Daniel 12:5

Norsk KJV Aug 2025

Da så jeg, Daniel, og se: to andre sto der, én på den ene elvebredden og den andre på den motsatte bredden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dan 10:4-6 : 4 Den tjuefjerde dagen i den første måneden sto jeg ved bredden av den store elven, Tigris. 5 Da løftet jeg øynene og så: En mann kledd i lin, med hoftene omspent med fint gull fra Ufas. 6 Kroppen hans var som beryll, ansiktet lyste som lynet, øynene var som ildfakler, og armer og føtter var som skinnende bronse. Lyden av ordene hans var som lyden av en stor folkemengde.
  • Dan 10:10 : 10 Og se, en hånd rørte ved meg og satte meg opp på knærne og på håndflatene.
  • Dan 10:16 : 16 Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen, talte og sa til ham som sto foran meg: Min herre, ved dette synet har min angst overveldet meg, og jeg har ikke mer kraft.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 77%

    6Og en av dem sa til mannen som var kledd i lin og sto over elvens vann: Hvor lenge er det til slutten på disse under?

    7Jeg hørte mannen som var kledd i lin og sto over elvens vann. Han løftet sin høyre og sin venstre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever evig at det skal vare en tid, tider og en halv tid. Når det hellige folkets kraft er blitt knust, skal alt dette være fullført.

    8Jeg hørte, men forsto det ikke. Da sa jeg: Herre, hva blir enden på dette?

    9Han sa: Gå din vei, Daniel, for ordene er lukket og forseglet til endetiden.

  • 74%

    15Da jeg, jeg Daniel, hadde sett synet og søkte å forstå det, se, da sto det foran meg en som så ut som en mann.

    16Jeg hørte en manns røst mellom breddene av Ulai, som ropte: Gabriel, la denne mannen forstå synet.

    17Han kom bort dit jeg sto. Da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå dette, du menneskesønn! For synet gjelder tiden for enden.

  • Dan 8:1-3
    3 vers
    73%

    1I det tredje året av kong Belsasars regjeringstid viste det seg et syn for meg, for meg, Daniel, etter det som hadde vist seg for meg først.

    2I et syn så jeg at jeg var i Susa-borgen, som ligger i provinsen Elam. I synet var jeg ved elven Ulai.

    3Jeg løftet øynene og så: Se, foran elven sto en vær med to horn. De to hornene var høye, men det ene var høyere enn det andre, og det høyeste kom opp sist.

  • 72%

    5Deretter målte han tusen, og det var en elv som jeg ikke kunne krysse, for vannet hadde steget, vann å svømme i, en elv som ikke kunne vades.

    6Og han sa til meg: Menneskesønn, har du sett dette? Så førte han meg tilbake til elvebredden.

    7Da jeg kom tilbake, se, langs elvebredden sto det svært mange trær på begge sider.

  • 71%

    7Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; mennene som var med meg, så det ikke, men en stor skjelving kom over dem, så de flyktet og skjulte seg.

    8Så ble jeg alene tilbake og så dette store synet. All kraft forlot meg; min farge forsvant fra meg, og jeg hadde ingen styrke igjen.

  • 71%

    15Jeg, Daniel, ble dypt urolig i ånden i mitt indre, og synene i hodet mitt skremte meg.

    16Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og spurte ham om sannheten om alt dette. Han talte til meg og forklarte meg tolkningen av dette.

  • Dan 7:2-3
    2 vers
    70%

    2Daniel talte og sa: Jeg så i mitt nattlige syn, og se, himmelens fire vinder satte det store havet i opprør.

    3Og fire store dyr steg opp av havet, hvert forskjellig fra de andre.

  • 4Men du, Daniel, hold ordene skjult og forsegl boken inntil endetiden. Mange skal fare hit og dit, og kunnskapen skal øke.

  • 7Femti mann av profetdisiplene gikk og stilte seg et stykke unna for å se på, og de to sto ved Jordan.

  • 3Og to oliventrær ved siden av den, ett på høyre side av skålen og det andre på venstre side.

  • 68%

    4Den tjuefjerde dagen i den første måneden sto jeg ved bredden av den store elven, Tigris.

    5Da løftet jeg øynene og så: En mann kledd i lin, med hoftene omspent med fint gull fra Ufas.

  • 67%

    10Og se, en hånd rørte ved meg og satte meg opp på knærne og på håndflatene.

    11Han sa til meg: Daniel, du høyt elskede, forstå ordene jeg taler til deg og stå oppreist, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte disse ordene til meg, reiste jeg meg skjelvende.

    12Han sa: Frykt ikke, Daniel. Fra den første dagen du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord.

    13Men fyrsten over Perserriket stod meg imot i tjueen dager. Da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, meg til hjelp, og jeg ble holdt tilbake der, hos Persias konger.

  • 67%

    11Det finnes en mann i ditt rike som har en ånd fra de hellige guder i seg. I din fars dager ble det funnet lys, forstand og visdom i ham, som guders visdom. Kong Nebukadnesar, din far, ja, kongen, din far, satte ham over magikerne, astrologene, kaldeerne og spåmennene.

    12Fordi en framragende ånd og kunnskap og forstand til å tyde drømmer, forklare vanskelige ord og løse gåter ble funnet hos den samme Daniel, som kongen ga navnet Belteshasar. La nå Daniel bli tilkalt, så skal han gi tydningen.

  • 17Da sa Farao til Josef: I drømmen min sto jeg på elvebredden,

  • 19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et nattlig syn. Da velsignet Daniel himmelens Gud.

  • 2Han lot meg gå rundt omkring dem, og se, det var svært mange i den åpne dalen, og se, de var meget tørre.

  • 25Da førte Arjok i hast Daniel fram for kongen og sa til ham: Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda, som vil gjøre kongen kjent med tydningen.

  • 6Den kom mot væren med de to hornene, som jeg hadde sett stå ved elven, og løp mot den i sin makts raseri.

  • 5I samme stund kom fingre av en menneskehånd til syne og skrev rett imot lysestaken på kalkpussen på veggen i kongens palass, og kongen så den delen av hånden som skrev.

  • 14Da sa han: Dette er de to salvede, som står hos Herren over hele jorden.

  • 17Da svarte Daniel og sa til kongen: Behold gavene dine for deg selv og gi belønningene til en annen! Likevel skal jeg lese skriften for kongen og gjøre ham kjent tydningen.

  • 20Treet som du så, som vokste og ble sterkt, hvis høyde nådde til himmelen, og som var synlig over hele jorden,

  • 2Så førte han meg ut gjennom nordporten og ledet meg utenfor til ytterporten på veien som vender mot øst. Og se, vann rant ut på høyre side.

  • 28Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han lar kong Nebukadnesar få vite hva som skal skje i de siste dager. Dette var din drøm og de syner som kom for deg på ditt leie:

  • 2Han hadde i hånden en liten, åpen bokrull. Han satte høyre fot på havet og venstre på jorden,

  • 19Kongen samtalte med dem, og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja; derfor fikk de gjøre tjeneste hos kongen.

  • 3Og se, engelen som talte med meg, gikk fram, og en annen engel gikk ut for å møte ham.

  • 27Jeg, Daniel, besvimte og var syk i noen dager. Etterpå sto jeg opp og tok meg av kongens gjøremål. Jeg var forferdet over synet, men ingen forsto det.

  • 17Deretter gikk Daniel hjem og fortalte saken til Hananja, Misjael og Asarja, hans venner,

  • 2I Guds syner førte han meg til Israels land og satte meg på et meget høyt fjell; ved det var det som omriss av en by på sørsiden.

  • 11Da sa Daniel til Melzar, som øversten for evnukkene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:

  • 5Da sa disse mennene: Vi kommer ikke til å finne noe å anklage denne Daniel for, med mindre det gjelder loven til hans Gud.

  • 1Da, ved slutten av to fulle år, hendte det at Farao drømte; og se, han sto ved elven.