Forkynneren 2:25
For hvem kan spise, eller hvem kan få glede av noe, mer enn jeg?
For hvem kan spise, eller hvem kan få glede av noe, mer enn jeg?
For hvem kan spise, og hvem kan ha glede, uten ham?
For hvem kan spise, og hvem kan nyte, uten ham?
For hvem kan ete, og hvem kan nyte, uten ham?
For hvem kan spise og nyte uten meg?
For hvem kan spise, eller hvem kan nyte noe mer enn jeg?
For hvem kan spise, eller hvem kan lengre mer etter slike ting?
For hvem kan spise, og hvem kan skynde seg å nyte, mer enn jeg?
For hvem kan spise eller hvem kan nyte uten ham?
For hvem kan spise, eller hvem kan nyte uten meg?
For hvem kan spise, eller hvem kan komme nærmere gleden, mer enn jeg?
For hvem kan spise, eller hvem kan nyte uten meg?
For hvem kan spise og hvem kan nyte uten meg?
For who can eat or who can enjoy life apart from Him?
For hvem kan spise, og hvem kan føle, unntatt meg?
Thi hvo kunde æde, og hvo kunde skynde sig mere (til at nyde det), end jeg?
For who can eat, or who else can hasten hereunto, more than I?
For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, utenom meg?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, mer enn jeg?
For hvem spiser og hvem føler glede mer enn jeg?
For hvem kan spise, eller hvem kan ha glede, mer enn jeg?
Hvem kan spise eller ha glede uten ham?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For who can eat, or who else can hasten hereunto, more than I?
For who maye eate, drynke, or brynge eny thige to passe without him? And why?
For who could eate, and who could haste to outward things more then I?
For who wyll eate or go more lustyly to his worke then I?
For who can eat, or who else can hasten [hereunto], more than I?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For who eateth and who hasteth out more than I?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
Who may take food or have pleasure without him?
For who can eat, or who can have enjoyment, more than I?
For no one can eat and drink or experience joy apart from him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Derfor hatet jeg livet, for det arbeid som blir gjort under solen, var vondt for meg; for alt er tomhet og et jag etter vind.
18Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde utført under solen, fordi jeg må etterlate det til den som kommer etter meg.
19Og hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med og vist meg vis i under solen. Også dette er tomhet.
20Derfor lot jeg mitt hjerte fortvile over alt arbeidet jeg hadde gjort under solen.
21For det finnes en mann som arbeider med visdom og kunnskap og dyktighet, men han må overlate det som del til en som ikke har arbeidet for det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22For hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for hjertets uro som han har strevd med under solen?
23For alle hans dager er fulle av smerte, og hans strev er plager; ja, selv om natten finner hans hjerte ikke ro. Også dette er tomhet.
24Det finnes ikke noe bedre for mennesket enn at han kan spise og drikke og la sin sjel nyte det gode i sitt arbeid. Også dette så jeg at er fra Guds hånd.
15Da priste jeg gleden, fordi mennesket ikke har noe bedre under solen enn å spise, drikke og være glad. Dette følger ham i hans strev alle hans livs dager, som Gud gir ham under solen.
16Jeg viet hjertet til å kjenne visdom og se det som skjer på jorden — ja, selv når en ikke lar øynene finne søvn verken dag eller natt.
17Da så jeg hele Guds verk: at mennesket ikke kan finne ut det som blir gjort under solen. Om et menneske enn strever med å lete etter det, finner han det ikke; ja, selv om den vise mener å kjenne det, er han ikke i stand til å finne det.
22Derfor innser jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; for det er dets del. For hvem kan føre det til å se hva som skal komme etter det?
17Alle sine dager spiser han i mørke; han har mye sorg og vrede og sykdom.
18Se, dette har jeg sett: Det er godt og rett å spise og drikke og glede seg over det gode av alt sitt arbeid som en strever med under solen alle de dager som Gud gir ham; for det er hans lodd.
19Hver den som Gud har gitt rikdom og gods, og også gitt evne til å nyte det, til å ta sin del og glede seg over sitt arbeid – dette er Guds gave.
20For han tenker ikke mye på livets dager, fordi Gud holder ham opptatt med gleden i hjertet.
9Så ble jeg stor og overgikk alle som hadde vært i Jerusalem før meg; også min visdom ble hos meg.
10Alt det mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke mitt hjerte tilbake fra noen glede. For mitt hjerte gledet seg over alt mitt arbeid, og dette var min del av alt mitt arbeid.
11Da så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og på strevet jeg hadde strevd med; og se, alt var tomhet og et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen.
12Så vendte jeg meg til å skue visdom, og galskap og dårskap. For hva kan den gjøre som kommer etter kongen? Bare det som allerede er gjort.
12Jeg vet at det ikke finnes noe bedre enn at mennesket gleder seg og gjør det gode mens det lever.
13Og at hvert menneske skal spise og drikke og glede seg over det gode i alt sitt arbeid – det er Guds gave.
26For Gud gir den som er god i hans øyne, visdom og kunnskap og glede; men synderen gir han møye med å samle og legge opp, for at det skal gis til den som er god for Gud. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
1Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede; nyt derfor nytelsen. Og se, også dette er tomhet.
2Om latter sa jeg: Den er galskap; og om glede: Hva gagner den?
3Jeg søkte i mitt hjerte å gi meg til vinen, men lot likevel mitt hjerte få kjenne visdom, og å holde fast ved dårskapen, inntil jeg kunne se hva som er godt for menneskenes barn å gjøre under himmelen alle deres levedager.
4Jeg gjorde store ting for meg: jeg bygde meg hus, jeg plantet meg vinmarker.
7Alt menneskets strev er for munnen, likevel blir begjæret ikke tilfredsstilt.
8For hva har den vise mer enn dåren? Hva gagn har den fattige, selv om han vet å ferdes blant mennesker?
9Bedre er det øynene ser, enn begjærets omflakkende jag. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
13Jeg satte meg fore, med visdom, å søke og granske alt som skjer under himmelen. Dette tunge strevet har Gud gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg har sett alle gjerningene som blir gjort under solen, og se: alt er tomhet og jag etter vind.
11Siden det finnes mange ting som øker tomheten, hva gagner det mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som kommer etter ham under solen?
2En mann som Gud har gitt rikdom, velstand og ære, så han ikke mangler noe av alt han begjærer, men Gud gir ham ikke makt til å nyte det; en fremmed får spise det. Dette er tomhet, en ond sykdom.
6Bedre er en håndfull med ro enn begge hender fulle av strev og jag etter vind.
7Så vendte jeg meg igjen og så tomhet under solen.
8Det er en som er alene, uten en annen; ja, han har verken barn eller bror. Likevel tar alt hans strev aldri slutt, og øynene hans blir ikke mette av rikdom; og han spør ikke: For hvem er det jeg strever og fratar meg selv det gode? Også dette er tomhet, ja, et tungt strev.
3Hva utbytte har mennesket av alt sitt strev under solen?
3Ja, bedre enn begge er den som ennå ikke er blitt til, som ikke har sett det onde som blir gjort under solen.
4Jeg så at alt strev og hvert dyktig arbeid fører til at en mann blir misunt av sin neste. Også dette er tomhet og jag etter vind.
15Da sa jeg i mitt hjerte: Det som skjer med dåren, skjer også med meg; hvorfor var jeg da blitt mer vis? Så sa jeg i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
9Hva vinning har den som arbeider, av det han strever med?
10Jeg har sett det strevet som Gud har gitt menneskenes barn å være opptatt med.
16Jeg sa i mitt hjerte: Se, jeg er blitt stor og har fått mer visdom enn alle som var før meg i Jerusalem. Ja, mitt hjerte har hatt rik erfaring av visdom og kunnskap.
17Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom, og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er jag etter vind.
11Når rikdommen øker, øker også de som tærer på den; hvilken nytte har eieren, annet enn at øynene hans får se på den?
7Gå av sted, spis ditt brød med glede, og drikk din vin med et glad hjerte; for Gud har nå behag i dine gjerninger.
16Det er ingen ende på alle folkeskarene, heller ikke på dem som har vært før dem; likevel skal de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.
10Alt din hånd finner å gjøre, gjør det med all din kraft; for i dødsriket, dit du går, er det verken arbeid eller plan eller kunnskap eller visdom.