dem reise i fred tilbake til apostlene.

  • 7Han holdt til hos landshøvdingen, Sergius Paulus, en klok mann. Landshøvdingen sendte bud på Barnabas og Saul og ønsket å høre Guds ord.

  • 15Etter disse dagene pakket vi sakene våre og dro opp til Jerusalem.

  • 69%

    3Av menigheten ble de sendt av gårde, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria og fortalte om hedningenes omvendelse, og det brakte stor glede til alle brødrene.

    4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten og av apostlene og de eldste, og de la fram alt Gud hadde gjort gjennom dem.

  • 10Da apostlene kom tilbake, fortalte de ham alt de hadde gjort. Han tok dem med seg og trakk seg tilbake for seg selv til et øde sted ved byen som heter Betsaida.

  • 25Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.

  • 25Derfor ble vi, etter å ha vært samlet og av én mening, enige om å sende noen utvalgte menn til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus,

  • 13Menigheten i Babylon, utvalgt sammen med dere, hilser dere; det gjør også Markus, min sønn.

  • 12Da vendte de tilbake til Jerusalem fra Oljeberget, som ligger nær Jerusalem, en sabbatsreise unna.

  • 7For for hans navns skyld dro de ut og tok ikke imot noe fra hedningene.

  • 67%

    27Men Barnabas tok seg av ham, førte ham til apostlene og fortalte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, og at han hadde talt til ham, og hvordan han hadde talt frimodig i Damaskus i Jesu navn.

    28Han var sammen med dem og gikk ut og inn i Jerusalem.

  • 14Da apostlene i Jerusalem hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes dit.

  • 28Når jeg så har fullført dette og overlevert dem denne frukten, vil jeg reise om dere til Spania.

  • 19Da han hadde hilst dem, fortalte han nøye hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.

  • 22Da besluttet apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å sende ut utvalgte menn fra dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas: Judas, med tilnavnet Barsabbas, og Silas, ledende menn blant brødrene.

  • 22Da han var kommet i land i Cæsarea, dro han opp og hilste på menigheten, og så dro han ned til Antiokia.

  • 30Så de tok avskjed og kom til Antiokia. Der samlet de menigheten og overleverte brevet.

  • 17Da vi kom til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede.

  • 43Etter at forsamlingen var oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene etter Paulus og Barnabas, og disse talte med dem og oppfordret dem til å holde fast ved Guds nåde.