Forkynneren 2:15
Da sa jeg i mitt hjerte: Det som skjer med dåren, skjer også med meg; hvorfor var jeg da blitt mer vis? Så sa jeg i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
Da sa jeg i mitt hjerte: Det som skjer med dåren, skjer også med meg; hvorfor var jeg da blitt mer vis? Så sa jeg i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
Da sa jeg i mitt hjerte: Som dårens lodd er, slik vil det også gå meg. Hvorfor har jeg da vært så vis? Og jeg sa i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
Da sa jeg i mitt hjerte: Slik dåren rammes, vil også jeg rammes. Hvorfor har jeg da vært så vis, mer enn andre? Og jeg sa i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går dåren, så går det også meg. Hvorfor har jeg da vært så vis? Og jeg sa i mitt hjerte at også dette er tomhet.
Da tenkte jeg i mitt hjerte: Som det går med dauren, slik vil det også gå meg. Hva er nytten av all min visdom? Jeg sa i mitt hjerte at også dette er tomhet.
Da sa jeg i mitt hjerte: Som det hendte med dårer, slik vil det også hende med meg; hvorfor var jeg da så meget vis? Så sa jeg i mitt hjerte, også dette er tomhet.
Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer med dårskapen, skjer det også med meg; og hvorfor skulle jeg da være klokere? Jeg sa at dette også er tomt.
Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går dårer, slik går det også meg, og hvorfor har jeg da vært så mye mer vis? Da sa jeg i mitt hjerte: Også dette er tomhet.
Så sa jeg i hjertet: Som det går tåpen, slik vil det også gå meg. Hvorfor har jeg da vært klok? Da sa jeg i hjertet: Dette er også forgjeves.
Da sa jeg i mitt hjerte: «Slik det skjer med den dumme, slik skjer det også med meg; hvorfor har jeg da vært så vis?» Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjeves.
Så sa jeg i mitt hjerte: «Som det går for den tåpe, går det også for meg – hvorfor skulle jeg da være klokere?» Derfor tenkte jeg at også dette er tomhet.
Da sa jeg i mitt hjerte: «Slik det skjer med den dumme, slik skjer det også med meg; hvorfor har jeg da vært så vis?» Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjeves.
Og jeg sa i mitt hjerte: 'Som det går dåren, så vil det også gå meg. Hvorfor skulle jeg da være mer klok?' Og jeg sa i mitt hjerte, at også dette er tomhet.
Then I said in my heart, 'What happens to the fool will also happen to me. So why have I been so very wise?' And I concluded in my heart, 'This too is meaningless.'
Så sa jeg i mitt hjerte: Som det skjer dåren, slik vil det også skje meg. Hvorfor da var jeg klok overdrevet? Da sa jeg i mitt hjerte: Dette er også forgjengelig.
Da sagde jeg i mit Hjerte: Som det hændes Daaren, saa hændes det og mig, og hvorfor haver jeg, jeg da villet være viis mere (end Andre)? da sagde jeg i mit Hjerte: Saadant er og Forfængelighed.
Then said I in my heart, As it happeneth to the fool, so it happeneth even to me; and why was I then more wise? Then I said in my heart, that this also is vanity.
Da sa jeg i mitt hjerte: Slik det skjer med dåren, slik skjer det også med meg. Hvorfor var jeg da mer vis? Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjengelig.
So I said in my heart, "As it happens to the fool, so it happens even to me. And why was I then more wise?" Then I said in my heart, "This also is vanity."
Da sa jeg i mitt hjerte: «Slik det skjer med dåren, vil det også skje med meg; og hvorfor var jeg da mer vis?» Så sa jeg i mitt hjerte at også dette er tomhet.
Jeg sa i mitt hjerte: 'Som det skjer med tåpen, så skjer det også med meg. Hvorfor er jeg da mer vis?' Og jeg snakket i mitt hjerte: Dette også er forgjeves.
Da sa jeg i mitt hjerte: Som det går med dåren, slik vil det også gå med meg; hvorfor var jeg da mer vis? Da sa jeg i mitt hjerte at også dette er forgjeves.
Så sa jeg til meg selv: Slik det skjer med den tåpelige, slik vil det skje med meg; så hvorfor har jeg vært overdreven vis? Så sa jeg til meg selv: Dette er også uten mening.
Then thought I in my mynde: Yf it happen vnto the foole as it doth vnto me, what nedeth me then to laboure eny more for wy?dome? So I confessed within my harte, that this also was but vanite.
Then I thought in mine heart, It befalleth vnto me, as it befalleth to ye foole. Why therefore doe I then labour to be more wise? And I sayd in mine heart, that this also is vanitie.
Then thought I in my mynde, yf it happen vnto the foole as it doth vnto me, what needeth me then to labour any more for wisdome? So I confessed within my heart that this also was but vanitie.
Then said I in my heart, As it happeneth to the fool, so it happeneth even to me; and why was I then more wise? Then I said in my heart, that this also [is] vanity.
Then said I in my heart, "As it happens to the fool, so will it happen even to me; and why was I then more wise?" Then said I in my heart that this also is vanity.
and I said in my heart, `As it happeneth with the fool, it happeneth also with me, and why am I then more wise?' And I spake in my heart, that also this `is' vanity:
Then said I in my heart, As it happeneth to the fool, so will it happen even to me; and why was I then more wise? Then said I in my heart, that this also is vanity.
Then said I in my heart, As it happeneth to the fool, so will it happen even to me; and why was I then more wise? Then said I in my heart, that this also is vanity.
Then said I in my heart: As it comes to the foolish man, so will it come to me; so why have I been wise overmuch? Then I said in my heart: This again is to no purpose.
Then I said in my heart, "As it happens to the fool, so will it happen even to me; and why was I then more wise?" Then I said in my heart that this also is vanity.
So I thought to myself,“The fate of the fool will happen even to me! Then what did I gain by becoming so excessively wise?” So I lamented to myself,“The benefits of wisdom are ultimately meaningless!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Så ble jeg stor og overgikk alle som hadde vært i Jerusalem før meg; også min visdom ble hos meg.
10Alt det mine øyne ønsket, nektet jeg dem ikke; jeg holdt ikke mitt hjerte tilbake fra noen glede. For mitt hjerte gledet seg over alt mitt arbeid, og dette var min del av alt mitt arbeid.
11Da så jeg på alle verkene som mine hender hadde gjort, og på strevet jeg hadde strevd med; og se, alt var tomhet og et jag etter vind, og det var ingen vinning under solen.
12Så vendte jeg meg til å skue visdom, og galskap og dårskap. For hva kan den gjøre som kommer etter kongen? Bare det som allerede er gjort.
13Da så jeg at visdom er bedre enn dårskap, likesom lys er bedre enn mørke.
14Den vises øyne er i hans hode, men dåren vandrer i mørke. Og jeg merket også at én og samme hendelse rammer dem alle.
16For minnet om den vise er ikke mer varig enn minnet om dåren, for i de kommende dager skal alt som nå er, bli glemt. Hvordan dør den vise? Som dåren.
17Derfor hatet jeg livet, for det arbeid som blir gjort under solen, var vondt for meg; for alt er tomhet og et jag etter vind.
18Ja, jeg hatet alt mitt arbeid som jeg hadde utført under solen, fordi jeg må etterlate det til den som kommer etter meg.
19Og hvem vet om han vil være vis eller en dåre? Likevel skal han råde over alt mitt arbeid som jeg har strevd med og vist meg vis i under solen. Også dette er tomhet.
20Derfor lot jeg mitt hjerte fortvile over alt arbeidet jeg hadde gjort under solen.
21For det finnes en mann som arbeider med visdom og kunnskap og dyktighet, men han må overlate det som del til en som ikke har arbeidet for det. Også dette er tomhet og et stort onde.
22For hva har mennesket igjen for alt sitt arbeid og for hjertets uro som han har strevd med under solen?
16Jeg sa i mitt hjerte: Se, jeg er blitt stor og har fått mer visdom enn alle som var før meg i Jerusalem. Ja, mitt hjerte har hatt rik erfaring av visdom og kunnskap.
17Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne visdom, og til å kjenne galskap og dårskap. Jeg skjønte at også dette er jag etter vind.
18For der det er mye visdom, er det også mye sorg, og den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
1Jeg sa i mitt hjerte: Kom nå, jeg vil prøve deg med glede; nyt derfor nytelsen. Og se, også dette er tomhet.
2Om latter sa jeg: Den er galskap; og om glede: Hva gagner den?
3Jeg søkte i mitt hjerte å gi meg til vinen, men lot likevel mitt hjerte få kjenne visdom, og å holde fast ved dårskapen, inntil jeg kunne se hva som er godt for menneskenes barn å gjøre under himmelen alle deres levedager.
4Jeg gjorde store ting for meg: jeg bygde meg hus, jeg plantet meg vinmarker.
13Jeg satte meg fore, med visdom, å søke og granske alt som skjer under himmelen. Dette tunge strevet har Gud gitt menneskenes barn å plage seg med.
14Jeg har sett alle gjerningene som blir gjort under solen, og se: alt er tomhet og jag etter vind.
8For hva har den vise mer enn dåren? Hva gagn har den fattige, selv om han vet å ferdes blant mennesker?
9Bedre er det øynene ser, enn begjærets omflakkende jag. Også dette er tomhet og et jag etter vind.
25Jeg vendte mitt hjerte til å kjenne, granske og søke visdom og tingenes sammenheng, og til å kjenne dårskapens ondskap, ja, tåpelighet og vanvidd.
18Jeg sa i mitt hjerte om menneskenes lodd: Gud vil prøve dem og vise dem, så de ser at de i seg selv er som dyr.
19For det som hender menneskenes barn, hender også dyrene; én og samme hendelse rammer dem. Som den ene dør, slik dør den andre; ja, de har alle samme ånde. Derfor har mennesket ingen forrang framfor dyret, for alt er tomhet.
8Tomhet, bare tomhet, sier forkynneren; alt er tomhet.
2Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren, tomhet og atter tomhet; alt er tomhet.
3Hva utbytte har mennesket av alt sitt strev under solen?
13Også denne visdommen har jeg sett under solen, og den virket stor for meg:
14Det er en tomhet som skjer på jorden: at rettferdige får den skjebnen som de ugudelige fortjener, og ugudelige får den skjebnen som de rettferdige fortjener. Jeg sa: Også dette er tomhet.
7Så vendte jeg meg igjen og så tomhet under solen.
11Siden det finnes mange ting som øker tomheten, hva gagner det mennesket?
12For hvem vet hva som er godt for mennesket i dette livet, alle dagene av hans tomme liv som han tilbringer som en skygge? For hvem kan fortelle et menneske hva som kommer etter ham under solen?
3Ja, også når en dåre går langs veien, svikter visdommen ham, og han lar alle forstå at han er en dåre.
16Jeg viet hjertet til å kjenne visdom og se det som skjer på jorden — ja, selv når en ikke lar øynene finne søvn verken dag eller natt.
17Da så jeg hele Guds verk: at mennesket ikke kan finne ut det som blir gjort under solen. Om et menneske enn strever med å lete etter det, finner han det ikke; ja, selv om den vise mener å kjenne det, er han ikke i stand til å finne det.
25For hvem kan spise, eller hvem kan få glede av noe, mer enn jeg?
3Dette er et onde blant alt som blir gjort under solen: at én og samme hendelse rammer alle. Ja, også menneskenes hjerter er fulle av ondt, og dårskap er i deres hjerte mens de lever; deretter går de til de døde.
9Alt dette har jeg sett, og jeg la meg på hjertet alt arbeid som blir gjort under solen: Det finnes en tid da én mann hersker over en annen til sin egen skade.
10Jeg så også de ugudelige bli begravet; de hadde gått til og fra det hellige stedet, men i byen der de hadde gjort dette, ble de glemt. Også dette er tomhet.
4Den vises hjerte er i sørgehuset, men dårers hjerte er i gledehuset.
23Alt dette har jeg prøvd med visdom. Jeg sa: Jeg vil være vis, men det var langt borte fra meg.
15Alt har jeg sett i mine dager av tomhet: Det finnes en rettferdig som går til grunne i sin rettferdighet, og en ugudelig som forlenger sitt liv i sin ondskap.
1Alt dette la jeg meg på hjertet for å gjøre det klart: at de rettferdige og de vise og deres gjerninger er i Guds hånd. Ingen vet hva som ligger foran – om det blir kjærlighet eller hat.
22Derfor innser jeg at det ikke er noe bedre enn at mennesket gleder seg over sine gjerninger; for det er dets del. For hvem kan føre det til å se hva som skal komme etter det?
4Jeg så at alt strev og hvert dyktig arbeid fører til at en mann blir misunt av sin neste. Også dette er tomhet og jag etter vind.
16Det er ingen ende på alle folkeskarene, heller ikke på dem som har vært før dem; likevel skal de som kommer etter, ikke glede seg over ham. Sannelig, også dette er tomhet og jag etter vind.
6For som knitringen av torner under gryten, slik er dårens latter; også dette er tomhet.