Daniel 12:6
Og en av dem sa til mannen som var kledd i lin og sto over elvens vann: Hvor lenge er det til slutten på disse under?
Og en av dem sa til mannen som var kledd i lin og sto over elvens vann: Hvor lenge er det til slutten på disse under?
Den ene sa til mannen kledd i linklær, som sto over elvens vann: Hvor lenge er det til slutten på underene?
Den ene sa til mannen kledd i lin, han som var over elvens vann: «Hvor lenge er det til slutten på disse underfulle tingene?»
Og en av dem sa til mannen som var kledd i lin, og som sto ovenfor elvens vann: Hvor lenge skal det være til enden på disse underfulle ting?
En av dem sa til mannen kledd i lin som sto ovenfor elvevannet: "Hvor lenge vil det ta før disse utrolige hendelsene skjer?"
En av dem sa til mannen kledd i lin som var over vannet i elven: Hvor lenge vil det være til slutten av disse underne?
Og en av dem sa til mannen kledd i lin, som stod over vannene i elven: Hvor lenge vil det gå før disse underverkene skjer?
Den ene sa til mannen kledd i lin, som stod over elvens vann: Hvor lenge skal det vare før disse forunderlige ting får en ende?
En av dem sa til mannen som var kledd i lin, han som sto over elvens vann: Hvor lenge vil det gå før enden på disse under skjer?
Og en av dem sa til mannen som var kledd i lin, som var over elvens vann, hvor lenge det skal være til slutten på disse underene?
Og den ene sa til mannen kledd i lin, som sto ved elvens vann: «Hvor lenge skal det vare før disse underverkene fullbyrdes?»
Og en av dem sa til mannen som var kledd i lin, som var over elvens vann, hvor lenge det skal være til slutten på disse underene?
Den ene sa til mannen kledd i linklær som stod over elvens vann: «Hvor lenge skal det gå før slutten på disse underfulle tingene er?»
One of them said to the man clothed in linen, who was above the waters of the river, "How long will it be until the end of these wondrous things?"
Den ene sa til mannen kledd i lin som sto over elvevannet: Hvor lenge vil det gå før disse underfulle tingene tar slutt?
Og (den Ene) sagde til den Mand, (som var) iført i de linnede (Klæder), som (stod) oven ved Flodens Vand: Hvorlænge (skal det vare), til disse underlige Ting (skulle faae) Ende?
And one said to the man clothed in linen, which was upon the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
En av dem sa til mannen kledd i lin som var over elvens vann: Hvor lenge vil det være til slutten på disse underne?
And one said to the man clothed in linen, who was upon the waters of the river, "How long shall it be to the end of these wonders?"
Den ene sa til mannen kledd i lin, som var over vannet i elven: Hvor lenge skal det drøye før slutten på disse merkverdighetene kommer?
Den ene sa til mannen kledd i lin, som var over elvens vann, 'Hvor lenge skal det vare til enden av disse underne?'
Og en av dem sa til mannen kledd i lin, som var over elvens vann, Hvor lenge skal det gå før slutten på disse under skjer?
Og jeg sa til mannen kledd i lin, som var over elvens vann: Hvor lenge vil det vare før enden på disse underverkene kommer?
And one of the sayde vnto him, which was clothed in lynnynge, and stode aboue vpon the waters of the floude: How longe shall it be to the ende of these wonderous workes?
And one saide vnto the man clothed in linen, which was vpon ye waters of the riuer, When shalbe the ende of these wonders?
And one sayde vnto the man clothed in linnen, whiche was ouer the waters of the riuer, When shal the ende of these wonders be?
And [one] said to the man clothed in linen, which [was] upon the waters of the river, How long [shall it be to] the end of these wonders?
One said to the man clothed in linen, who was above the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
and he saith to the one clothed in linen, who `is' upon the waters of the flood, `Till when `is' the end of these wonders?'
And one said to the man clothed in linen, who was above the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
And one said to the man clothed in linen, who was above the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
And I said to the man clothed in linen, who was over the waters of the river, How long will it be to the end of these wonders?
One said to the man clothed in linen, who was above the waters of the river, How long shall it be to the end of these wonders?
One said to the man clothed in linen who was above the waters of the river,“When will the end of these wondrous events occur?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Jeg hørte mannen som var kledd i lin og sto over elvens vann. Han løftet sin høyre og sin venstre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever evig at det skal vare en tid, tider og en halv tid. Når det hellige folkets kraft er blitt knust, skal alt dette være fullført.
8Jeg hørte, men forsto det ikke. Da sa jeg: Herre, hva blir enden på dette?
9Han sa: Gå din vei, Daniel, for ordene er lukket og forseglet til endetiden.
10Mange skal bli renset, gjort hvite og prøvet, men de ugudelige skal fortsette å gjøre det onde. Ingen av de ugudelige skal forstå, men de kloke skal forstå.
11Fra den tiden det daglige offeret blir tatt bort, og ødeleggelsens styggedom blir stilt opp, skal det gå ett tusen to hundre og nitti dager.
12Salig er den som holder ut og når fram til ett tusen tre hundre og trettifem dager.
13Men gå du din vei til enden kommer. Du skal hvile og stå opp til din arvelodd ved dagenes ende.
4Men du, Daniel, hold ordene skjult og forsegl boken inntil endetiden. Mange skal fare hit og dit, og kunnskapen skal øke.
5Da så jeg, Daniel, og se: to andre sto der, én på den ene elvebredden og den andre på den motsatte bredden.
19Han sa: Se, jeg vil la deg vite hva som skal skje ved den siste del av vreden, for ved den fastsatte tiden kommer enden.
15Jeg, Daniel, ble dypt urolig i ånden i mitt indre, og synene i hodet mitt skremte meg.
16Jeg gikk bort til en av dem som sto der, og spurte ham om sannheten om alt dette. Han talte til meg og forklarte meg tolkningen av dette.
13Da hørte jeg en hellig tale, og en annen hellig sa til den som talte: Hvor lenge gjelder synet om det daglige offeret og den overtredelsen som bringer ødeleggelse, så både helligdommen og hæren blir trampet ned?
14Han sa til meg: Inntil to tusen tre hundre dager; da skal helligdommen bli renset.
15Da jeg, jeg Daniel, hadde sett synet og søkte å forstå det, se, da sto det foran meg en som så ut som en mann.
16Jeg hørte en manns røst mellom breddene av Ulai, som ropte: Gabriel, la denne mannen forstå synet.
17Han kom bort dit jeg sto. Da han kom, ble jeg redd og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: Forstå dette, du menneskesønn! For synet gjelder tiden for enden.
6Og han sa til meg: Menneskesønn, har du sett dette? Så førte han meg tilbake til elvebredden.
26Synet om kvelden og morgenen som er fortalt, er sant. Men hold synet skjult, for det gjelder mange dager.
27Menneskesønn, se, Israels hus sier: Det synet han ser, gjelder mange dager framover, og han profeterer om tider som er langt borte.
5Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden sin mot himmelen,
6og sverget ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og alt som er i den, og jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det: Det skal ikke lenger være noen forsinkelse,
11Da sa jeg: Herre, hvor lenge? Han svarte: Inntil byene ligger øde uten innbygger, husene uten mennesker, og landet er fullstendig øde,
12Når det gjaldt de andre dyrene, ble herredømmet tatt fra dem, men de fikk livet forlenget for en tid og en stund.
25Han skal tale store ord mot Den Høyeste, han skal slite ut Den Høyestes hellige og ha i sinne å forandre tider og lover. De skal gis i hans hånd for en tid og tider og en halv tid.
26Men retten skal sette seg, og de skal ta hans herredømme bort og ødelegge og tilintetgjøre det til enden.
3Og jeg vil gi mine to vitner makt, og de skal profetere i tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkelerret.
4Den tjuefjerde dagen i den første måneden sto jeg ved bredden av den store elven, Tigris.
5Da løftet jeg øynene og så: En mann kledd i lin, med hoftene omspent med fint gull fra Ufas.
1I det tredje året av Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, som hadde fått navnet Beltesassar. Åpenbaringen var sann, men den fastsatte tiden lå langt framme. Han forsto åpenbaringen og hadde innsikt i synet.
2Daniel talte og sa: Jeg så i mitt nattlige syn, og se, himmelens fire vinder satte det store havet i opprør.
14Nå er jeg kommet for å la deg forstå hva som skal hende ditt folk i de siste dager, for synet gjelder en tid som ennå ligger langt framme.
1På den tiden skal Mikael, den store fyrsten som verner ditt folk, tre fram. Det skal bli en trengselstid som det aldri har vært maken til siden det ble folk til, helt til den tiden. På den tiden skal ditt folk bli reddet, hver og en som blir funnet innskrevet i boken.
2Mange av dem som sover i jordens støv, skal våkne, noen til evig liv, andre til skam og evig forakt.
23Og at kongen så en vokter, en hellig en, komme ned fra himmelen og si: Hogg treet ned og ødelegg det, men la stubben av røttene stå igjen i jorden, med et bånd av jern og bronse i markens friske gress, og la det bli vått av himmelens dugg, og la hans del være med markens dyr, til sju tider er gått over ham –
6Jeg sa: Hva er det? Han svarte: Det er en efa som går ut. Og han sa videre: Dette er deres utseende over hele jorden.
9Da sa jeg: Min herre, hva er dette? Engelen som talte med meg, sa til meg: Jeg skal vise deg hva dette er.
26Jeg gir dette påbudet: I hele mitt rikes herredømme skal alle skjelve og frykte for Daniels Gud. For han er den levende Gud og består til evig tid; hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme varer til enden.
13Da tok en av de eldste til orde og sa til meg: Hvem er disse som er kledd i hvite kapper, og hvor kommer de fra?
4Da tok jeg til orde og sa til engelen som talte med meg: Hva er dette, min herre?
14som sa til den sjette engelen som hadde basunen: Løs de fire englene som er bundet ved den store elven Eufrat.
3Da mannen som hadde målesnoren i hånden, gikk østover, målte han tusen alen. Han lot meg gå gjennom vannet; det nådde meg til anklene.
10Og de ropte med høy røst og sa: Hvor lenge, Herre, du hellige og sanne, vil du ikke dømme og hevne vårt blod på dem som bor på jorden?
24Sytti uker er fastsatt over ditt folk og over din hellige by: for å få slutt på overtredelsen, gjøre ende på syndene, gjøre soning for misgjerning, føre fram en evig rettferdighet, forsegle syn og profeti og salve det aller helligste.
5Og jeg hørte vannenes engel si: Du er rettferdig, Herre, du som er og var og som kommer, for du har dømt slik.
7Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; mennene som var med meg, så det ikke, men en stor skjelving kom over dem, så de flyktet og skjulte seg.
8Han sa til meg: Dette vannet renner ut mot øst, går ned i ørkenen og ut i havet. Når det kommer ut i havet, blir vannet der friskt.
2Jeg sa: Hvor går du? Han svarte meg: For å måle Jerusalem, for å se hvor bredt det er, og hvor langt det er.
16Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen, talte og sa til ham som sto foran meg: Min herre, ved dette synet har min angst overveldet meg, og jeg har ikke mer kraft.
6Og kvinnen flyktet ut i ørkenen, der hun har et sted som er gjort i stand av Gud, for at hun skulle bli tatt vare på der i ett tusen to hundre og seksti dager.