5 Mosebok 23:16
Han skal få bo hos deg, midt iblant dere, på det stedet han velger i en av byene dine, der han liker det best; du skal ikke undertrykke ham.
Han skal få bo hos deg, midt iblant dere, på det stedet han velger i en av byene dine, der han liker det best; du skal ikke undertrykke ham.
Du skal ikke utlevere en slave til hans herre når han har flyktet til deg fra sin herre.
Du skal ikke utlevere en slave til hans herre når han har flyktet til deg fra sin herre.
Han skal bo hos deg, blant dere, på det stedet han velger seg i en av dine byer, der det er best for ham. Du skal ikke undertrykke ham.
Du skal ikke utlevere en slave til hans herre når han har rømt til deg for å søke tilflukt.
Han skal bo hos deg, til og med blant dere, på det stedet han selv velger innenfor en av dine porter, hvor det er best for ham. Du skal ikke undertrykke ham.
Han skal bo hos deg, selv blant dere, på det stedet han velger i en av dine porter, der han liker det best; du skal ikke undertrykke ham.
Han skal få bo hos deg, på det stedet han selv velger, innenfor en av dine porter. Du må ikke forårsake ham urett.
Du skal ikke overgi en slave til hans herre hvis han har flyktet til deg fra sin herre.
Han kan bo hos dere på det stedet han velger i en av dine byer, der det passer ham best. Du skal ikke undertrykke ham.
Han skal bo sammen med deg, midt blant dere, på det stedet han selv velger ved en av dine porter, der han trives best; du skal ikke undertrykke ham.
Han kan bo hos dere på det stedet han velger i en av dine byer, der det passer ham best. Du skal ikke undertrykke ham.
Du skal ikke overlevere en slave til hans herre, om han har flyktet til deg.
Do not hand over a slave who has escaped from his master and taken refuge with you.
Du skal ikke utlevere en slave som har rømt til deg til sin herre.
Han skal blive hos dig midt iblandt dig paa det Sted, som han udvælger sig til Gode i een af dine Porte; du skal ikke forfordele ham.
He shall dwell with thee, even among you, in that place which he shall choose in one of thy gates, where it liketh him best: thou shalt not oppress him.
Han skal bo hos deg, til og med blant dere, på det stedet som han velger i en av dine byer, der det føles best for ham; du skal ikke undertrykke ham.
He shall dwell with you, even among you, in that place which he chooses in one of your gates, where it pleases him best; you shall not oppress him.
han skal bo hos deg, midt iblant deg, på det stedet han velger innenfor dine porter, der det passer ham best. Du skal ikke undertrykke ham.
Han skal få bo hos deg, midt iblant dere, på det stedet han velger innenfor portene dine, der det er behagelig for ham; du skal ikke undertrykke ham.
Han skal bo hos deg, midt iblant dere, på det stedet han velger innenfor en av dine porter, hvor han finner det best; du skal ikke undertrykke ham.
La han bo blant dere på det stedet som han foretrekker; vær ikke harde mot ham.
Let him dwel with the, eue amonge you in what place he him selfe liketh best, in one of thi cities where it is good for him, and vexe him not.
He shall dwell with the in the place that he choseth within eny of thy gates, for his wealth, and thou shalt not vexe him.
He shall dwell with thee, euen among you, in what place he shal chuse, in one of thy cities where it liketh him best: thou shalt not vexe him.
He shall dwell with thee euen among you, in what place he hym selfe liketh best, in one of thy cities where it is good for hym, and thou shalt not vexe hym.
He shall dwell with thee, [even] among you, in that place which he shall choose in one of thy gates, where it liketh him best: thou shalt not oppress him.
he shall dwell with you, in the midst of you, in the place which he shall choose within one of your gates, where it pleases him best: you shall not oppress him.
with thee he doth dwell, in thy midst, in the place which he chooseth within one of thy gates, where it is pleasing to him; thou dost not oppress him.
he shall dwell with thee, in the midst of thee, in the place which he shall choose within one of thy gates, where it pleaseth him best: thou shalt not oppress him.
he shall dwell with thee, in the midst of thee, in the place which he shall choose within one of thy gates, where it pleaseth him best: thou shalt not oppress him.
Let him go on living among you in whatever place is most pleasing to him: do not be hard on him.
he shall dwell with you, in the midst of you, in the place which he shall choose within one of your gates, where it pleases him best: you shall not oppress him.
Indeed, he may live among you in any place he chooses, in whichever of your villages he prefers; you must not oppress him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Du skal ikke undertrykke en leiearbeider som er fattig og trengende, enten han er en av dine brødre eller en av innflytterne som er i ditt land innenfor dine porter.
15Samme dag skal du gi ham lønnen hans; la ikke solen gå ned over den. For han er fattig og setter sitt håp til den. Ellers vil han rope til Herren mot deg, og det vil være synd for deg.
15Du skal ikke utlevere til hans herre en slave som har flyktet fra sin herre og har søkt tilflukt hos deg.
33Når en fremmed bor hos dere i landet deres, skal dere ikke undertrykke ham.
34Den fremmede som bor hos dere, skal være som en innfødt blant dere, og du skal elske ham som deg selv; for dere var fremmede i landet Egypt. Jeg er Herren deres Gud.
27og levitten som er innenfor deres porter. Dere skal ikke forlate ham, for han har ingen del eller arv sammen med dere.
21Du skal ikke krenke en fremmed eller undertrykke ham, for dere var selv fremmede i Egypt.
9Du skal heller ikke undertrykke en innflytter; for dere vet hvordan en innflytter har det, siden dere var innflyttere i landet Egypt.
39Hvis din bror som bor hos deg blir fattig og må selge seg til deg, skal du ikke tvinge ham til å tjene som slave.
40Han skal være hos deg som en leiearbeider og en innflytter, og han skal tjene hos deg til jubelåret.
41Da skal han dra bort fra deg, både han og barna hans med ham, og han skal vende tilbake til sin egen familie og til sine fedres eiendom.
16Men dersom han sier til deg: Jeg vil ikke gå bort fra deg, fordi han elsker deg og ditt hus og har det godt hos deg,
17skal du ta en syl og stikke den gjennom øret hans ved døren, og han skal være din tjener for alltid. Også med din tjenestekvinne skal du gjøre det samme.
11Og du skal glede deg for Herren din Gud, du og din sønn og din datter og din tjenestegutt og din tjenestepike og levitten som er innenfor dine porter, og den fremmede og den farløse og enken som er hos dere, på det stedet Herren din Gud har valgt ut for å la sitt navn bo der.
43Du skal ikke herske over ham med hardhet, men du skal frykte din Gud.
44De slavene, både menn og kvinner, som du skal ha, skal være fra de folkeslagene som er rundt dere; av dem kan dere kjøpe mannlige og kvinnelige slaver.
45Også av barna til innflytterne som bor hos dere, kan dere kjøpe, og av familiene deres som er hos dere, som de har fått i landet deres. De skal være deres eiendom.
53Som en leiearbeider år for år skal han være hos ham, og den andre skal ikke herske med hardhet over ham foran dine øyne.
6Og hvis en levitt kommer fra en av byene dine, hvor som helst i Israel der han har oppholdt seg, og han kommer med hele hjertets lyst til stedet som Herren velger,
14Og du skal glede deg på høytiden, du og din sønn og din datter og din tjenestegutt og din tjenestepike og levitten og den fremmede og den farløse og enken som er innenfor dine porter.
14Når du selger noe til din neste, eller kjøper noe av din nestes hånd, skal dere ikke utnytte hverandre.
6dersom dere ikke undertrykker innflytteren, den farløse og enken, ikke utøser uskyldig blod på dette stedet og ikke følger andre guder til skade for dere selv,
14Du skal utruste ham rikelig fra din buskap, fra din treskeplass og fra din vinpresse; av det Herren din Gud har velsignet deg med, skal du gi ham.
4Når den som flykter til en av disse byene, stiller seg ved inngangen til byporten og legger sin sak frem for byens eldste, skal de ta ham inn i byen til seg og gi ham et sted, så han kan bo blant dem.
5Du må ikke slakte påskeslaktet i noen av dine porter som Herren din Gud gir deg.
17Dere skal derfor ikke utnytte hverandre, men du skal frykte din Gud. For jeg er Herren deres Gud.
18Men dere skal spise dem for Herren deres Guds ansikt på det stedet Herren deres Gud velger – dere og sønnene og døtrene deres, tjenerne og tjenestekvinnene, og levitten som bor i byene deres – og dere skal glede dere for Herren deres Gud i alt dere tar dere fore.
17Ingen av Israels døtre skal være tempelprostituert, og ingen av Israels sønner skal være mannlig tempelprostituert.
29så skal levitten—fordi han ikke har noen del eller arv sammen med dere—og innflytteren, den farløse og enken som er innenfor deres porter, komme og spise og bli mette. Da skal Herren deres Gud velsigne dere i alt arbeid som hendene deres gjør.
7Du skal ikke avsky en edomitt, for han er din bror. Du skal heller ikke avsky en egypter, for du var en fremmed i hans land.
23Og det skal skje at i den stammen hvor den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Gud.
16Én lov og én ordning skal gjelde for dere og for den fremmede som bor hos dere.
15Dere skal ikke gjøre urett i dom. Du skal ikke forskjellsbehandle, verken til fordel for den fattige eller den mektige. Med rettferd skal du dømme din neste.
35Hvis din bror blir fattig og ikke kan klare seg hos deg, skal du støtte ham – også om han er en fremmed eller en innflytter – så han kan leve sammen med deg.
26Dere skal derfor holde mine forskrifter og mine lover og ikke gjøre noen av disse avskyelighetene – verken en av deres egne eller en fremmed som bor hos dere.
12Og dere skal glede dere for Herren deres Gud, dere og sønnene og døtrene deres, tjenerne og tjenestekvinnene, og levitten som er i byene deres, siden han ikke har noen del eller arv sammen med dere.
12Hvis en av dine brødre, en hebreer, mann eller kvinne, blir solgt til deg og tjener deg i seks år, skal du i det sjuende året la ham eller henne gå fri fra deg.
22Dere skal ha én og samme lov, både for innflytteren og for den som er født i landet. For jeg er Herren deres Gud.
25Hvis du låner penger til noen av mitt folk som er fattig hos deg, skal du ikke være som en ågermann mot ham; du skal ikke kreve rente av ham.
2Når du kjøper en hebraisk tjener, skal han tjene i seks år; i det sjuende skal han gå ut fri uten vederlag.
7Dersom det er hos deg en fattig blant dine brødre, innenfor noen av dine porter i det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke forherde ditt hjerte og ikke lukke din hånd for din fattige bror.
6Du skal ikke fordreie retten for de fattige hos deg i deres sak.
22Ran ikke den fattige fordi han er fattig, og undertrykk ikke den vergeløse i porten.
17Du skal ikke vri retten for innflytteren eller den farløse, og du skal ikke ta en enkes klær i pant.
15da skal du sette til konge over deg den som Herren din Gud velger: en av dine brødre skal du sette til konge over deg; du må ikke sette en fremmed over deg, en som ikke er din bror.
47Hvis en innflytter eller fremmed ved din side blir rik, og din bror som bor hos ham blir fattig og selger seg til den fremmede eller innflytteren ved deg, eller til en slektsgren av den fremmedes familie,
11Så skal du glede deg over alt det gode Herren din Gud har gitt deg og din husstand, du selv, levitten og innflytteren som er hos deg.
14Du skal ikke flytte din nabos grensestein, som de fra gammel tid satte, i den arven du skal få i landet som Herren din Gud gir deg til eiendom.
6Det landet gir i sabbatsåret, skal være mat for dere – for deg og slaven din og slavekvinnen din, for leiearbeideren din og for innflytteren som bor hos deg,
49Samme lov skal gjelde for den innfødte og for den fremmede som bor blant dere.