Jesaja 43:2
Når du går gjennom vannet, er jeg med deg, og gjennom elvene – de skal ikke overskylle deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke svi deg.
Når du går gjennom vannet, er jeg med deg, og gjennom elvene – de skal ikke overskylle deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke svi deg.
Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og elver skal ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke bli svidd, og flammen skal ikke svi deg.
Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg.
Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver, skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke brennes, og flammen skal ikke fortære deg.
Når du går gjennom vann, vil jeg være med deg, og gjennom elver skal de ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke bli svidd, og flammen skal ikke brenne deg.
Når du går gjennom vannene, vil jeg være med deg; og gjennom elvene, de skal ikke overskylle deg. Når du vandrer gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke fortære deg.
Når du går gjennom vannene, vil jeg være med deg; og gjennom elvene, skal de ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke svi deg.
Når du går gjennom vannene, vil jeg være med deg. Og gjennom elvene, skal de ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke fortære deg.
Når du går gjennom vann, vil jeg være med deg, og gjennom elver skal de ikke oversvømme deg. Når du vandrer gjennom ild, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke skade deg.
Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg; og gjennom elvene, de skal ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke tæres på deg.
Når du krysser vann, vil jeg være med deg; og om elvene skulle reise seg mot deg, skal de ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ild, blir du ikke brent, og flammen vil ikke ta tak i deg.
Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg; og gjennom elvene, de skal ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke tæres på deg.
Når du går gjennom vann, vil jeg være med deg, og gjennom elver skal de ikke oversvømme deg; når du går gjennom ild, skal du ikke brennes, og flammen skal ikke fortære deg.
When you pass through the waters, I will be with you; and when you cross the rivers, they will not overwhelm you. When you walk through fire, you will not be burned; the flames will not consume you.
Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg, og gjennom elvene, skal de ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli svidd, og flammen skal ikke forbrenne deg.
Naar du gaaer igjennem Vandene, (da vil) jeg (være) hos dig, og igjennem Floderne, (da) skulle de ikke overskylle dig; naar du gaaer igjennem Ilden, skal du ikke brændes, og Luen ikke fortære dig.
When thou passest through the waters, I will be with thee; and through the rivers, they shall not overflow thee: when thou walkest through the fire, thou shalt not be burned; neither shall the flame kindle upon thee.
Når du går gjennom vann, vil jeg være med deg; og gjennom elver, skal de ikke oversvømme deg; når du vandrer gjennom ild, skal du ikke bli brent; heller ikke skal flammen sette deg i brann.
When you pass through the waters, I will be with you; and through the rivers, they shall not overflow you: when you walk through the fire, you shall not be burned; nor shall the flame ignite upon you.
Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg; og gjennom elvene, de skal ikke oversvømme deg: Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke tenne på deg.
Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver, skal de ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ild, blir du ikke brent, og flammen skal ikke ramme deg.
Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg, og gjennom elvene, de skal ikke oversvømme deg; når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke sette deg i brann.
Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg; og gjennom elvene skal de ikke oversvømme deg. Når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke ha makt over deg.
When thou wentest in the water, I was by the, that the stroge floudes shulde not pluck ye awaye: When thou walkest in the fyre, it shal not burne ye, and the flame shall not kindle vpon the.
When thou passest through the waters, I wil be with thee, & through the floods, that they doe not ouerflowe thee. When thou walkest through the very fire, thou shalt not be burnt, neither shall the flame kindle vpon thee.
If thou goest thorow ye water, I wyl be with thee, the strong fluddes shal not ouerwhelme thee: and if thou walkest thorowe the fire, it shall not burne thee, & the flambe shal not kindle vpon thee:
When thou passest through the waters, I [will be] with thee; and through the rivers, they shall not overflow thee: when thou walkest through the fire, thou shalt not be burned; neither shall the flame kindle upon thee.
When you pass through the waters, I will be with you; and through the rivers, they shall not overflow you: when you walk through the fire, you shall not be burned, neither shall the flame kindle on you.
When thou passest into waters, I `am' with thee, And into floods, they do not overflow thee, When thou goest into fire, thou art not burnt, And a flame doth not burn against thee.
When thou passest through the waters, I will be with thee; and through the rivers, they shall not overflow thee: when thou walkest through the fire, thou shalt not be burned, neither shall the flame kindle upon thee.
When thou passest through the waters, I will be with thee; and through the rivers, they shall not overflow thee: when thou walkest through the fire, thou shalt not be burned, neither shall the flame kindle upon thee.
When you go through the waters, I will be with you; and through the rivers, they will not go over you: when you go through the fire, you will not be burned; and the flame will have no power over you.
When you pass through the waters, I will be with you; and through the rivers, they will not overflow you. When you walk through the fire, you will not be burned, and flame will not scorch you.
When you pass through the waters, I am with you; when you pass through the streams, they will not overwhelm you. When you walk through the fire, you will not be burned; the flames will not harm you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn; du er min.
3For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser. Jeg gav Egypt som løsepenger for deg, Etiopia og Seba i ditt sted.
4Fordi du var dyrebar i mine øyne, ble du aktet høyt, og jeg har elsket deg. Derfor gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag for ditt liv.
5Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil hente dine etterkommere fra øst og samle deg fra vest.
16Så sier Herren, han som gjør vei i havet og en sti i de veldige vann.
9Jeg tok deg fra jordens ender og kalte deg fra de mektige der. Jeg sa til deg: Du er min tjener; jeg har utvalgt deg og ikke forkastet deg.
10Frykt ikke, for jeg er med deg; vær ikke motløs, for jeg er din Gud. Jeg styrker deg, ja, jeg hjelper deg, ja, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.
13For jeg, Herren din Gud, holder din høyre hånd og sier til deg: Frykt ikke, jeg hjelper deg.
14Frykt ikke, du mark, Jakob, og dere Israels menn! Jeg hjelper deg, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.
14Jeg vil la deg sammen med dine fiender gå inn i et land du ikke kjenner; for det er tent en ild i min vrede, og den skal brenne mot dere.
15Du gikk gjennom havet med dine hester, gjennom de veldige vannmassene.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Om jeg gjør ende på alle de folkene som jeg har spredt deg blant, vil jeg likevel ikke gjøre ende på deg. Jeg vil tukte deg med måte og ikke la deg være helt ustraffet.
2Så sier Herren, han som skapte deg og formet deg i mors liv, han som vil hjelpe deg: Frykt ikke, Jakob, min tjener, og du, Jesjurun, som jeg har utvalgt.
3For jeg vil helle vann over den tørste og strømmer over det tørre land; jeg vil utgyte min Ånd over din ætt og min velsignelse over dine etterkommere.
23For Herren deres Gud tørket ut Jordans vann foran dere, til dere var gått over, slik Herren deres Gud gjorde med Rødehavet. Han tørket det ut foran oss til vi var gått over.
4Selv om jeg går gjennom dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt; for du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
9Dette er for meg som Noahs flom: Som jeg har sverget at Noahs flom ikke mer skal oversvømme jorden, slik har jeg sverget at jeg ikke vil være vred på deg eller refse deg.
21Men der vil den herlige Herren være for oss, et sted med brede elver og strømmer; der skal ingen galei med årer gå, og ingen stolt skute skal fare forbi.
19De skal kjempe mot deg, men de skal ikke vinne over deg, for jeg er med deg, sier HERREN, for å redde deg.
28Frykt ikke, Jakob, min tjener, sier Herren, for jeg er med deg. Jeg vil gjøre ende på alle de folkeslagene som jeg har drevet deg bort til, men jeg vil ikke gjøre ende på deg. Jeg vil tukte deg med måte, men helt ustraffet lar jeg deg ikke være.
19Din vei gikk gjennom havet, din sti gjennom de store vann; og dine fotspor var ikke kjent.
11Han skal gå fram gjennom havet, trengselens hav, og slå bølgene i havet, og alle elvens dyp skal tørke ut. Assyrias stolthet skal bli lagt ned, og Egypts septer skal vike bort.
6Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd, jeg tar deg ved hånden og vil bevare deg; jeg gjør deg til en pakt for folket, til et lys for folkeslagene,
10Er det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dyp, som gjorde havets dyp til en vei for de frikjøpte så de kunne gå over?
19Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram – merker dere det ikke? Jeg vil legge vei i ødemarken og elver i ørkenen.
10Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv; jeg har utvalgt deg i lidelsens smelteovn.
11Du kløvde havet for dem, så de gikk gjennom midten av havet på tørr grunn, og forfølgerne deres kastet du i dypet, som en stein i veldige vann.
8Vær ikke redd for dem, for jeg er med deg for å redde deg, sier HERREN.
5Ingen skal kunne stå seg mot deg alle dine levedager. Som jeg var med Moses, slik vil jeg være med deg. Jeg vil ikke svikte deg og ikke forlate deg.
20Jeg vil gjøre deg til en befestet bronsevegg mot dette folket. De skal kjempe mot deg, men de skal ikke få overtaket over deg, for jeg er med deg for å frelse og redde deg, sier Herren.
12For dere skal ikke dra ut i hast, og dere skal ikke gå på flukt; for Herren går foran dere, og Israels Gud er deres baktropp.
12Du lot mennesker ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til overflod.
21Husk dette, Jakob og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, du skal ikke bli glemt av meg.
4Han målte igjen tusen og lot meg gå gjennom vannet; da nådde det meg til knærne. Han målte igjen tusen og lot meg gå gjennom; da nådde det meg til hoftene.
15Og se: Jeg er med deg og vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har talt til deg om.
2Jeg vil gå foran deg og jevne det ulendte. Jeg slår i stykker bronsens porter og hogger over jernbommene.
3Jeg gir deg mørkets skatter og skjulte rikdommer fra hemmelige steder, så du skal kjenne at jeg, Herren, som kaller deg ved navn, er Israels Gud.
10De skal ikke hungre og ikke tørste; verken hete eller sol skal ramme dem. For han som forbarmer seg over dem, skal lede dem; ved vannkilder skal han føre dem.
17Når de fattige og trengende søker vann og det ikke finnes, og tungen deres tørker av tørst, da vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
15For jeg er Herren din Gud, som kløvde havet, hvis bølger bruste. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
11Og Herren skal lede deg stadig, mette din sjel i tørke og styrke dine ben; du skal være som en vannet hage, som en kilde der vannet ikke svikter.
2Se, Gud er min frelse; jeg vil stole på ham og ikke være redd. For Herren Herren er min styrke og min sang; han er også blitt min frelse.
4Helt til deres alderdom er jeg den samme; helt til grå hår vil jeg bære dere. Jeg har skapt, og jeg skal bære; ja, jeg vil bære og jeg vil frelse dere.
16Vannene så deg, Gud, vannene så deg og skalv; dypene ble også urolige.
21De tørstet ikke da han ledet dem gjennom ørkenene; han lot vann strømme for dem ut av klippen. Han kløvde også klippen, og vannet fosset ut.
27Jeg sier til dypet: Bli tørt! Jeg tørker ut dine elver.
12Når du går, skal dine skritt ikke hemmes; når du løper, skal du ikke snuble.
5Jeg kjente deg i ørkenen, i landet med stor tørke.
22Frykter dere ikke meg? sier Herren. Vil dere ikke skjelve for mitt nærvær—jeg som har satt sanden som grense for havet ved en evig ordning, så det ikke kan gå over den? Om bølgene kaster seg, kan de ikke få overmakten; om de bruser, kan de ikke gå over den.
17Så sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer deg det som gagner, som leder deg på veien du skal gå.