Esekiel 47:5
Deretter målte han tusen, og det var en elv som jeg ikke kunne krysse, for vannet hadde steget, vann å svømme i, en elv som ikke kunne vades.
Deretter målte han tusen, og det var en elv som jeg ikke kunne krysse, for vannet hadde steget, vann å svømme i, en elv som ikke kunne vades.
Han målte opp nye tusen – da var det en elv jeg ikke kunne krysse. For vannet hadde steget, svømmevann, en elv som ikke kunne vades.
Han målte opp nye tusen – det var blitt en elv som jeg ikke kunne krysse, for vannet hadde steget. Det var vann å svømme i, en elv som ikke kunne vades.
Så målte han tusen, og det var en elv som jeg ikke kunne vade over, for vannet hadde steget -- vann dypt nok til å svømme i, en elv som ikke kunne vades over.
Han målte enda tusen alen, og det var en elv jeg ikke kunne krysse, for vannet hadde steget; det var for dypt vann, en elv som var for dyp til å krysse til fots.
Deretter målte han tusen alen til; og det var blitt en elv som jeg ikke kunne krysse, for vannet hadde steget, vann til å svømme i, en elv som ikke kunne krysses.
Senere målte han tusen alen; og det var en elv som jeg ikke kunne krysse: for vannene hadde steget, en elv med svømmedyp som ikke kunne passeres.
Han målte ytterligere tusen alen, og der var det en elv som jeg ikke kunne vade gjennom, for vannet var så dypt at det måtte svømmes over, en elv som man ikke kunne gå over.
Så målte han igjen tusen alen. Det var en elv som jeg ikke kunne krysse, for vannet var steget, det var en elv man måtte svømme over, en elv som ikke kunne krysses til fots.
Deretter målte han tusen alen; og det var en elv som jeg ikke kunne krysse: for vannet var steget, vann å svømme i, en elv som ikke kunne krysses.
Etterpå målte han tusen, og da oppdaget jeg en elv jeg ikke kunne krysse, for vannet hadde steget til et nivå der man måtte svømme – en elv som ikke var overkommelig.
Deretter målte han tusen alen; og det var en elv som jeg ikke kunne krysse: for vannet var steget, vann å svømme i, en elv som ikke kunne krysses.
Han målte igjen tusen alen, og det var en elv som jeg ikke kunne krysse, for vannet hadde steget så mye at man måtte svømme i elven, en elv som ikke kunne krysses.
He measured off another thousand, but now it was a river that I could not cross, because the water had risen and was deep enough to swim in—a river that could not be crossed.
Så målte han tusen alen til, men nå var det en bekk som jeg ikke kunne vasse gjennom, for vannet var steget, det var vann å svømme i, en bekk som man ikke kunne krysse.
Og han maalte tusinde, (og der var) en Bæk, hvilken jeg ikke kunde gaae igjennem; thi Vandene vare saa høie, (at de vare) Vand at svømme i, en Bæk, som man ikke kunde gaae igjennem.
Afterward he measured a thousand; and it was a river that I could not pass over: for the waters were risen, waters to swim in, a river that could not be passed over.
Deretter målte han tusen alen, og det var en elv jeg ikke kunne krysse, for vannet var steget, vann til å svømme i, en elv som ikke kunne krysses.
Afterward he measured a thousand; and it was a river that I could not cross: for the waters had risen, waters to swim in, a river that could not be crossed.
Deretter målte han tusen alen, og det var en elv som jeg ikke kunne gå over; for vannet var steget, vann til å svømme i, en elv som ikke kunne passes over.
Han målte enda tusen, og det var en elv som jeg ikke kunne vasse over, for vannet var blitt så dypt at det måtte svømmes over, en elv som ikke kunne krysses.
Deretter målte han tusen alen, og det var en elv jeg ikke kunne gå over; for vannet hadde steget, vann som man måtte svømme i, en elv det ikke var mulig å krysse.
Igjen målte han tusen alen, og det ble en elv som var umulig å vade over; for vannet var blitt dypt nok til å svømme i, en elv som var uframkommelig.
After this he measured a thousande agayne, then was it soch a ryuer, yt I might not wade thorow it: The water was so depe, that it was nedefull to haue swymmed, for it might not be waded ouer.
Afterward he measured a thousand, and it was a riuer, that I could not passe ouer: for the waters were risen, and the waters did flowe, as a riuer that could not be passed ouer.
After this he measured a thousand againe, then was it such a riuer that I might not wade through it, the waters was risen, & the waters did flowe as a riuer that might not be waded ouer.
Afterward he measured a thousand; [and it was] a river that I could not pass over: for the waters were risen, waters to swim in, a river that could not be passed over.
Afterward he measured one thousand; [and it was] a river that I could not pass through; for the waters were risen, waters to swim in, a river that could not be passed through.
And he measureth a thousand -- a stream that I am not able to pass over; for risen have the waters -- waters to swim in -- a stream that is not passed over.
Afterward he measured a thousand; `and it was' a river that I could not pass through; for the waters were risen, waters to swim in, a river that could not be passed through.
Afterward he measured a thousand; [and it was] a river that I could not pass through; for the waters were risen, waters to swim in, a river that could not be passed through.
Again, after his measuring a thousand, it became a river which it was not possible to go through: for the waters had become deep enough for swimming, a river it was not possible to go through.
Afterward he measured one thousand; [and it was] a river that I could not pass through; for the waters were risen, waters to swim in, a river that could not be passed through.
Again he measured 1,750 feet and it was a river I could not cross, for the water had risen; it was deep enough to swim in, a river that could not be crossed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Deretter førte han meg igjen til husets dør. Og se: vann rant ut fra under husets terskel mot øst, for husets forside vendte mot øst. Vannet rant ned underfra på husets høyre side, på sørsiden av alteret.
2Så førte han meg ut gjennom nordporten og ledet meg utenfor til ytterporten på veien som vender mot øst. Og se, vann rant ut på høyre side.
3Da mannen som hadde målesnoren i hånden, gikk østover, målte han tusen alen. Han lot meg gå gjennom vannet; det nådde meg til anklene.
4Han målte igjen tusen og lot meg gå gjennom vannet; da nådde det meg til knærne. Han målte igjen tusen og lot meg gå gjennom; da nådde det meg til hoftene.
6Og han sa til meg: Menneskesønn, har du sett dette? Så førte han meg tilbake til elvebredden.
7Da jeg kom tilbake, se, langs elvebredden sto det svært mange trær på begge sider.
8Han sa til meg: Dette vannet renner ut mot øst, går ned i ørkenen og ut i havet. Når det kommer ut i havet, blir vannet der friskt.
9Og det skal skje: Alt som lever og rører seg, overalt hvor elvene kommer, skal leve. Det skal være en veldig mengde fisk, for dette vannet kommer dit; de blir friske, og alt skal leve der elven kommer.
7Hvem er det som stiger opp som en flom, hvis vann bølger som elvene?
5Vannet skal svinne bort fra havet, og elven skal ødelegges og tørke ut.
4Da ville vannmassene ha oversvømt oss, strømmen ville ha gått over vår sjel.
5Da ville de veldige vann ha gått over vår sjel.
1Og han viste meg en ren elv med livets vann, klar som krystall, som strømmer ut fra Guds og Lammets trone.
15Så snart de som bar arken kom til Jordan, og prestene som bar arken fikk føttene sine borti vannkanten – for Jordan går over alle sine bredder hele innhøstingstiden –
16da stanset vannet som kom ovenfra, og det reiste seg som en demning, langt borte ved byen Adam, som ligger ved siden av Saretan. Og det som rant ned mot Slettens hav, det vil si Saltsjøen, tok slutt og ble avskåret. Og folket gikk over rett imot Jeriko.
17Prestene som bar paktens ark for Herren sto støtt på tørr grunn midt i Jordan, og alle israelittene gikk over på tørr grunn, til hele folket hadde gått tvers over Jordan.
7se, derfor lar Herren elvens vann stige mot dem, sterkt og stort – kongen av Assyria med all hans prakt. Det skal stige over alle sine løp og gå over alle sine bredder,
2Han lot meg gå rundt omkring dem, og se, det var svært mange i den åpne dalen, og se, de var meget tørre.
5Da så jeg, Daniel, og se: to andre sto der, én på den ene elvebredden og den andre på den motsatte bredden.
25Jeg har gravd og drukket vann, og med fotsålene mine har jeg tørket ut alle vannløpene i de beleirede områdene.
2Når du går gjennom vannet, er jeg med deg, og gjennom elvene – de skal ikke overskylle deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke svi deg.
24Og alle egypterne gravde rundt omkring Nilen etter vann å drikke, for de kunne ikke drikke vannet fra Nilen.
25Sju dager gikk etter at Herren hadde slått Nilen.
24Jeg har gravd brønner og drukket fremmede vann, og med fotsålene mine har jeg tørket ut alle elver på beleirede steder.
54Vann strømmet over mitt hode; da sa jeg: Jeg er avskåret.
7Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt. Til stedet elvene kommer fra, dit vender de tilbake igjen.
4Den tjuefjerde dagen i den første måneden sto jeg ved bredden av den store elven, Tigris.
19Han vendte seg mot vestsiden og målte fem hundre rør med målerøret.
16Han målte østsiden med målerøret: fem hundre rør, med målerøret rundt omkring.
17Han målte nordsiden, fem hundre rør, med målerøret rundt omkring.
5Hva var det med deg, du hav, siden du flyktet? Og med deg, Jordan, at du ble drevet tilbake?
10Er det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei for de frikjøpte så de kunne gå over?
17Han rakte hånden ut fra det høye, grep meg; han dro meg opp av store vannmasser.
5Vannet omsluttet meg, like til livet; dypet lukket seg om meg; tang viklet seg rundt mitt hode.
8Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på vannet; da delte det seg hit og dit, så de begge gikk over på tørr grunn.
21Men der vil den herlige Herren være for oss, et sted med brede elver og strømmer; der skal ingen galei med årer gå, og ingen stolt skute skal fare forbi.
23For Herren deres Gud tørket ut Jordans vann foran dere, til dere var gått over, slik Herren deres Gud gjorde med Rødehavet. Han tørket det ut foran oss til vi var gått over.
3Havet så det og flyktet; Jordan ble drevet tilbake.
44da han gjorde elvene deres til blod og bekkene slik at de ikke kunne drikke,
16Så sier Herren, han som gjør vei i havet og en sti i de veldige vann.
14Da vil jeg la vannene deres legge seg og la elvene deres renne som olje, sier Herren Gud.
4Det er en elv; dens strømmer gleder Guds by, den hellige bolig for Den Høyeste.
9Utstrekningen er lengre enn jorden og bredere enn havet.
14Deretter gikk jeg til Kildeporten og til kongedammen, men det var ikke plass for dyret jeg red på til å komme fram.
16Han sendte fra det høye, tok meg, dro meg opp av mange vann.
4Vannet gjorde ham stor; dypet lot ham vokse høyt, med sine elver som rant rundt om stedet der han var plantet, og sendte sine små elver ut til alle markens trær.
11Som vann svinner bort fra havet, og elveløpet minker og tørker ut,